Diskusjon:Målrettet prosjektstyring

Fjernet stoff

Prat i på fornavn hører ikke til i leksikon, samt en del intetsigende utsagn.

• Da Haug og Grude dannet rådgivingsselskapet PSO, ble metoder og ideer konsolidert. I dette arbeidet deltok også Erling, og den første utgaven av boken ble skrevet.{{tr}} Kristoffer og Tor har gjennom sin rådgivningsvirksomhet lært opp mange norske virksomheter i metoden. Kristoffer har også arbeidet med å utvikle programvare som støtter bruken av metoden. Erling har gjennom mange år arbeidet med og undervist i metoden ved norske utdanningsinstitusjoner, spesielt NKI Datahøgskolen og Handelshøyskolen BI. Han har også presentert metoden ved utenlandske universiteter og høyskoler.
• Tankegangen er svært nyttig i arbeidet med å planlegge et prosjekt.{{omstridt|Burde skrives om, virker reklameaktig, kan skrives om slik at det kommer frem at det er noen som mener det}} Prosjekter dreier seg ofte om utvikling eller levering av et teknisk produkt. Det er veldig lett å bli så opptatt av det at man glemmer at resultatet skal tas i bruk av mennesker som må læres opp og motiveres. Likeledes er det lett å overse at det nye man innfører, også muliggjør/krever helt nye organisasjonsformer. Bevisstheten om betydningen av pso-utvikling sikrer en balansert tilnærming til hva prosjektet skal utrette.
• Den består av et sett av forskjellige metoder, verktøy og prosesser, som gjør at man skreddersyr et opplegg for det aktuelle prosjektet som skal gjennomføres.{{tr}}
• MRPS er kjennetegnet ved at man først må legge vekt på hva et prosjekt skal levere før man planlegger hvordan det skal skje.{{tr}}
• Mange, både bedrifter og personer, har vært med å påvirke metoden.{{tr}}
• Pso-utvikling er en forkortelse for person-, system- og organisasjonsutvikling. Begrepet ble opprinnelig brukt innenfor IT-faget.{{tr}} Erfaringen er at vellykket innføring av ny teknologi krever endringer i måten virksomheten er organisert på, og endringer i hvilke kunnskaper og ferdigheter medarbeiderne har.{{tr}}

--Mvh Erik d.y. 23. jan. 2016 kl. 15:21 (CET)

Opprydning

Artikkelen er stadig problematisk med innslag av reklame. Jeg tror den må bearbeides noe mer for å unngå sletting. Artikkelen bør kun beskrive metoden. Påstander om metodens fortreffelighet bør fjernes så sant det ikke er svært god dokumentasjon fra kilder uavhengig av forfatterne. Bør også fjerne utsagn som i realiteten er trivielle (av typen "dersom man ikke gjør det på riktig måte blir resultatet dårlig"). --Mvh Erik d.y. 24. jan. 2016 kl. 14:56 (CET)

Objektivitet

Artikkelen er basert på en bok og metoden presentert der, og blir dermed en form for reklame. --Mvh Erik d.y. 31. jan. 2016 kl. 18:56 (CET).

At metoden basert på en bok, og skulle således være reklame, er direkte feil. Les historien. Tvert imot boken er basert på vel 10 års praktisk prosjektledelse og metodeutvikling, med innspill fra kunder (som du fjernet). Boken ble faktisk skrevet fordi Televerket den gang etterlyste en manual. Vi fant da ut at det var bedre å skrive bok så det ble mer tilgjengelig for næringslivet. Boken er faktisk en dokumentasjon av et praktisk behov om å få styr på prosjektene og den metodeutvikling som ble gjort i den forbindelse. Bokens utbredelse over 30 år er en dokumentasjon på metodens anvendelse. Vet du av noe lignende? Det er ikke noe problem å få andre i inn og utland til å uttale seg om metodens anvendbarhet hvis det er det som skal til. I hvilken form vil dere ha det. Vi vil for øvrig med det første komme med flere bok og artikkelreferanser. Kristoffer Grude — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.166.230.75 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Problemet er at artikkelen stort sett handler om metoden presentert i en enkelt bok (rettnok utgitt i flere utgaver). Tittelen på artikkelen er identisk med bokens. --Mvh Erik d.y. 1. feb. 2016 kl. 18:50 (CET)

Vi må si at vi ikke skjønner problemet. Metoden ble presentert første gang i bokform med samme navn, nokså naturlig ettersom det er det boken dreier seg om. Metoden ble som sagt utviklet først og boken er en dokumentasjon. Den er unik og dermed også boken. Vi ville ha trodd det kvalifiserte til en artikkel i Wikipedia i seg selv. (Uten sammenligning forøvrig starter Wikipedias artikkel om Darwinisme, den gang unik teori, med å si at teorien ble presentert i Darwins bok "Artenes opprinnelse" Er det at boken ikke har samme navn som er kvalitetskriteriet? ). Så snart jeg får tilgang til en egnet server vil jeg lenke til foredrag om inkluderer bilder av komponenter i MRPS fra utviklingsfasen for å bevise metodens opprinnelse og tid. I artikkelen er det referert til andre bøker og artikler, og vi vil som sagt få inn flere referanser til andre bøker, som har plukket opp metoden helt og delvis, etterhvert. Hvis du har andre gode forslag til hvordan vi skal presentere en unik metode, så er vi lydhøre. Signert Erling S Andersen og Kristoffer V Grude. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.166.230.75 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Artikkelen synes fortsatt å være en reklametekst for én spesiell bokutgivelse. Det er spesielt problematisk siden den utgir seg for å være en beskrivelse av en mer generell metode, samtidig som fokus stadig blir rettet mot denne ene utgivelsen. Asav (diskusjon) 4. feb. 2016 kl. 22:36 (CET)

Det er lagt inn mer enn 300 - trehundre referanser fra andre publikasjoner som refererer til boken. Jeg syns du lese disse først før du kommer med påstander om reklame. Boken presenterte en unik metode i sin tid etter mange års utvikling og bruk. Du bør kanskje lese den også for å bli tatt seriøst. Vi gjentar for eksemplets skyld at Darwinismen ble presentert i en bok "utvikling av artene". Siden har mange i faget referert til den. Jeg kan ikke se at artikkelen om den i Wikipedia er beskyldt for reklame.85.166.230.75 5. feb. 2016 kl. 15:35 (CET)!

Som Asav poengterer ovenfor gir artikkelen inntrykk av å handle om en generell metode innenfor prosjektstyring, men handler i praksis bare om denne boken. Henvisninger fanget opp av Scholar Google viser at boken har hatt stor innflytelse, det er forsåvidt viktig informasjon, men styrker egentlig bare poenget om at artikkelen i realiteten handler om en bok (rettnok i en mange utgaver og på mange språk). Sammenligningen med Darwin er mildt sagt haltende: Artenes opprinnelse sier klart at artikkelen handler om en bok. Dessuten er det forskjell på praktisk metode eller verktøy, og en teori eller empirisk arbeid som Darwins. MPS som praktisk verktøy har utspring i en kommersiell konsulentverden, selv om den kanskje er støttet av akademisk arbeid og har hatt innflytelse den veien. --Mvh Erik d.y. 5. feb. 2016 kl. 15:42 (CET)

Jeg fjernet avsnittet «Utbredelse», som sannsynligvis skulle gi inntrykk av at verket var utførlig sitert i faglitteraturen (254 artikler iflg. Google Scholar). Til sammenligning er en av nylig avdøde professor Fredrik Barths enkeltartikler, «Ethnic Groups and Boundaries», sitert over 9 000 ganger iflg. Google Scholar. Når man kommer opp i slike tall, kan det være verd å nevne... Asav (diskusjon) 5. feb. 2016 kl. 21:33 (CET)

Jeg legger tilbake referansen under "Historie". Det har vært klaget på at man referer til kun til en bok og når jeg tar inn referanser for å vise flere, og at den er gjenstand for bred interesse, så blir det tatt bort. For å sitere Peer Gynt; Enten jeg hamrer eller hamres, like fullt skal det jamres. Prosjektstyring er et smalt felt og det sier seg selv at flere tusen referanser ikke er en realistisk sammenligning (Kanskje når vi er døde) Dette begynner å minne mer om sabotasje enn utvikling og hjelp. Jeg foreslår igjen at dere setter dere inn i boken og referansene. Det er det unike og almengyldige i metoden vi ønsker å få frem, og at den har (som norskutviklet metode preget det internasjonale prosjektstyrings faget, og gjør det fortsatt. Stadige anklager om reklame vet hverken Erling eller jeg hva vi skal si til. Boken har som sagt klart seg utmerket i 30 år (hvilket er originalt nok innen for den slags litteratur). Når det sies at MRPS har sitt utspring i en kommersiell konsulent verden, er det feil og det ville være fint om dere argumenterer i forhold til det som faktisk står der. Under avsnittet historie med referanse til første utgavens forord står det helt klart at en av de viktigste utviklingsmiljøer var Norske Folk. Det har også vært et av våre viktigste anførsler, at boken springer ut av praktisk behov og har etterhvert vekket akademisk interesse. Når dette er sagt vil jeg også takke for de forbedringer og oppstramninger i teksten som har blitt gjort. Den har definitivt blitt verbalt bedre.

Det er vel nå helt åpenbart at denne artikkelen skal tjene som lovprisning eller markedsføring for en bestemt publikasjon. Tendensen i redigeringene er klare; det samme er innleggene her. 254 sitater for et verk som hevdes å være sentralt er latterlig få. Om tiden tillater det, kommer jeg til å kutte ned atrikkelen til håndterlig form og fjerne den overdrevne opphaussingen av denne ene boken pr. Wikipedia er ikke et sted for egenreklame. Asav (diskusjon) 6. feb. 2016 kl. 18:09 (CET)

Hvordan kan du bare fremmesette slike påstander, uten et eneste resonnement eller referanse. Hvor er det overdreven opphaussing?. Paragrafen om utbredelse har blitt satt inn av redaktøren, ikke av oss. Jeg ble bedt om å finne referanser. for å underbygge, og det jeg har gjort. Hvis det ikke er nødvendig, eller betraktes som overdreven egen reklame så bekymrer det ikke meg om det fjernes. Redaktøren bør ha noe si om dette.7. feb. 2016 kl. 11:22 (CET)!

Rundt 20(!) referanser viser til én eneste bok, nemlig den forfatterne åpenbart ønsker å markedsføre. Bare én referanse knytter seg ikke direkte til boken. Jeg har tilføyet malen {{Primærkilde}}, men denne saken trenger som tidligere nevnt en radikal nyredigering. Wikipedia har forøvrig ingen «redaktør». Asav (diskusjon) 7. feb. 2016 kl. 13:49 (CET)

Den redaktøren det snakkas om her, dvs den som la inn infoen er https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=M%C3%A5lrettet_prosjektstyring&oldid=15579149 Kristoffer V Grude. Sånn kan redaktør også oppfattas. Angrip han isteden. 193.90.142.65 7. feb. 2016 kl. 14:12 (CET)

Jeg oppfatter Asevs påstander om markedsføring av en bok som ren trakassering. Etter som det nå helt plutselig NÅ skulle være helt klart at det eneste motiv skulle være markedsføring må han, i det minste av høflighets skyld, referere konkret til hva jeg har skrevet som skulle så dramatisk indikere det. Avsnittet om Utbredelse ble lagt inn av en som kaller seg Lord Telano som jeg oppfattet som redaktør. Vi ble bedt om å finne referanser og det har vi gjort etter beste evne, etter å ha konferert med Lord Telano hver gang. Jeg oppfatter det som trakassering og ubegavet å håne meg for at 300 referanser til metoden i andre verk er latterlig. Boken har klart seg utmerket i 30 år i mange land uten Wikipedia's hjelp (og fortjener kanskje en plass i Wikipedia bare av den grunn:)), Uttalelsene er absurde, og det noe som virker opphausset her så er det Asev (som forøvrig gjemmer seg bak et pseudonym). Vi trodde det kunne være interessent å nedfelle at en norsk metode, utviklet i næringslivsmiljø, foreningsmiljø og akademisk miljø, over en 10 års periode og som ble dokumentert i bokform, har levd så lenge både i høyere undervisning og bruk, som en selvstendig måte å nærme seg styring av prosjekter. Vi har antatt at MRPS har i såfall såpass almen interesse at det kan få plass i Wikipedia. Noen må gjerne skrive en bedre artikkel, men det blir ikke Asev, som jeg kun oppfatter som ondsinnet. En person som bare slenger ut av seg trakasserende påstander uten å forholde seg til det faktiske budskapet vi forsøker å få frem, har ikke akademisk troverdighet til det.85.166.230.75 8. feb. 2016 kl. 09:43 (CET)!85.166.230.75 8. feb. 2016 kl. 09:51 (CET)!

Jeg har allerede påpekt at 20 referanser viser til én eneste bok. Det bør være faktaorientert nok til å vise en klar bias. Asav (diskusjon) 8. feb. 2016 kl. 10:27 (CET)

Er det noen som er redaktør her, så er det ikke meg. Utbredelsesavsnittet har vært med siden første stund her, se her. Det ble bare flyttet, så ikke skyld på meg for den.--Telaneo (Diskusjonsside) 8. feb. 2016 kl. 10:46 (CET)

OK. Vi har som sagt forsøkt å følge anvisningene på hva som kreves, men tydeligvis ikke lykkes med det. Problemet synes å være at MRPS boken er en dokumentasjon av en unik metodikk. Andre publikasjoner referer nødvendigvis til den, når det gjelder ingredienser i metoden. Hvis noen kunne være så snill og flagge hvilke konkrete påstander i teksten som man mener trenger såkalt sekundær referanse, så ville det kanskje være mulig for oss å gjøre et hederlig forsøk på å finne noe som tilfredsstillet kravene.85.166.230.75 8. feb. 2016 kl. 17:48 (CET)!

Det første som må gjøres, er å belegge påstandene i artikkelen med referanser fra uavhengige og uhildede kilder, ikke forlaget som utgir boken, ikke boken selv, ikke salgskanaler o.l. Dem finnes det hittil ikke én eneste av. Asav (diskusjon) 8. feb. 2016 kl. 20:00 (CET)

Summarisk omtale av metoden kan baseres på boken selv, men annen beskrivelse av metoden/boken som utbredelse etc må ha andre kilder slik Asav poengterer. --Mvh Erik d.y. 8. feb. 2016 kl. 20:09 (CET)

Vi får se hva vi kan klare som tilfredsstiller herskapet. Foreløpig har jeg forstått at det dreier seg konkret om utbredelse (etc blir jeg ikke klokere av). Det er forøvrig feil at det ikke finnes en eneste en, det finnes flere f,eks hvis du er brydd med å se under referanser85.165.96.183 11. feb. 2016 kl. 11:18 (CET)!

Referansestil

Nå er det tilføyd omfattende referanser, men disse har fått mer preg av noter eller annorasjoner, som har gjort det vanskelig å lese. Poengene bør vel innarbeides i teksten? --Mvh Erik d.y. 20. feb. 2016 kl. 22:58 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Målrettet prosjektstyring. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20160204050237/http://november.ch/en/concepts til http://november.ch/en/concepts

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 11. nov. 2017 kl. 10:45 (CET)