Diskusjon:Mariusgenser

Det finnes to ulike teorier om hvem som skapte mønsteret. Disse er utførlig forklart i artikkelen fra Det Nye. Det hersker strid om hvilken teori som er riktig.

Noen har tatt bort den ene teorien fra Wikipedia-artikkelen. Dette strider mot Wikipedias retningslinjer for nøytralitet. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Joreberg (diskusjon · bidrag) 14. sep 2011 kl. 16:54 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Det ser ut til at DYWIKI, Unn Søiland Dales datter, er av mening at Bitten Eriksen (se disse endringene og fjerning av kildebelegging) ikke har noe med genseren å gjøre, mens Unn Søiland Dale har alt. Ikke et godt utgangspunkt for å kunne redigere nøytralt. 2.150.33.76 3. jun 2012 kl. 22:07 (CEST)

Hvis du kan være brydd med å lese mitt uimotsagte innlegg, to helsider i Dagens Næringsliv, året etter den artikkelen du henviser til i D2, så vil du se sammnehenegen mellom Unn Søilands Mariusgenser og Bitten Eriksens CORTINA II, fra etter 1956, som senere ble kalt Mariusgenseren og solgt som det fra Eriksens forretning fra 1960. Dette er dokumenterbart, Dagens Nærinmgsliv lot meg komme tilorde for å slippe en PFU sak på den omronnelige arikkelen i D2. I min artikkel, altså den siste som står uten at noen har motdokumentert noe etter det, der kom alle fotoene av disse genserne, 7 foto, slik at man selv kan se at det ikke er Unn Søiland som kopierer noen, men faktisk ble kopiert ! Når det da linkes til D2 artikkelen primært, så må det også linkes til mitt svar,- ellers er dette i hvertfall ikke "nøytralt" fra deres side i Wikipedia.Mitt svar forklarer det hele, og er siden aldri blitt mot-dokumentert. Det at jeg er Unn Søilands datter, og i dag dessuten eier disse rettighetene og defor jobber med dette og idag har 14 Royaltyavtaler på base av mønsteret, gjør det at jeg ikke skal sees på som nøytral i forhold til fakta om mønsteret? Hva er dette for noe ? --DYWIKI (diskusjon) 3. jun 2012 kl. 23:01 (CEST) DYWIKI

Du er naturligvis ikke nøytral når du er midt oppi det, men det betyr ikke at du ikke kan komme med konstruktive bidrag her. Denne konflikten er imidlertid en del av historien og det blir feil å skyve den under teppet slik du har gjort. Men det må gjerne forklares mer og utdypes mer. Jeg fant frem til innlegget ditt i DN her. Et debattinnlegg har selvsagt ikke den samme verdien som kilde som et journalistisk arbeid, men det er ingenting i veien for å ha med noen av synspunktene som blir presentert. Vi andre kan korrigere deg om du går for langt i å presentere ditt syn på saken :) – Danmichaelo (δ) 3. jun 2012 kl. 23:42 (CEST)

Hvorvidt du, DYWIKI, er nøytral eller ikke, skal jeg ikke si noe om, men du er i alle fall ærlig på at du har partsinteresser i saken. Det er vel ikke helt presist å si at ditt innlegg i DN er «uimotsagt», ettersom seks medlemmer av familien Eriksen har et kort innlegg i DN 14.12.09, hvor de riktignok ikke fremfører mange argumenter, men sier at de er uenige i din fremstilling. DYWIKIs tidligere redigeringer i denne saken har etter min mening ikke vært helt gode, fordi hun har fjernet tekst og kilder uten å kommentere det på diskusjonssiden eller i redigeringsforklaringer. At saken nå blir diskutert her, med en tydelig presentasjon av posisjon og egne interesser fra DYWIKIs side, er et positivt skritt i riktig retning.

I denne saken tror jeg at det riktigste vil være at artikkelen gir en kildebasert, dokumentert fremstilling av begge teoriene om opphavet. Da får leseren se begge versjoner, og gjøre seg opp sin egen mening. Jeg tror ikke at Wikipedia kan påta seg jobben med å velge en av versjonene som den sanne. Mvh M Haugen (diskusjon) 3. jun 2012 kl. 23:54 (CEST)

Jeg beklager hvis jeg har ført diskusjoner inne på siden til noen av de som har rettet i artikkelene. Poenger er at feilinformasjonen har ligget inne på flere sider; Marius Eriksen, Stein Eriksen, Bitten Eriksen, Mariusgenser og Unn Søiland Dale. ligger inne på Helt enig i at denne siden er det riktigste. Jeg er ingen Wikipadia programmerer, jeg har prøvet å lære meg dette, for å komme usannhetene til livs. Jeg er selvsagt ikke nøytral i den forstand, at jeg ikke er involvert i dette, da jeg sitter på rettighetene til dette mønsterte, som er beskyttet av opphavsrett og markedsføringsloven, jeg sitter på arkivene til Unn Søiland. Dette gjør meg ikke til en som skal stoles mindre på, enn enn de seks medlemmene av Eriksenfamilien som undertegnet sitt siste svar i 2009 etter mitt innlegg, der de ikke kom med noe nytt, annet enn at "de visste" og henviste til bildet av genseren på bildet av Marius fra 1945. For alle som kan se forskjell på mønstere, ser man at den genseren fra 1945 har andre utvalg av Setesdalsborder, og således ikke er det samme mønsteret som min mor laget til filmen Troll i Ord, og solgte som oppskrift til Sandnesgarn i 1954. Eriksen bildet fra 1945, og bildet av Dalegarns CORTINA II , er ikke med i D2 sin første artikkel i 2008. De dokumenterer at mor var først med sitt mønster. Begge fotoene er med i mitt tilsvar i DN i 2009. Derfor finner jeg det helt utrolig at det er D2 sin eldste artikkel fra 2008 som det hele tiden linker inn som første prioritet i WIKIartikklene , framfor å i hvertfall også linke til mitt svar i 2009, der er begge de bildene som oppklarer det hele, med. Det er den yngste artikkelen, i sakelighetens navn. De seks Eriksen-underskriftene mandagen etter, kom IKKE med noen mot-dokumentasjon. De bare henviser til Eriksenfotoet fotoet fra 1945 og sier de "vet" og at de ikke vil gå mere inn på dette, fordi de det gjelder er døde... Det mener jeg de burde tenkt på, dengang de framsatte disse påstandene i D2 i 2008, for full kraft. De det gjelder var døde dengangen også. Jeg fikk ikke lese Eriksens påstander før artikkelen sto på trykk i 2008. Det var grunnen til at de lot meg komme tilorde i 2009. Det tok meg et helt år, og jeg måtte true med PFU sak, før jeg slapp til. Dere som jobber med WIKIpedia, vet også at Ol i Cortina var i 1956, og at filmen Troll i Ord kom i 1954. Kan dere ikke være greie å studere de fotoene jeg refererer til, som ikke var med i den første D2 artikkelen ? Da ser dere dette. Dessuten burde vel SNL sine fag-redigerte artikkler,og utdypningsartikkler, linkes inn hver gang Mariusmønsteret er nevnt på Wikipdeia. Jeg har prøvet, men det blir fjernet her , mer enn en gang. Jeg har også problemer med å få til forskjellen på referanser og tillegslitteratur. SNL burde vel stå som referanse ?? Og, jeg har problemer med å få lastet inn foto av den originale håndstrikkeoppskriften fra 1954, der det står trykket på "Marius-gensern".- og foto fra filmen Troll i Ord med Henki Kolstad og MariusEriksen i genserne.- Og evnt foto av Kong Harald som jogger i 1960, med "CORTINA II" som Eriksenfamilien selv kallete Mariusgenser da de solgte den på Slemdal. Det betyr da at Eriksenfamilien selv har dokumentert at "Cortina II" er "Mariusgenseren". Det er drøyt å påstå at 1956 kommer før 1954. Da SNL fikk dette dokumentert i september 2011 , rette de opp det som tidleigere sto under Stein og Marius Eriksen. Hvis det skal henvises til denne påstanden fra Eriksen familein, så gjerne for meg, men det bør da stå et det ikke dokumentert, og det kan jo gjerne stå at "CORTINA II" som de selv kallte "Marius-sweater" i merkelappen inni de ferdigstrikkede genserne fra Slemdalbutikken, ble den vanlige genseren på Slemdal på Oslo vest, og bidro til å gjøre Mariusmønsteret til stor mote, også på Slemdal. Det er også den Beate Eriksen er fotografert i i D2 i 2008.--DYWIKI (diskusjon) 10. jun 2012 kl. 12:01 (CEST)

Her var det litt mye, så jeg kan bare ta tak i enkelte punkter. Først så må jeg nesten minne om at Wikipedia er et sekundærkildeleksikon, og et slikt leksikon blir (dessverre?) ikke bedre enn kildene det bygger på. Om det tilgjengelige kildematerialet er dårlig og kanskje til og med misvisende så er det lite vi kan gjøre med det. I dette tilfellet kan det jo virke som hovedproblemet er mangel på gode kilder. Annemor Sundbøs Kvardagsstrikk burde være en god kilde, men der står det at Cortina bygger på Marius II, og det står også at Bitten Eriksen strikket Mariusgenseren til sønnene sine når de var små. SNL har ingen artikkel om Mariusmønsteret såvidt jeg ser. Er det artikkel om Unn Søiland Dale eller en annen artikkel du prøver å legge inn som referanse? Ift. å laste opp foto gjør du det her. Hvis du ikke finner ut av de ulike valgene kan du sende de til meg på epost, eller kanskje Ulf kan vise deg hvordan du gjør det? – Danmichaelo (δ) 10. jun 2012 kl. 15:14 (CEST)

Se også

Av underlige årsaker føres mye av den diskusjonen som skulle ha foregått her, på Brukerdiskusjon:Orland#Mariusgenser. Mvh --M Haugen (diskusjon) 9. jun 2012 kl. 23:33 (CEST)

Det er ikke underligere enn at jeg prøver å dokumentere inne på sidene til alle de som er inne å retter i det jeg skriver, og helt opplagt ikke har lest alle tidligere diskusjoner inne på de forskjellige 4 sidene, som nevnt ført i innlegget over her.--DYWIKI (diskusjon) 10. jun 2012 kl. 12:01 (CEST)

- og det er å lage bråk over større felter enn temaet behøver. På WP er mange vel vant med å håndtere copyright-spørsmål, siden det er en stadig kilde til sletting av bilder, bl.a. Man er også vant med håndtering av kilder og hvordan slike kan vurderes. Din bruk av kilder og egne resonnementer er blitt satt spørsmål ved (Jada, jeg har lest det meste du har framført) som delvis egne resonnementer, noe som ikke aksepteres i leksikal sammenheng.

Du har brukt masse energi - og andres på en side av ditt prosjekt som ikke kan føre fram slik du vil ha det. Noe mangler tydeligvis. --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. jun 2012 kl. 12:22 (CEST)

Hei igjen, beklager hvis dette tar andres energi, ikke min mening, men dette er såpass alvorlig, at jeg ikke kan la det være grunn til ikke å gjøre så godt jeg kan, og prøve å rette opp det jeg kan dokumentere, og å fjerne det andre ikke kan dokumentere. Nå er det stort sette riktig det som står, bortsett fra at hvis du/dere ser nederst på siden, der det står at Bitten Eriksen i 1945 laget den første Mariusgenseren i 1945. Den genseren er avbildet på en ung Marius Eriksen( det runde bilde), da han kom hjem fra krigen i 45. Du kan med egne øyne i mitt innlegg i 2009 i DN, se at dette er et annet utvalg av setesdalsborder ( som slike strikkeborder heter) og at dette ikke er samme gensermønster som den genseren som Unn Søiland laget og som er blitt den genseren som idag er den kjendte og omtalte, og som ble solgt til Sandnes Garn og grunnlaget for det som omtales som et norsk ikon. Det er et annet genserdesign. Se med egne øyne. Om Eriksen selv kalte dette for Mariusgenser, så har det ikke effekt for den genseren som denne wiki siden handler om. Varianten fra 45 ble aldri solgt som mønster,, aldri produsert og aldri den kjendte varianten. I design av strikkemønstere gjelder det regler for hva som kan kalle kopiering.- derfor er det grunnløse påstander, at dette grumset skal få bli stående. Og da er dette ikke relevante påstander å la stå på denne siden.

Ser dere ikke dette ved selvsyn? Husk at dette bildet var IKKE med i D2 artikkelen fra 2008 som det linkes til ! da hadde hele artikkelen punktert på sin urimelighet.Det var derfor jeg fikk inn mitt innlegg i 2009, da jeg truet med PFU sak for D2 sine udokumenterte påstander. Så hva mener du jeg da bør gjøre for at dette ikke skal bli stående? Mvh --DYWIKI (diskusjon) 21. jun 2012 kl. 21:12 (CEST)

Det begynner i hvertfall å ligne mere på en leksikonartikkel, selv om der fortsatt er ting å flytte på og tildels fjernes som dobbelt opp. Så lenge der ikke har falt noen dom, tror jeg nok at en må registrere at der er uenighet, og at den bør forbli nevnt. Billedmaterialet (en genser) gir ikke holdepunkter for selvsyn. (Evt utlegg av begge vil bli en form for argumentasjon som ikke hører hjemme i et leksikon, vil jeg mene.)

Belæring om rettsforhold er jeg usikker på om er innenfor eller utenfor leksikalitet: Det blir så lett egen mening og fortolkning - selv om mye av anførslene er informative nok, bortsett fra formen. --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. jun 2012 kl. 22:40 (CEST)

Strukturering av artikkel

Jeg har hatt et møte med hun som i dag har rettighetene til mønsteret og forsøkte å forklare hvordan Wikipedia fungerer og hvordan artikkelen kan forbedres, jeg tok spesielt opp at vi baserer våre artikler på gode kilder (seriøse aviser, tidsskrifter, bøker osv).

Jeg skal se mer over den i løpet av dagen, men så raskt at det var et avsnitt i ingressen som bør ha en egen seksjon og har flyttet det ned under en egen overskrift. Med litt felles innsats så bør vi få en artikkel som er balansert så vi kan få begravd stridsøkser og deretter forhåpentligvis få den oversatt til engelsk. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. jun 2012 kl. 11:22 (CEST)

Takk for at det ble lagt inn spørsmål om referanse til påstandene om at mønstert ble utviklet i 1945. Eneste referanse jeg vet om, er fotoet av Eriksen fra 1948 i Annemor Sundbøes bok, som jeg også viser i mitt svar i DN i 2009, som viser at dette IKKE er samme mønster som Mariusgenseren. Det er hele poenget.Eriskens påstår selv at dette fotoet viser utgaven fru Eriskens laget i 45, og det viser nettop det motsatte, nevmlig at det er ikke samme mønster. Ved å studere fotoene, ser man at dette ikke er samme mønsterborder, og således er påstandene grunnløse. Når dette nå er dokumentert, mener jeg det ikke hører hjemme her på Wikipedia som påstand. Hva kan man gjøre for å rydde opp i dette ?- slik at man kan fjerne objektivitetes symbolet? Skal jeg prøve å linke til disse fotoene inn i teksten, for å vise at det ikke er samme genser? Det blir jo litt pussig?? Jeg imøteser med takknemlighet forslag til hva som kan få denne artikkelen nøytral og dokumenterbar, slik at objektivitetestegnet kan fjernes etterpå ? Mvh--DYWIKI (diskusjon) 7. jul 2012 kl. 14:50 (CEST)

Om jeg forstår DYWIKI så står striden om tolkningen av bildet og DYWIKI mener det bildet klart viser at det ikke er hold i tolkningen som «den andre parten» har. Vårt problem her er imidlertid at vi vanskelig kan gå inn og tolke slikt. Slik jeg ser det så kan vi kun legge en slik påstand «mønsteret utviklet i 1945» vekk om vi har en helt klar kilde på det.

For ordens skyld - jeg er kun en bidragsyter, på linje med andre, så det kan være andre syn på dette, det kan også være at jeg ikke har full forståelse av saken, så fint om andre også gir sitt syn på dette. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. jul 2012 kl. 15:52 (CEST)

(Dette er kanskje litt på siden av saken og en detalj i det store bildet, men likevel: Det er interessant hvor mye oppstyr, personlig engasjement og bitter konflikt det tydeligvis har vært, og kanskje fortsatt er, rundt et kommersielt åndsprodukt som dette. Kanskje artikkelen skulle inneholde en kort setning som nevner denne uenigheten? Jeg opplever at striden i seg selv har blitt en viktig del av bakgrunnshistorien til og forståelsen av dette kulturproduktet. Det kunne for eksempel ganske nøytralt stå «Det har vært en viss uenighet om opphavet og rettighetene til strikkemønsteret.» Dermed vil leserne lettere forstå at noen fortsatt kanskje kan betvile objektiviten selv om alle detaljer faktisk kan være korrekte nå. Eller kanskje det bare forvirrer ytterligere og irriterer partene i saken? -- Wolfmann (diskusjon) 7. jul 2012 kl. 16:28 (CEST))

Ja, det bør fremgå av artikkelen at det har vært og er (?) strid rundt dette. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 7. jul 2012 kl. 16:36 (CEST)

Det er helt greit at det står at det har vært fremsatt påstander, det er jo ingen tvil om at det i seg selv er korrekt, men påstandene er aldri dokumentert. Verken i den første D2 artikkelen i 2008 eller noe annet sted. Det er kun muntlige påstander. Fotoene som er fremlagt for å dokumentere påstandene, viser at det ikke er samme mønster. Det i seg selv var grunnen til at D2 mente de hadde laget en nøytral artikkel, da folk som studerte fotoene selv ville se dette tydelig. Jeg mente i motsetning til journalisten, at hun hadde formulert seg slik at det hang igjen et inntrykk etter artikkelen at dette var et åpent spørsmål. Det var på det grunnleg jeg fikk inn mitt innlegg i DN ett år etterpå, i 2009, som det ligger lenke til. Når dere på Wikipedia da ønsker at dette nevnes, så er det greit, men da bør det jo bli helt korrekt. Da foreslår jeg at det kan stå følgende; " Bitten Eriksen, mor til Stein og Marius Eriksen har fremsatt påstander om at hun utviklet mønsteret allerede i 1945, men det er aldri blitt dokumentert". Eller at det blir stående slik som nå,- at det "trenger referanse". Kan dette være en vei å gå ? Mvh--DYWIKI (diskusjon) 8. jul 2012 kl. 17:19 (CEST)

Ja, det er kanskje en ok løsning? Forresten: «Dere på wikipedia» er «vi på wikipedia», altså du også. Dette er en dugnad der vi hjelper hverandre ;-) -- Wolfmann (diskusjon) 8. jul 2012 kl. 17:36 (CEST)

Jeg sier gjerne "vi på Wikipedia" jeg, men iom at dere ikke synes en som meg, som er part i en sak, ikke kan tiltroes å være nøytral, så opplever jeg at det blir oppfattet feil når jeg går inn og endrer det jeg faktisk kan dokumentere. Da er det bedre om dere som er nøytrale, gjør det? Hvis ikke, kan det stå som det står, - så får vi se da, om det kommer en etterlyst referanse som dokumenterer det som hittil ikke er dokumentert. Hva er best? Mvh --DYWIKI (diskusjon) 8. jul 2012 kl. 18:11 (CEST)

Kan Wolfmann være snill å ta vekk det bildet han feilaktig har lagt inn den 25.juli? Det er et bilde av Stein Eriksen fra ca 1960, og det er ikke Mariusmønsteret, men en variant av mønsteret "Cortina", som ble laget året etter OL i Cortina i 1956, to år etter Mariusmønsteret! Man ser jo ved selvsyn at det er annerledes border ! Jeg fikk ikke opp varselet om at dette var blitt gjort, desverre. Fortsår ikke helt hvorfor jeg ikke får varsler? Hvis det legges inn et historisk bilde, så bør det heller legges inn foto av Marius Eriksen på forsiden av STrikkeoppskriften til Sandnes Garn, med Mariusgenseren. Jeg klarer ikke legge inn foto her, så kan jeg sende det på mail til Wolfmann?-, så kan kanskje Wolfmann ordne opp i dette ? Hvis nåværende bilde bilde blir stående lenge, så bidrar det bare til ytterligere forvirring om dette mønsteret. Håper dette lar seg ordne snarlig ! Mvh--DYWIKI (diskusjon) 1. aug 2012 kl. 17:27 (CEST) Her er linken til bildene av Originale Mariusmønster. http://www.lillunn.no/default.pl?showPage=181 Bildet av strikkemønstert, et av de to første bildene, er det ekte og riktige MARIUSmønsteret fra 1953. Det som ligger inne nå av Stein Eriksen , er ikke Mariusmønstert, det er CORTINA fra 1956-57, etter OL i Cortina. Dette bør rettes umiddelbart, det er en stor feil ! Vennlig hilsen --DYWIKI (diskusjon) 1. aug 2012 kl. 18:02 (CEST)

Fint du sier ifra hvis du ikke vil skrive sjøl. Håper mitt nye forsøk er riktigere? ;-) -- Wolfmann (diskusjon) 1. aug 2012 kl. 20:47 (CEST)

Til DYWIKI om varsler. Du får ikke tilsendt varsler om endringer på artikkelen, om det er hva du mener? Det du kan se av endringer i artikler du følger og har lagt til overvåkingslisten din ser du med uthevet skrift når du er pålogget. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 1. aug 2012 kl. 21:06 (CEST)

Forresten: Jeg valgte å beholde Stein Eriksen-fotografiet etter at jeg rettet opp teksten under. Det enkleste er selvsagt å fjerne bildet, men jeg synes det er en passende illustrasjon: mønsteret likner veldig for de fleste av oss som ikke er personlig berørt (et mønster jeg antar er Unn Søiland Dales?), og det forteller at det er flere tilsvarende klesplagg som den klassiske mariusgenseren. Jeg synes også det er interessant å vise at «skisjarmør og strikkegenser med tradisjonsmønster over bryst og skuldre» var et utbredt motefenomen i Norge for seksti år siden. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å laste opp bilder til wikimedia commons nå. Men bare slett bildet fra artikkelen dersom det forvirrer. Ok? Wolfmann (diskusjon) 1. aug 2012 kl. 21:22 (CEST)

Det ble da veldig feil. Min mor Unn Søiland designet MARIUS mønsteret i 1953, lansert i filmen Troll i ord i 1954, og solgt til Sandnesgarn som strikkeoppskrift samme år. Vinetrolympiaden i Cortina var to år senere i 1956. Da laget Bitten Eriksen ( mor til Marius og STein Eriksen) denne varianten som kalles CORTINA,og ble solgt av Dalefabrikker som strikkeoppskrift etter 1956 og STein Eriksen er her fotografert i Cortina i 1960. Ingen tvil om at den ligner, den beveger seg i kopieringsområdet, men er ikke ren kopi. Men, det blir da helt feil å vise dette bildet, med feil mønster og feil navn,designet flere år etter Mariusgenseren,.- som illustrasjonsbilde under Mariusgenseren. Jeg har originalbildet fra 1954 med Marius Eriksen på originale strikkeoppskriften, der det også står trykket "Mariusgenser" på oppskriften. Jeg klarer desverre ikke laste opp foto her på Wikipedia, har prøvet, men får det ikke til.

I tillegg er det her nå feil tekstet under bildet av STein Eriksen, da Unn Søiland ikke laget Cortina. Dette bidrar til full forvirring, og må endres. Kan noen være hjelpsomme og rette i disse feilene? Mvh--DYWIKI (diskusjon) 4. aug 2012 kl. 11:37 (CEST)

Bare slett dette sjøl, vel? ;-) Wolfmann (diskusjon) 4. aug 2012 kl. 13:22 (CEST)

Sånn. Så var det feilaktige designernavnet fjerna fra bildeteksten. Kan forsåvidt slette Cortina-bildet helt, men jeg synes «mariusgenser» representerer en motetrend og et kulturfenomen som var betydningsfullt utover bare dette ene mariusmønsteret. Ja, mariusgenseren har vel for mange blitt et slags degenerert varemerke, altså et opprinnelig egennavn som på grunn av dominansen og populariteten har blitt tatt i bruk som det generelle fellesnavnet for liknende produkter? Derfor synes jeg en kort fotokommentar om liknende strikkegensere som var populære i forrige århundre, hører hjemme her. Men jeg forstår at dette er følsomt for rettighetshavere. Kanskje du kan legge til i innledningen, hvis det virkelig er sånn, at «mariusgenseren ble svært populær og inspirerte til flere liknende, kommersielle strikkemønstre.» Eller representererte mariusgenseren egentlig ikke noe virkelig nytt og originalt, men bare var tidligst ute i en trend i datida? ;-) Wolfmann (diskusjon) 4. aug 2012 kl. 13:34 (CEST)

Synes du uyytrykker deg noe underlig, Wolfmann ? Hvis noen starter en trend, så regens det som interessant og viktig i design-verden. Unn Søiland var den første, som i 1954 startet og designet og solgte dette Marius-mønsteret, som senere er blitt solgt i 5 mill ex, ifølge Sandnes Garn sine egne registreringer. Cortina til OL, og denne varianten på Stein Eriksen som var solgt som strikkeoppskrift fra konkurrenten DaleGarn noen år etterpå, ligner ja, men det er jo da ingen tvil om at den som kommer først, starter en trend? FIlmen Troll i Ord,der genseren ble lansert, var med å gjøre dette til en trend. Når da denne Wikipedia-siden er en side for å dokumentere MARIUS genseren, så er det vel det riktigste å dokumentere nettop den, og ikke alt det andre som kan forveksles med dette, og som beviselig er designet senere?

Dalegarn selger fortsatt Cortina mønsteret, så det har ikke så mye å gjøre inne på Marius--DYWIKI (diskusjon) 4. aug 2012 kl. 13:56 (CEST)genseren side? I hvertfall ikke , hvis ikke selve det originale Mariusmønsteret blir lagt inn også? Jeg legger gjerne inn origial fotoet, men jeg gjentar, at jeg ikke vet hvordan men legger foto inn på Wikipedia. Kan noen hjelpe meg med dette?? Mvh --DYWIKI (diskusjon) 4. aug 2012 kl. 13:56 (CEST)

Ok. Klarer ikke gjøre meg forstått. Sletter bildet.Wolfmann (diskusjon) 4. aug 2012 kl. 14:01 (CEST)

Jeg klarer ikke legge inn foto, desverre. Jeg kan sende på mail, det originale Strikkeoppskriften til Mariusmønsteret, fra SandnesGarn,-med fotoe av Marius Eriksen på forsiden,- som er solgt i 5 mill ex.siden 1964 Det ville sikkert vært fint og riktig å ha her på Wikipedias side for Mariusgenseren ? Hvem kan legge dette fotoet inn ? Send mail til mail@lillunn.no, så sender jeg det som vedlegg til den av dere på Wikipedia som kan legge det inn. Mvh--DYWIKI (diskusjon) 4. aug 2012 kl. 14:21 (CEST)

Jeg tilbød meg faktisk å hjelpe i fjor, men tilbudet står fremdeles ved like. Det forutsetter selvsagt at bildet kan frigis av rettighetshaver. – Danmichaelo (δ) 4. aug 2012 kl. 18:58 (CEST)

Hva er leksikalsk, og hva er ikke?

Nå har jeg pløyd meg gjennom hele diskusjonen, og registrerer at det er litt manglende forståelse av hva som er leksikalsk her.

- Beskrivelse av mønsteret er leksikalsk
- Beskrivelser av kultur og bruk er leksikalsk
- Å sette mønsteret inn i en tradisjon av tilsvarende mønstre er leksikalsk
- Beskrivelse og rettighetsforholdene er leksikalsk
- Beskrivelser og rettighetstriden er leksikalsk
- Beskrivelser av de forskjellige opphavshistoriene er leksikalsk

- Bedømme hvilke av opphavshistoriene som er sanne er ikke leksikalsk
- Angi bare en historie til fordel for en annen strider mot Wikipedias prinsipper.

Jeg forstår at DYWIKI har sterke meninger både om hva som er den virkelige genseren og om hvilken opphavshistorie som er den riktige og hva som ikke bør stå skrevet. Det betyr ikke at Wikipedia på noen måte skal la seg diktere om hva som er riktig å ha med og ikke. Striden om opphavet til et såpass populært plagg er i seg selv uvanlig og derved leksikalsk, og artikkelen bør reflektere dette. Petter Bøckman (diskusjon) 26. jan. 2015 kl. 21:51 (CET)

Jeg har nå måttet rette i artikkelen om Mariusgenser, igjen, da det nå nylig var kommet inn masse udokumente feil. Jeg har siden forrige runde rundet dette tema ( snart 2 år siden) , skrevet 2 bøker om mønsteret MARIUS STRIKKEBOK og MARIUS INSPIRASJON med full dokumentasjon av opphav og foto som viser hva dette dreier seg om. Det norske Folkemuseets tekstileksperter har også uttalt seg i den siste boken, og også publisert sin dokumnetasjon om Mariusmønsterets opphav,- i sine egne publikasjoner, der det tydelig kommer frem at Unn SØiland er opphavet til Mariusmønsteret. Hvis andre programmerere her på Wikipedia nå skal gå inn å endre igjen, så bør man kunne dokumentere hvorfor man endrer, og ikke bare lese seg opp på nettartikler som forlengst er tilbakevist av folkemuseets eksperter som vel er de i Norge som kan mest om tradisjonelle strikkemøstere. Vennlig hilsen DYWIKI, 18 februar 2015.

Nå har noen rettet igjen , etter at jeg prøvet å presiere og rydde opp i går! Kan dere ikke lese hva jeg skriver, og se dette ved selvsyn,- hvis dere studerer bildene jeg henviser til i diverse artikkler?? - Det er to forskjellige strikkemønstre ! De to avbildede genserne Bitten Eriksen laget før 50 tallet, er i seg selv forskjellige og de er begge annerledes enn det Unn Søiland designet som Marius-genseren som oppskrift for SandensGarn i 53. Det var først etter 1956 at Bitten Eriksen laget Cortina II, som ligener på Mariusmønsteret ja. Dette er nå så grundig gjennomgått av Folkemuseets eksperter,- etter at DN's artikkler sto på trykk i 2008 og 2009, og da er Eriksens påstander om at Unn SØiland kopierte, grunnløse. Kan dere virkelig her på Wikipedia insistere på å holde på å spre denne desinformasjonen, uten i hvertfall å kommentere at dette ikke er dokumentert ? Hilsen DYWIKI 19.feb 2015

Flyttet fra Brukerdiskusjon:Asav

(Hitsatt fra min disk. side.)

Det er åpenbart at du – i motsetning til de fleste andre bidragsyderne – er svært engasjert i denne saken, og et er ikke gitt at det er en fordel med hensyn til uhildethet.

Det Bruker:Noorse og undertegnede fjernet, var dine påstander om at det ikke fantes dokumentasjon for en annen tilblivelseshistorien enn den du har bidratt til. Det er er et grunnleggende og generelt prinsipp innenfor kunnskapsforvaltning at fravær av denne art ikke kan dokumenteres. Man kan med andre ord dokumentere at noe finnes, men ikke det motsatte, at noe ikke finnes.

Dette kommer som sagt i tillegg til at du åpenbart har et polemisk forhold til andre tolkninger av saksforholdene her, og dét er ingen styrke for et leksikon som ønsker å være mest mulig uhildet, hva som blant annet innebærer å belyse at det foreligger en reell konflikt om det faktisk gjør det. Og at en slik konflikt finnes i dette tilfelle, er vel mer enn åpenbart.Asav (diskusjon) 19. feb. 2015 kl. 13:08 (CET)

Alvorlig talt; Når man diskuterer design og kopiering og utgivelse av strikkemønstere, så er det foto og sammenligning som gjelder. Det er tydelig at dere som endrer her og presenterer dette som at det finnes to likeverdige historier hva "sannhet" angår, dere ser ikke ser på bildene? eller kanskje dere ikke kan så mye om strikking ? Det er helt riktig at det har vært en strid om dette, det er selvsgat greit at det står noe om det. Men sannhetsgehalten i dette er også blitt vurdert av tekstilekspertene ved Norsk Folkemuseum, som forvalter all bunadsekspertisen, og har Norges største arkiv av tekstil-tradisjoner i Norge, de har studert Eriksens bildene gjengitt i aviserartikklene som "bevis",og de har kommet frem til at disse genserne ikke er samme mønster som det kjendte Mariusmønstert som Unn SØailnd laget for SandnesGarn, og derved faller Eriksnes påstander på egen urimelighet. Det mest diplomatiske jeg kan si om påstandene, er derfor at " de ikke kan dokumntere sine påstander". Hva mer kan jeg da gjøre ? Hva skal til for at man slutter å henvise til forlengst tilbakeviste artikkler med løse påstander, før man ser sammenhengen her ? Bør ikke de som endrer i Wikipedias artikkler kunne dokumentere hvorfor de gjør det ? Jeg er ikke en spesialist på det tekniske her inne på Wikipedia programmeringen, jeg er ikke flink til å lage linker osv. Jeg har KUN engasjert meg på Wikipedia, om dette emnet der jeg har masse dokumentasjon. Jeg vil også nevne at Store Norske Leksikon som redigeres av fagfolk, faktisk endret i sine artikkler, etter at dokumnetasjoenen jeg henviste til, ble fremlagt. Kan dere være vennlig å forklare meg HVA jeg gjør feil ? Hilsen DYWIKI 20.feb 2015

Asav har forsøkt - og flere andre med - å forklare deg nettopp dette. Din kardinalfeil er å ikke fatte hva et allmenleksikon som er basert på kilder er.

Når der er to sider av en sak, har begge samme rett til å bli nevnt. Der skal holdes en rimelig balanse, og 100% skjevheter blir lite akseptert.

Det innebærer desverre for deg, at de som driver med å holde WP på skinnene uvegerlig vil komme til å gjenskape artikkelen i leksikal form - uavhengig av at du tydeligvis vil drive gjennom din egen versjon.

Kom heller med tekstforslag her, slik at det kan bli rimelig enighet om hva som kan justeres i artikkelen. Dokumentasjonene som du stadig viser til må nok legges fram. Uten dokumentasjon blir dette påstander.

Det er også et prinsipp på engelsk WP om at en aldri bør prøve seg på å skrive om firmaer eller produkter selv. Det blir avvist som promotering og reklame. Norsk WP nøyer seg med å mane til varsomhet. --Bjørn som tegner (diskusjon) 20. feb. 2015 kl. 17:15 (CET)

Jeg har sendt denne dokumntasjonen før, jeg har vist den til Programerere på Wikipedia som etter dette gikk inn og rettet, for ca 2 år siden,-. og etter det ble det ro rundt dette, inntil vi begynner helt på nytt igjen med dette nå igjen. Les historikke over her, og dere ser at dette begynner å anta komiske former. SIste boken jeg skrev; Marius Inspirasjon, utgitt på Ascehoug ( Tigerforlaget) i hørt 2014, beskriver historikken i Tidslinje med full dokumentasjon av årstall og foto av oppskrifter som kan studeres. Der skriver også eksperter på tradisjonell strikking på Folkemuseet sitt innlegg i debatten,- og bekrefter at mønsteret ble laget av Unn SØLiland først,- i den form vi kjenner det i dag. De jobbet med dette da de laget en Utstilling i 2013 som het " Mariusfeber". Folkemuseet publiserte dette også i sine egne publikasjoner "Bulletin" nr 74 3&4/2013. - Artikkelen hadde navnet; "Designeren Unn Søilands Dales strikkehistorie" På s.33 under avsnittet;" MARIUS mønsteret, fra tradisjon til opphavsrett." -kan dere være så greie å lese dette? - og rette opp i artikkelen selv, da dere tydeligvis ikke tror jeg snakker sant. ALle artikklene dere ellers linker til, er basert på gammel informasjon fra DN fra 2008 og 2009,- som fortsattt ligger aktiv og genererer nye feilsiteringer som utgis som fakta selv nå. Og at dette ligger slik det nå igjen gør på Wikipedia etter at det ble endret på nyåret uten at jeg har sett det før nå,- gjør at det igjen spres. FInnes det noen med bedre kompetanse på dette en tekstilkonservatorene på Folkemuseet, som forvalter Norges største og viktigste tekstil-kultur arv ? I motsatt fall,- kan men forklre meg hvorfor dere heller ikke vil høre på dem ? DYWIKI 20.feb 2015

«Der skriver også eksperter på tradisjonell strikking på Folkemuseet sitt innlegg i debatten,» skriver du, og dét er nettopp sakens kjerne, som du ikke synes å forstå, selv om du uforvarende innrømmer det: Dette er en debatt, som du selv sier. Da er det vår oppgave å presentere begge sider ved hjelp av den dokumentasjonen som er tilstede. Det er ikke vår oppgave å tro på én av partene (les: deg) og la være å tro på den andre, slik du gjerne vil. Du står meget svakt når du kaster tvil over andre kilders troverdighet, siden du selv er en svært engasjert part i saken, og det er helt tydelig at du har interesser, muligens også økonomiske, i den. Samlet sett gjør dette deg – ikke fremstillingen av det andre synspunktet – til en lite pålitelig kilde i leksikalsk kontekst. Asav (diskusjon) 20. feb. 2015 kl. 19:23 (CET)

Det har vært en debatt, selvsagt har det vært det,- men etter at det ble behandlet av ekspertene på strikkemønstre og norsk tekstilhistorie, ved Norsk Folkemuseum, for 2 år siden,- etter alle disse artikklene i DN som er årsaken til all forvirringen,- så er dette ikke lenger en "debatt",- men tilbakevist som påstand. I Store Norske Leksikon står forøvrig den dokumenterte versjonen under Unn SØiland Dale. Er ikke det heller troverdige artikkler for Wikipedia ? Det er snakk om 5 forskjellige mønstere,- som kom til verden i følgende årstall; Setesdalsbordene som opprinnelig er en samling forskjellige border, som oppsto for kanskje 150-200 år siden. Intet sted finnes bilder eller i noe arkiv som noen vet om,- en variasjon slik Unn SØiland laget det senere.Bordene er beskrevet i strikkebok a Annicken Sibbern i 1928. Både Unn Søiland og Bitten Eriksen,- på hver sin kant av Norge under krigen,- strikket varainter etter denne boka. De genserne som EriksenFamlilien presenterer som "bevis" er et kjendt bilde av Marius Eriksen fra 1948 og et bilde av hans far som også het Marius,- og de to genserne, strikket av Bitten Eriksen, er ikke samme mønster,- og de er heller ikke samme mønster som de to som Unn SØiland laget etterpå; SLALÅM i 1952 ( til OL, og den første i sitt slag i fargene rødt/hvitt/blått. Deretter laget Unn SØiland i 1953 Marius-mønsteret som ble presntert i filmen Troll i Ord i 1954. Dette er ikke samme mønster som Bitten Eriksen hadde strikket før dette. Etter dette, til OL i Cortina i 1956 laget Bitten Eriksne mønsteret " Cortina" som OL genser. Og etter det igjen, laget hun Cortina II som er så likt Mariusmønsteret, at det i flere år etter dette ble kaltt " Marius-sweater" da de solgte det fra egen Erisken forretning på 60 tallet. Men,. dette var altså da mange år etter at Marius-mønstert var blitt kjendt over hele Norge, avbildet på Bitten sønner Marius og Stein,- designet av Unn SØiland Dale. og det er dokumentert at Marius Eriksen fikk et stort honorar for at bildet av ham ble brukt på Unn SØilands oppskrift. - ALt dette er nå dokumentert. Forstår dere at det er svært skadelig for dette etterhvert kommersielle produktet at dette fortsetter å spres som om det var "en debatt" ? Hva kan jeg gjøre for at dere skal få sett denne dokumetasjonen,- som ingen har bestridt etter at den er blitt publisert ? Uttalelsene fra Eriksen er fra før denne dokumentasjonen ble offentliggjort gjenneom Folkemuseets egne publikasjoner ( som jeg skrev om i forrige innlegg her) og i historikken i nyutgitte bøker basert på foto og årstall,- som ikke er blitt bestridet etter at de ble gitt ut i 2012 og 2014, lenge etter DN og D2 artikklene som desverre, fordi de fortsatt er aktive på nettet,- refereres til av folk som ikke sjekker videre. Og når da Wikipedia ikke blir oppdatert på dette,- så sprer denne foreldede desinformasjonen seg. Er det her man ser forskjellen på STore Norske Leksikon,- og Wikipedia ? Hilsen DYWIKI 21.02 2015.

Det som har blitt mer enn tydelig i løpet av denne kampanjen er hvor kommersielt viktig en "hjemmeside" på wikipedia og i lignende oppslagsverk dette er for deg. Din diskusjonsstil og framferd for å oppnå dette kan vanskelig beskrves som annet enn meget konfronterende og hissig, med tilsvarende teknikker for å vinne frem. Ingen av delene gjør dine poeng mer troverdige. Artikkelen var sist jeg leste den et av de klareste partsinnleggene jeg har sett på lenge. Det var bare kilder fra din hånd og bøker fra din hånd, selv om det er fler andre som beskriver dette. I tillegg ble det hele forsøkt frisert kort tid før marius-sirkuset ble kjørt i gang med bodyer til unger, krus med marius-mønstre og jeg vet ikke hva. For meg viser det at du ikke var interessert i en leksikal artikkel, men en side som var en del av pr-kampanjen. Jeg vil takke deg for at du og måten du har diskutert på her på Wikipedia har vist veldig tydelig hva "marius" handler om. Null kultur, null historikk som ikke er konform Yran Dale, bare kommers, og Wikipedia tjener bare som en av flere reklamesøyler. 185.4.92.50 21. feb. 2015 kl. 17:42 (CET)

Du som har svart det sist innlegget her,- hvorfor signerer du ikke hvem du er og sier noe om hvilken kompetanse du har på dette området, dine kommenterer er jo fullstendig usakelige? Det at Mariusmønsteret er et kommersiellt produkt, betyr det at det som kan dokumenteres ikke bør frem ? Hilsen DYWIKI kl 9.14 22.feb. 2015

Hmmm! Hvilken kompetanse har så DYWIKI i det å skrive leksikalsk? Kommentaren fra IPen gikk ikke på annet enn at artikkelen er forsøkt gjort til et markedsføringsprosjekt. Det er godt synlig i historikken, noe av det en ikke ønsker for mye av i et leksikon. --Bjørn som tegner (diskusjon) 22. feb. 2015 kl. 10:18 (CET)

Selvsagt er det viktig for en merkevare at sannheten kommer frem. Marius-mønsteret er i dag absolutt blitt en merkevare i en kommersiell verden. Samtidig er det blitt et norsk kultur-ikon, med alle de kulturelle og økonomiske interesser det innebærer. Som rettighetsforvalter med ansvar for alle de som i dag investerer og produserer i produkter med dette mønsteret i bruk, er det min jobb å rette opp det som i dag beviselig er feil. Hva reklame-beskyldningene angår, så er det ikke jeg som har laget avsnittet om de kommersielle produktene. Men, det inneholdt en del feil, som jeg måtte rette i. Avsnittet kan gjerne fjernes, men om det blir stående, så må det være med fakta. Det eneste som er viktig er at informasjon som står på «Mariusgenser», stemmer med dokumenterbare facts,- slik SNL presenterer det med artikler av fagfolk under Unn Søiland Dale, og slik Folkemuseets eksperter i 2014,-har beskrevet Unn Søiland som designeren,- og tilbakevist familien Eriksens påstander som ble fremsatt i i 2009 siste gang i DN og D2. Andre bloggere og henvisninger senere,- og noen journalister i senere tid, viderebringer de gamle påstandene, - klippet fra de gamle DN og D2 artiklene fra 2009 som fortsatt ligger ute på nettet. – og med støtte i slik det nå står feilaktig i Wikipedia, som om det er to likeverdige teorier. Bloggerne og de nye journalistene er ikke oppdaterte på at familien Eriksens påstander nylig er tilbakevist i 2014 av Folkemuseets fagfolk. Fagfolkene sier nå at det ikke er de samme strikke-bordene, - bordene har andre former og sammensetning, - det er derfor forskjellige mønstre og derfor er påstandene tilbakevist. ( Ref også min forklaring i tidligere innlegg her på diskusjonen; 21/2 med konkret henvisning til Folkemuseets egne publikasjoner.) Jeg er ingen profesjonell Wikipedia programmerer. Jeg er derfor ikke så dyktig på å vite hvordan jeg skal uttrykke meg, eller hvordan og hvor jeg skal informere, diskutere, dokumentere, - heller ikke her inne på diskusjons-siden. Jeg beklager at jeg oppfattes som «hissig». Det er fordi det delvis oppleves som absurd å ikke bli trodd, når jeg sitter på hele strikkearkivet med strikkeoppskrifter og foto og årstall. Jeg opplever det som absurd at noen mener at påstander som er tilbakevist av fagfolk, - skal stå likeverdig som en av to «historier», - som om det ikke var blitt avklart, selv etter at jeg henviser til Folkemuseets egen Publikasjon BULLETIN. Folkemuseets eksperter er ikke kommersielle aktører eller part i sakene. Det er heller ikke SNL og fag-artiklene der. - Det er mulig noen her på Wikipedia ikke synes at strikkemønstre er viktig å omtale med seriøsitet, - ikke en uvanlig holdning, - men det ble på 90 tallet avgjort i Høyesterett at Strikkemønstre skal behandles med samme alvor som annen design. Marius mønsteret er i dag norsk tekstil- og kultur-historie, og jeg er enig i at den nå så omtalte striden kan nevnes, men det bør nevnes etter den dokumenterte historien, og det bør stå at påstandene er tilbakevist, slik jeg prøvet å sette inn… og som noen fjernet. Uansett; Det kan den i hvert fall ikke bli stående slik det står nå. Wikipedias oppslag om «Mariusgenser» bør oppdateres, men da av andre enn meg,- er det slik det er ? Vennlig hilsen DYWIKI kl 19.00 22/feb 2015

Som artikkelen var før helgen var det ingen bøker som ikke var skrevet av deg, det som er fra Norsk Folkemuseum ser ut til å være resultat av gransking av en gave fra deg, det som var av kilder var lagt inn av deg. Det gjør det vanskelig å se artikkelen som noe annet enn en kommersiell artikkel. Det er ikke ukjent at SNL har artikler skrevet av en fagkyndig - som belyser et tema bare ut fra sitt eget ståsted, dermed kan heller ikke det sies å være en helt uhildet kilde.

Det er svært trist at våre tradisjonelle mønstre blir gjenstand for fastlåsing til et kommersielt konsept, slik de etterhvert har blitt. Selv om rettsvesenet tydeligvis er av en annen mening, mener jeg at det er bortimot ran av (immateriell) kulturarv. Dermed er det mer viktig enn noen gang å belyse slikt fra flere sider, og ikke bare fra den kommersielle. 2.150.22.237 23. feb. 2015 kl. 11:51 (CET)

Prinsipielle bemerkninger

Dette er langt fra første gang det oppstår situasjoner som denne i Wikipedia, og det vil ikke være siste gang. Det dreier seg om noen grunnleggende spørsmål som ikke egentlig knytter seg til emnet i denne artikkelen:

Om Wikipedias bruk av referanser og kilder: En «referanse» er dokumentasjon av konkrete fakta eller av at det er fremsatt påstand om slike fakta. En «kilde» dekker et bredere felt enn bare enkeltpåstander, og kan tildels supplere hele artikkelinnholdet, dog uten å gjøre referanser overflødige. Det som er viktig i denne sammenhengen er at Wikipedias bidragsydere utelukkende kan vurdere kildens pålitelighet, ikke sannhetsgehalten i selve referansen. Derfor er bidragsyderne avhengige av å forholde seg til et «troverdighetshierarki». I synkende pålitelighetsgrad ser hierarkiet slik ut:

1. Fagfellevurdert akademisk litteratur, f. eks. artikler i publikasjoner som Nature eller fagfellevurderte bøker fra akademiske forlag. (Også her finnes et internt hierarki, men det går for lang å beskrive det i detalj.)

2. Annen faglitteratur, såfremt den er utkommet på et respektert, etablert forlag og har vært underkastet redaksjonell vurdering.

3. Artikler i fagpressen, med de samme forbehold som over.

4. Redaksjonelt, internt utarbeidet stoff i dagspresse og periodisk presse, såfremt det ikke er rene kommentarartikler. Om det er kommentarstoff, kan det belyse at en gitt holdning eksisterer, men Wikipedia-artikkelen kan ikke presentere den som en dokumentasjon av faktiske forhold.

5. Eksterne bidrag i dagspresse og periodisk presse, f.eks. kronikker, såfremt det ikke er rene kommentarartikler. Om det er kommentarstoff, kan det belyse at en gitt holdning eksisterer, men Wikipedia-artikkelen kan ikke presentere den som en dokumentasjon av faktiske forhold.

For punktene 4 og 5 gjelder også et internt hierarki. I sin alminnelighet vil man legge større vekt på f.eks en artikkel i Der Spiegel eller New York Times enn en i Dagbladet eller Se og hør.

Dette medfører med andre ord at referanser fra pålitelige kilder i seg selv betraktes som pålitelige; det er ikke opp til Wikipedias bidragsydere å vurdere «sannhetsgehalten» såfremt kilden er pålitelig. Det er de vanligvis heller ikke kvalifisert til. Engelske Wikipedia nedfeller dette prinsippet under mottoet «Verifiability, not Truth».

Videre gjelder det i sin alminnelighet at Wikipedias bidragsydere skal legge større vekt på kilder man kan anta er uhildede enn dem som har økonomiske eller andre interesser av å fremstille eller vinkle stoffet på en bestemt måte.

Hva angår dette konkrete tilfelle, står man overfor to kilder, nemlig Dagens Næringsliv, hvor referansen faller innunder pkt. 3 eller 4, og andre kilder, som imidlertid klart har interesser av at stoffet skal fremstilles med vekt på ett av to motstridende synspunkter. Riktignok kan denne kilden vise til egne publikasjoner, tildels med bidrag fra andre, kvalifiserte kilder, men det forhindrer ikke at dette stofftilfanget lider under grunnleggende svakheter; det ville for eksempel være lite sannsynlig at forfatteren av boken det er vist til her, ville sette på trykk motpartens artikler om saken.

Det nytter altså ikke i denne sammenheng å benytte uttrykk som «sannhet» eller «feilinformasjon» «som er tilbakevist»; det er ikke Wikipedias oppgave å belyse annet enn at det faktisk foreligger en konflikt om opphavet til dette plagget, og det ville være i strid med Wikipedias grunnleggende krav om objektivitet å forfordele én av fremstillingene av sakskomplekset. Asav (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 10:15 (CET)

Jeg skrev i et tidligere innlegg over her, om uhildede eksperter på Folkemuseet, som i kjølvannet av DN of D2 artikklene fra 2008 og 2009,- nå i 2013 publiserte sin avgjørelse i sin egen publikasjon; "Bulletin" nr 74 3&4/2013. - Artikkelen hadde navnet; "Designeren Unn Søilands Dales strikkehistorie" På s.33 under avsnittet;" MARIUS mønsteret, fra tradisjon til opphavsrett." Dette var delvis utløst som bedømmelse, etter DN og D2 sine artikkler som sår splid om opphavet. Jeg referere til dette også i min bok,- men siden dere ikke ser den som nøytral ? så sjekk da i hvertfall Folkemuseets uttalelser som avgjør dette, de er uhildede og de er de som kan mest om norske tekstiltradisjoner. Hvis ikke, hvem skulle være en høyere instans enn dem ? Hilsen DYWIKI mandag 23.feb 2015

Og til og med i den artikkelen, som er skrevet som takk for en gave fra deg, blir det presisert at det hersket en «livslang strid» om opphavet til dette plagget, og videre fremgår det at begge var «inspirert» av et eldre mønster, samt at de ikke er helt like. Som en rekke bidragsydere allerede har påpekt, er det ikke vår oppgave å ta stilling i denne striden, og for å være helt ærlig, syns jeg du nå tøyer andres tålmodighet svært langt. Det synes å være bred konsensus (med deg som eneste avvikende stemme) om at uoverensstenmmelsen om opphavet skal være dekket uten å ta stilling til hvem som «har rett». Du har ingen krav på eierskap til innholdet på denne siden (se en:WP:OWN for nærmere opplysninger), og kan dermed ikke forvente at utelukkende din fremstilling vil vinne frem i en artikkel som skal være mest mulig balansert. Asav (diskusjon) 23. feb. 2015 kl. 12:51 (CET)

Det har hersket en "strid" ja,- og både Unn Søiland og Bitten Eriksen var begge var inspirert av Setsdalsbordene ja,- men Folkemuseet konstaterer at det er ikke samme mønster !! Da er det jo avgjort en gang for alle, av de som er fagfolk på dette ! - Det betyr jo da svart på hvitt at uhildede fagfolk har uttalt seg, og at Bitten Eriksen da ikke laget den varianten som idag er kjendt som Marius-mønsteret", som eies av Sandnes Garn siden 1953,- som Unn Søiland laget. De Bitten Eriksen laget før Unn Søiland,- ser annerledes ut ! Det er andre border, andre former,- andre mønsterborder, de er ikke like !! Dette er ikke basert på "min" fremstilling, men på vurdering av fotomateriale av de forskjellige mønsterne vi snakker om, og også gjennomgang av Folkemuseets eget historiske arkiv av foto og mønstre. Kan dere linke inn den artikkelen fra Folkemuseets egen publikasjon, til Wikipedias side om Mariusgenser? Hilsen DYWIKI mandag 23/feb 2015

Birte Sandvik som skrev artikkelen er etnolog, hvis hovedområde er å lage historiske innredninger i byavdelingen på Folkemuseet. Om den faste utstillingen av strikkeplagg sier bunadmagasinet blant annet: For en tid siden fikk Folkemuseet en forespørsel fra Vigdis Yran Dale om de ønsket å overta hennes mor, Unn Søiland Dales, store samling av strikkeplagg. (artikkelen er kildeløs, så påstander kan ikke etterprøves). Sandvik har tidligere arbeidet med utstillingen «Strikking», og arbeider nå med «Bykultur i det 20. århundre med vekt på boskikk og hjemideologi, Historiske interiører, hjemmets teknologi, Wessels gate 15, Enerhaugen/Hammersborg». Artikkelen «Designeren Unn Søiland Dales strikkehistorie» er også kildeløs. Synd at dette ikke er en kunsthistoriker med håndarbeid og slikt som spesialfelt. Finnes det ikke slike i Norge? 146.185.145.179 23. feb. 2015 kl. 21:42 (CET)

Dette minner om en Kafka prosess. Hvorfor er det ikke mulig å se hvem som skrev det siste innlegget her ?Hvorfor signerer du ikke ? Stiller du Folkemuseets vurderinger i tvil ? Hun som har vurdert mønstrene på Folkemuseet, er ansvarlig for Norsk Folkemuseums strikkearkiver og utstillinger om norsk strikkehistorikk. Min mor Unn Søiland var Norges største Håndstrikk organisator, og har designet flere av de mønstrene som i dag kalles norske klassikere. Unn Søiland Dale ble dekorert med Kongens fortjenestemedalje i Gull for å ha utviklet og fornyet norske strikketradisjoner, og for å gjøre dem kjendt i utlandet. Folkemuseet var veldig glade for å få så mange av genserne til sitt arkiv, i stedet for at jeg kunne solgt dem. Hvorfor leser dere ikke i SNL, som jeg nå har nevnt 5 ganger i innleggene her ? https://nbl.snl.no/Unn_S%C3%B8iland_Dale eller https://nbl.snl.no/.versionview/3194. Stoler dere ikke på SNL og deres utvalg av fagfolk som skriver artikklene ? Er det lov å holde på å endre i WIkipediaartikkler uten å ha kompetanse på feltene, og uten at påstander dokumenteres av andre fagfolk enn de som fremsetter påstandene,- med stor egeninteresse ? Dere behøver ikke høre på meg som part i saken, men dere må da som et minimum selv forklare hvilke kilder dere velger å tro på!? Hilsen DYWIKI 23.46 den 23.feb 2015

Du henviser til Store norske leksikons artikkel og der står det:

Basert på den respons hennes håndstrikkede plagg og mønstre hadde møtt fra franske og engelske motehus og moteblader, etablerte Unn Søiland Dale samme år sitt eget firma, Lillunn Sport A/S, for produksjon av håndstrikkede gensere. For å få kjøpt strikkegarn til fabrikkpris var betingelsen at garnfabrikken fikk kjøpe mønstrene, og Sandnes Uldvarefabrikk sikret seg derved mønstre til strikkegensere for 100 kroner stykket. Hennes mest populære mønstre var Eskimo, inspirert av den grønlandske folkedrakten, Marius og Marius II til den norske skitroppen i VM 1954, Snøkrystall, Slalåm og Finnmark. Begge Marius-genserne tok utgangspunkt i bordene i setesdalskoften. Men hennes mønstre, fargekombinasjoner og snitt skilte seg fra de gamle folkedraktene.

Og litt lengre nede i artikkelen:

Unn Søiland Dale måtte i alle år slåss for rettighetene til sine egne strikkemønstre. Mot slutten av 1990-årene fikk hun omsider Høyesteretts medhold i at strikke- og tekstilmønstre skal være likestilt med annen formgiving.

Biografien inneholder ikke et ord om at det har vært uenighet om hvem som først utviklet mønsteret på Mariusgenseren. Jeg har strikket i over 30 år og ser små forskjeller i mønsteret på de genserene som er avbildet med opphav Bitten Eriksen og den Mariusgenseren som her er omtalt. Det jeg ikke kan ta stilling til er hvordan mønsteret er tilpasset modeller og garn og om det her er designinnsats for å lage funksjonelle plagg, for jeg ser nå bare på selve mønsterdiagrammene. De er ikke så forskjellige at en kan si at det ene er ny unik design. Det finnes flere kilder som omtaler denne historien utenom artikkelen du henviser til overfor. En er Annemor Sundbø; Lusekofta fra Setesdal side 100-104. jeg tror ikke at noen som skriver på denne artikkelen ønsker å frata Unn Søiland Dale noe ære for den innsatsen hun har gjort for strikking, men en leksikonartikkel om en av de modellene hun arbeidet med må ha med hele historien og ikke bare deler av den. Der finnes ikke en egen artikkel om Mariusgenser i SNL, så vi vet ikke hvordan den hadde blitt skrevet

Det jeg tror er riktig er at en hele tiden videreutvikler det andre har arbeidet med. Det er en paralell historie som jeg fant i Kunst og kultur nr 3, 2003: Astrid Oxaal: Et norsk strikkemønster fra Grønland

Den norske strikkerske og designer Unn Søyland Dale utarbeidet på egen hånd en serie eskimogensere fra 1953. Hun hadde sett et bilde av den danske kongefamilien iført folkedrakter fra inuitene på Grønland og antok at det mønstrete skulderstykket var håndstrikket. Hun arbeidet seg gjennom den samme problemstillingen som Annichen Sibbern hadde gjort i 1930, og kom fram til strikkemønstre som ble skapt ved en systematisk minsking av masketallet. Det kan synes som om hun i starten var inspirert av Bohus Stickning sine rund- strikkete gensermodeller. I Norsk Ukeblads Strikkebok 1953, presenterte hun en modell, kalt «Med rundt bærestykke», som kan minne om «Blå skimmer» fra Bohus Sticknings kolleksjoner.

Annichen Sibbern presenterte sin eskimogenser i første opplag av boken Strikkeopskrifter fra 1931, og bokens tredje og siste opplag kom ut i 1939. Hun må ha vært en interessert tilskuer til den popularitet som mønsteret fikk fra midten av 1950-årene. Det må likevel ha kjentes merkelig og kanskje skuffende å ha arbeidet så grundig med et prosjekt som hun hadde gjort med eskimogenseren uten å bli nevnt, når eskimomønsteret igjen var blitt populært.

Det er bra å stå på forfedrenes skuldre og videreutvikle, men Åndsverksloven bestemmer at: § 3. Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten. og § 4.Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Slik jeg leser denne historien så har Mariusgenseren flere opphavsmenn som har jobbet med utgangspunkt i gamle tradisjonelle mønstre via forskjellige trinn i en utvikling for så å komme frem til et produkt. Flere kilder jeg har lest forteller om at Unn Søyland Dale hadde kontakt med Bitten Eriksen og at mønsteret ble videreutviklet og at det ble laget strikkemønster i forbindelse med filmen. Denne historien er mye mer spennede når alle elementer kommer med i den og slik skal det være i el leksikon.--Strikkelise (diskusjon) 24. feb. 2015 kl. 03:30 (CET)

Ser du ikke ser forskjellene i typen border som er brukt i de mønstrene Bitten Eriksen laget før Unn Søiland ? Ser du ikke at det er et annet utvalg border, med andre former ? Vet du at alle de individuelle bordene i Setesdalstradisjonen har forskjellige navn ? Kross, kringle osv.. Det er vel over 20 -30 forskjellig border ? Når man da komponerer sine mønstre i en bestemt utvalg, sammensetning og rekkefølge, så blir det individuelle mønstre. Dette kunne Unn Søiland mye om. Det var hun som faktisk også utviklet SandnesGarn sin strikkeopskrift kalt SETESDAL, basert på det vanligste utvalget og sammensetningen som man finner i de tradisjonelle Setesdalskoftene man finner i arkivene på Folkemuseet, som har Norges største arkiv og samlinger av Norsk drakt og tekstil-tradisjoner. Unn Søiland tilpasset også FANA strikkeoppskriften for Sandnes Garn. Forskjellene i Bitten Eriksnes første versjoner, og Unn Søilands, er så store at om de hadde vært ugitt som oppskrifter, hadde de ikke blitt sett på som samme mønster. Det er annet utvalg av border, og annen sammensetning. På samme måte som Setesdals-koften og Marius-mønsteret, Slalåm, og Cortina, - har en viss likhet, men er forskjellige nok til at det selges som forskjellige produkter. De har alle forskjellige utvalg av border. Selvsagt er alle disse mønstrene del av en utvikling, men når man i designverden snakker om mønster, mønsterbeskyttelse, opphav til verk med verkshøyde og Markedsføringsloven som beskytter mot kopiering av produkter, - så er dette konkrete størrelser som det i dag er juridiske regler for. For strikkemønstre kom denne jussen ført på plass på 90-tallet, derfor har det vært så-som-så med vern av dette i tidligere tider. Mønstrene SLALÅM, MARIUS, MARIUS II, ble designet av Unn Søiland før 1953 og utgitt av Sandens Garn. Senere utgav DaleGarn mønstrene CORTINA og CORTINA II, designet av Bitten Eriksen etter OL i Cortina i 1956, mao noen år ETTER at Marius mønsteret til Sandnes Garn allerede var utgitt og blitt datidens største salgssuksess, ikke mint pga filmen Troll i Ord der Marius Eriksen og alle skuespillerne bærer Unn Søilands forskjellige mønstre, levert av hennes firma Lillunn Sport AS. Det er helt riktig at det i Store Norske Leksikon artikkelen ikke står noe om konflikten. Da var enda ikke de grunnløse og fortsatt ikke dokumenterte påstandene fra Eriksen-familien presentert og slått opp i DN og D2, de kom i 2008. Eriksen-familiens egen dokumentasjon for sine påstandene om kopiering,- basere seg på to foto av Marius senior og Marius junior i hver sine gensere ( med forskjellige mønstere de også !) og ingen av de to er like Unn Søilands mønster som vi i dag kaller Mariusmønsteret. «Marius-mønsteret» har altså eksistert i over 60 år som Sandnes Garn og Norges mest selgende mønster, med fulle beskyttelse av Markedsføringsloven,- og de andre navngitte mønstrene selges også fortsatt som individuelle mønstre med sine beskyttelser. Å påstå atman har laget noe først, og derved insinuere at man blir kopiert, er en alvorlig affære,- som jeg selvsagt må bruke energi på å dokumentere feilene ved. Dette er svært skadelig for den merkevaren vi jobber med til daglig. Dette er like absurd som hvis man skulle selge inn historien om bilmerket Renault, til å gjlelde bilmerket Citroen,- hvis man kan prøve å se den lignelsen. Det refereres også til Annemors Sundbøs bok. Hun innrømmet i et forlik på 90 tallet, at det var Unn Søiland som hadde laget det «mariusmønstert» vi alle kjenner, og at hun hadde uttrykket seg litt feil i sin bok Kvardagsstrikk. Hennes forlag lovet å legge inn denne informasjonen i videre utgivelser. Er usikker på om det løftet er holdt av hennes forlag. Uansett burde det da ikke være nødvendig å kommentere hennes uttalelser mer. Hva gjelder Eskimo-mønsteret som er et like kjent mønster som Unn Søiland også designet,- så er det et helt annet mønster enn det Annicken Sibbern laget mange år tidligere, som det refereres til her. Det ser totalt annerledes ut, eneste felles er at det er rundsalet og bærer samme navn,- men utseendemessig er det et totalt annet mønster. Sjekk foto i Astrid Oxaals artikkel om Eskimogenserne som det refereres til. Der finnes ingen kopiering eller noen som tar ære for andre arbeid. Det er to helt forskjellige mønstre, og Unn Søilands Eskimo-mønster er det som ble salgssuksessen etter filmen Troll i Ord, den også solgt som oppskrift fra SandnesGarn fra 1953. Unn Søiland sa selv at en av årsakene til at hennes mønstre fikk den største oppmerksomheten, var bl a at de ble lansert i helt nye farger med innfarget garn. Det gelder både hennes SLALÅM som var den først i Rødt/hvitt/blått, laget for OL i Oslo i 1952, og hennes Eskimogenser laget i rødt/grønt/gult og svart. Tidligere var kofter generelt kun laget i svart, grått/hvitt. - Og ved at de ble utgitt som Strikkeoppskrifter og distribuert over hele Norge, fikk de en enorm spredning og ble stor mote og allemannseie, - og de mest kjente. Disse mønstrene er fortsatt i salg, 65 år etter de ble utgitt. Og derfor er det viktig at historikken er dokumenterbar. Hilsen DYWIKI 24.feb 2015

Artikkelen i 'Museumsbulletinen nr. 74, 3&4/2013: Det er mulig jeg har oversett det, men jeg ser ikke at det ligger lenke til artikkelen DYWIKI snakker om tidligere i diskusjonen, men artikkelen ligger som PDF på Norsk folkemuseums sider, og kan leses her. Mvh 3s (diskusjon) 24. feb. 2015 kl. 11:26 (CET)

Takk for dette. Desverre er jeg ikke en god Wikipedia programmerer. Kan noen kanskje legge dette inn; Folkemuseets PDF som du viser til ?- som lenke og referanse på siden; Mariusgenser, som vi diskuterer her. Som dere vel ser, så har jeg ikke funnet ut av kodene og hvordan man gjør alt dette. Kanskje dere som kan dette ordentlig, kunne linke til dette ? Kanskje dere også tross alt kunne linke inn Store Norske Leksikon sin artikkel om designeren Unn Søiland Dale ? Siden dere er opptatt av at dette skal bli helt riktig,- og jeg ikke klarer det ? Vennlig hilsen DYWIKI 25.o2.2015

Siden vi er inne på kilder og kildevurdering: Dersom SnL ikke har oppdatert sin atikkel, er utgaven deres verdiløs per i dag, som utgått på dato.. Dertil kommer at WP skal unngå i størst mulig utstrekning å vise til andre leksika.

Det er mulig at etnografenes skriv i Museumsbulletinen er brukbar til referanse - men da med forbehold om at de er folklore- og ikke nødvendigvis strikkekyndige. Det virker snippelig av DYWIKI å parkere en autoritet som en av de få statsstipendiatene vi har med ry utenlands mht. strikking så suverent på sidelinjen som her er gjort. Enda verre i mine øyne er det å patentbelegge deler av vår folkearv i de grader som en har forsøkt å få til. Jeg er litt usikker på det med svart-hvitt, siden det var mulig å farge garn - mens fotos stort sett var svart hvitt, dersom ikke noe talte for noe særskilt. Man kan like gjerne si at en del mønstre er parafraser over kjente temaer (pastisjer) som er kommet i lyset igjen. Setesdalsjentene fra gammelt av komponerte gjerne en genser til sin utvalgte. Hvor mange Mariusmønstre det resulterte i er i dag ukjent, men sannsynligheten taler for en del.

Siden DYWIKI er så sterkt involvert i firmavirksomhet, ville hun forlengst blitt utestengt fra engelsk WP + ikke så rent få andre. Den aggressive «må jo ha rett» tonen taler også imot at en uten videre og uforbeholdent følger rådene derfra. Som kilde for egne sider: Meeeget tvilsom. WP skal i størst mulig grad finne og presentere historien om genseren, og ikke eventyret om den - og slett ikke om noe firma som prøver å lage medvind for seg. Så mye bråk som dette har skapt, er det tenkelig at ingen ser noen utfordring i å rydde, siden der sannsynligvis vil bli mere motvind og krav om detajer som «bare må være med». --Bjørn som tegner (diskusjon) 25. feb. 2015 kl. 21:35 (CET)

Det siste innlegget ditt, Bjørn som tegner, virker usakelig, som om det er andre motiver her enn å ønske fakta på bordet. Du virker ikke som om du leser eller stoler på noe av det jeg skriver. Bare fordi jeg er datter av og har arvet selve arkivet med alle de utgitte strikkeoppskriftene med årstallene for utgivelsene at jeg kan fortelle om forliket med Annemor Sundbø som innrømmet feil i sine utaleleser i sin bok, at jeg viser til fag-artikklene i SNL,at du ikke stoler på uttaleser om tradisjoner og tidspungt for innfarget garn som ble mote, at det var Folkemuseet som finansierte Annicken Sibberns bok på 20 tallet, som fortsatt er boken som gjelder som referanse om Stetesdalbordene, og at det er Folkemuseet som idag sitter på det største arkivet og kunnskapen om gamle norske tekstiltradisjoner og derfor vet hva de snakker om når de idag arrangerer utstilling om dette,- hvor tittelen på utstillingen var "Mariusfeber" som gjorde at artikkelen ble skrevet av de som idag har ansvaret for museets strikkehistorikk, at det er utgitt flere bøker enn de jeg har skrevet,- ALT dette avfeier du kun fordi du mener at jeg i tillegg driver en bedrift,- så er jeg ikke til å stole på. Det er jo faktisk ganske grotesk. Du kommer ikke med noen konkrete argumenter eller dokumentasjoner, som motdokumentasjon til det jeg viser til. Du legger kun opp til å mistenkeliggjøre alt jeg viser til. Jeg skjønner nå hvorfor de som forteller meg at Wikipedia ikke regnes for seriøst, jeg fikk nettop vite at man stryker til eksamen om man referere til Wikipedia. Man kan referere til SNL,- men ikke til WP. Nå skjønner jeg hvorfor, etter ditt siste innlegg her,- ikke minst etter allt jeg har dokumentert og vist til. Dette går fra din side på antipati mot meg,- i stedetfor å ha som mål å få artikkelen på WP mest mulig korrekt. En ting er ihvertall helt sikkert; SLik den står nå, er den ikke nøytral og dokumentert, og den holder tilbake informasjon som burde ligget ute, stikk i strid med de retningslinjene WP skal ha. Dette er meget merkelig. Hilsen DYWIKI 25 feb 2015

Det er ikke merkeligere enn det enhver kan se ved å bla seg bakover i historikken til artikkelen. Den viser tydelig hvilken versjon av «Mariuseventyret» du promoterer. Hvis noen kommer med «feil versjon», er det over og ut. Oppe på denne siden er det også tydelig at det er noen autoriteter som teller: De som gir din versjon medhold. Er man stri nok, vil nok mange gi etter fordi de ikke orker mere bråk - og noe i tonen din leser jeg nettopp slik. Det får meg ganske riktig til å reise bust.

Det med partsinteresser er noe spesielt engelsk WP er strikse på. Jeg undres av og til på om det ikke er på tide å anbefale mye sterkere at de som er involvert i enkelte foretakender eller (selv-) biografiske prosjekter bør avstå fra redigering. Det som da kommer fram som artikkel vil kanskje ikke passe fullt så godt for noen, men kanskje bli riktigere.

Hvis Wikipedia er så umulig som du rakker det ned til, ville det kanskje være like greit om du bare lot det seile sin egen sjø? --Bjørn som tegner (diskusjon) 26. feb. 2015 kl. 01:36 (CET)

Litt grunnleggende om Wikipedia

Det er noen helt fundamentale regler på Wikipedia; artikler skal være fra nøytralt ståsted, de skal være verifiserbare, og de skal ikke inneholde originalforskning. At artikler skal skrives fra et nøytralt ståsted betyr at når du skriver en artikkel så skal alle parter og meninger bli presentert, hvis de da ikke er det som omtales som «fringe positions». Det er ingen slike her. Det er derimot to veldig klare oppfatninger av et historisk forløp, og begge skal omtales. At artikler skal være verifiserbare betyr at det skal vises til kilder hvor forholdene er beskrevet. Det betyr at en ikke kan vise til mamma som kilde, det skal ha stått på trykk noe sted slik at vi (dvs Wikipedia) kan oppgi det som kilde. At artikler ikke skal baseres på originalforskning betyr at hva du har sett og hørt, og hva du har i skapet som ingen andre vet om, ikke er holdbart leksikonmateriale. Det du skriver om skal være kjent stoff. Sagt på en annen måte så skriver vi sammendrag av publisert stoff, vi gjør ikke førstehåndspublisering.

Det sagt så synes jeg temperaturen er blitt såvidt høy på denne diskusjonssiden at jeg tror debattantene bør ta en pause. La ting kjølne litt, skriv på noe annet eller ta en tur ut! Senere kan dere se hvordan artikkelen kan justeres slik at den blir mer i overensstemmelse med Wikipedias krav. — Jeblad 26. feb. 2015 kl. 02:03 (CET)

Jeg skal absolutt ta meg en tur ut snart ja. Men la meg først få si at jeg ikke referer til hva mammaer sier, jeg referere til dokumenterbare facts og utgivelser av strikkoppskrifter. ALt som gjelder SETESDALS mønstre og disse andre som er inspirert av dette, forskjellige mønstrene som ble utgitt og selges fortsatt etter 65 år, som forskjellige mønstre med tilsvarende verkshøyde og med beskyttelse av markedsføringsloven,- da er dette dokumenterbart. De mønstrene som Eriksenfamilien baserer sine påstander på ved å fremlegge som "bevis" for at de ble strikket før Mariusmønstert ble utgitt som oppskrift,- er ved selvsyn og studering av foto,- ikke de samme mønsterbordene. Dette skriver jo Folkemuseet i sin artikkel i 2014, etter å ha analysert påstandene fremsatt i Dn og D2 artikkelen i 2008. Jeg viser også til dette i mitt tilsvar i samme avis,- som jeg først fikk komme på trykk med i 2009, et år etterpå. I mellomtiden hadde dette spredd seg som referanse til hundrede av blogger og artikkler. Eriksens har ikke etter dette kommet med noen ny dokumentasjon. De bare gjentar påstandene. Da er det absurd at det skal bli stående i WP som om dette er to likeverdige teorier/historier. Jeg vil be den neste som kommenterer og irettesetter her nå,- først om å lese den dokumnterbare beskrivelsen som ligger i mitt innlegg over her, som starter med ordene; Ser du ikke forskjellen....datert 24 feb. Hva er kommersiellt ved den kommentaren,- alt der er dokumenterbart.Fakta er jo fortsatt fakta, selv om jeg har dette som jobb? Hilsen DYWIKI 26/02-2015

Det er absurd å påstå at alt av setesdalsmønstre og mønstre som er inspirert av disse er utgitt og har verkshøyde. Et område har tradisjonsmønstre og et utall mennesker komponerer mønstre etter eget hode på bakgrunn av disse. Det som er saken her er at det finnes to parter hvor ene parten mener de har brukt tradisjonsmønstre og skapt håndverk, og andre at de har skapt noe unikt som har verkshøyde. De har endt opp med tilnærmet samme mønstre. Den ene parten er mye mer aktiv enn den andre parten, men for Wikipedia er dette helt uvesentlig. Det er to historier og begge skal fortelles. Noe annet er brudd på Wikipedias grunnleggende retningslinjer. Det er ikke noe problem å referere til Folkemuseets artikkel fra 2014, men dette er kun en referert artikkel. Hvis andre skribenter ønsker å referere andre artikler, også artikler som bestrider Folkemuseets artikkel implisitt eller eksplisitt, så står de fritt til det. De står derimot ikke fritt til å innlede noen form for redigeringskrig, og Bruker:DYWIKI står heller ikke fritt til å bedrive redigeringskrig mot andre brukere. — Jeblad 26. feb. 2015 kl. 12:16 (CET)

Kan du ikke være grei og lese hva jeg skriver ? Jeg referere til " alt som er utgitt som mønstre" inspirert av Setesdalsbordene. Det er det øyeblikk det utgis som komersiell strikkeoppskrift,- at det oppstår vern, sålenge disse mønstrene er i salg. Dvs at; SLALÅM, GEILO, MARIUS, MARIUS II, CORTINA,- som alle er inspireret av Setesdalsbordene, og alle fortsatt er i salg etter 65 år,- har vern. Selve det mønstert som selges som SETESDALS mønsteret, også utarbeidet for SandnesGarn av Unn Søiland,- har IKKE vern,- for de er tradisjonelle fra eldre tider. Og, det har altså ikke kommet på banen noen dokumentasjon som viser noe annet, verken før eller i ettertid. Jeg kan ikke se at jeg bedriver "redigeringskrig" ved å påpeke/utdype slike fakta ? Hilsen DYWIKI 26.02 kl 12.42

Hvor blir det av henvisninger til en av Norges fremste eksperter i strikking, statsstipendiat Sundbø, som den første strikkeeksperten? Om noen har kunnskap til å vurdere dette må det vel være henne? Det at hun utelates er merkelig, for å si det mildt. Er det cherrypicking på gang her? --2.150.4.172 1. mar. 2015 kl. 23:20 (CET)

Henvisningene til Annemor Sundbø, er omtalt flere ganger her,- og jeg har fortalt at hun hadde mye feil i sin bok Kvardagsstrikk, der disse konkrete mønstrene omtales. Hennes forlag for den boka, inngikk etter utgivelsen en avtale om at dette skulle rettes opp i i nye utgivelser. Jeg har denne korrespondansen i mine arkiver. Folkemuseets eksperter, har nok minst like stor kunnskap som henne. :-) - Anicken Sibbern var ansatt ved Folkemuseet, det er de som har den største arkivet og kunnskapen om disse mønstrene, basert på dokumentasjon. Forøvrig skjønner jeg ikke hvorfor innlegg her ikke signeres ? Vennlig hilsen DYWIKI 12 mars 2015.

- - og enda en gang: «og jeg har fortalt at hun hadde mye feil i sin bok Kvardagsstrikk, der disse konkrete mønstrene omtales» er en påstand fremsatt av en person med økonomisk interesse. I den sammenheng omtales at andre skal ha bekreftet dette (også iflg samme person). Våre regler om kilder og kildekritikk tilsier at dette nok kan være sant - men at dette ikke er akseptabelt som dokumentert. «I was There!» er uleksikalt.

Så enkelt - og så vanskelig. --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. mar. 2015 kl. 13:00 (CET)

Hei "Bjørn som tegner"; Jeg skrev i mitt siste innlegg; "Hennes ( Annemor Sundbøs) forlag for den boka, inngikk etter utgivelsen en avtale ( med Unn SØiland) om at dette skulle rettes opp i i nye utgivelser ( av Kvardagsstrikk). Jeg har denne korrespondansen i mine arkiver." - Hva kan jeg da gjøre for at dere som retter i alt jeg prøver å dokumentere, hva kan jeg gjøre for at dere skal se dokumentasjonen ? Det dreier seg om dokumentasjon mellom advokater, der Annemor Sundbø via sin advokat i sitt forlag, inngikk forlik/avtale med Unn Søiland's advokat etter at boken Kvardagsstrikk var kommet ut med de feilaktige opplysninger om flere av Unn SØilands mønstere. Feilene, de uriktige opplysningene ble innrømmet fra Annemor Sundbøes side, og at dette skulle rettes i senere utgivelser. Unn SØiland, min mor, forfulgte da ikke saken videre, og stolte på at dette ville bli gjort. Senere dør mor, og jeg vet ikke om disse opplysninegen er blitt rettet senere av Sundbø.Ting tyder på i uttalelser fra henne senre at hun ikke har gjort dette. Denne innrømmelsen i en advokat-korrespondanse har jeg i arkivene til mor,- og hva i all verden skal jeg gjøre for at dere som endrer i det jeg skriver,- dere som mener at jeg, fordi jeg er datter, eller fordi jeg forvalter rettigheter med økonomiske interesser, ikke kan stoles på ? Hva gjør man ? Hva kan jeg gjøre for å dokumentere så dere kan se dette/ forstå det ? Vennlig hilsen Dywiki 25.04.2015.

Skal vi følge Wikipedias regler kan nok ikke dette aksepteres. Se for deg en parallell situasjon, der jeg viste at en tidligere statsminister i Norge hadde levert hemmeligstemplede statsopplysinger til til en fremmed makt hems han/hun var statsminister. Dette er helt klart et notabel sak, men alle bevisene jeg har er at det finnes et brev i en eller annen skuff der advokaten til den nå avdøde statsministeren innrømmer at en som kalte statsministeren en "spionjævel" en gang faktisk hadde rett. Jeg er sikker på at du skjønner at jeg med dette som belegg ikke vil kunne skrive «Statsministeren var i denne perioden spion for Balabria.<ref>Et brev undertegnet advokat Skurkesen, ligger i den nederste skuffen til høyre på kontoret til Skurkesens sønn i Drammen</ref>» Det øyeblikket riksmedia begynner å skrive om saken er dette å anse for bevisført, men om det bare er et enkelt oppslag i VG, kan jeg faktisk heller ikke si annet enn at «Et oppslag i Vedens Trang beskylder statsministeren for å ha spionert for Balabria.<ref>VG, dato, side</ref>».

Det at det ikke finnes noen annenhånds omtale av dette brevet betyr en av to to ting: 1) Ingen andre har sett brevet og kan bekrefte dets eksistens, eller 2) saken er rett og slett ikke notabel nok til at noen har giddet å skrive om det. Begge deler ekskluderer det fra Wikipedia.Petter Bøckman (diskusjon) 26. apr. 2015 kl. 11:50 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Mariusgenser. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20150218185651/http://mylittlenorway.com/2014/11/the-design-of-norway-marius/ til http://mylittlenorway.com/2014/11/the-design-of-norway-marius/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 5. okt. 2018 kl. 01:05 (CEST)