Diskusjon:Måbødal-ulykken

Artikeln ger inte någon info om att bussen krockade med en tvärgående ca 1.2 m bred betongbåge inne i tunneln, vilket beskrivs i den engelska versionen av artikeln: http://en.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5b%C3%B8dalen_bus_accident Detta är viktig information, då det visar på stor likhet med den svåra olycka som skedde 13 mars 2012 i Sierre-tunneln i Schweiz, där 22 barn och en handfull vuxna omkom sedan deras buss krockat med en tvärgående betongmur inne i tunneln. Genom att lyfta fram denna fakta, ökar sannolikheten att beslut tas om att elimineras liknande risker i andra tunnlar. Tacksam om någon som kan skriva på norska infogar något om ovanstående i artikeln.

Hei! Likskapane mellom Sierre-ulukka og Måbødalsulukka ikkje er så store som Den svenske artikkelen vil ha det til. Årsaka til Måbødalsulukka var bremsesvikt. I Måbødalen køyrer du ned frå ca 900 m.o.h. til ca 100 m.o.h. i svært bratte bakkar. Når bussjåføren i 1988 valde å krasja bussen i sida av tunnelopninga, var det eit betre val enn å rulla nedover i stadig aukande fart og endt utfor eit stup. Då ville personskadane blitt mykje større. Dette er også viktig informasjon å få fram. HallvardLid (diskusjon) 19. mar 2012 kl. 00:04 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Måbødal-ulykken. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20070122123734/http://www.sos.se/FULLTEXT/123/2001-123-14/2001-123-14.pdf til http://www.sos.se/fulltext/123/2001-123-14/2001-123-14.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 2. aug. 2017 kl. 06:43 (CEST)

Bildet

Bildet som nå skal illustrere Måbødalsulykken viser veie slik den så ut i 1960-årene. I1986 ble den nåværende veien ferdig, og ulykken skjedde på den veien i 1988. Norgeskartet til Gule Sider viser både den nye og den gamle veien, kartet til Google Maps bare den nye veien. Ulykken skjedde ikke langt fra nedre åpningen av den tredje tunnelen (av fire) ovenfra regnet. Dette skrevet etter hukommelsen. Roufu (diskusjon) 31. aug. 2018 kl. 00:11 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Måbødal-ulykken. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20140502032241/http://www.sikkerhetsdagene.no/_media/7sklet.pdf til http://www.sikkerhetsdagene.no/_media/7sklet.pdf
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20140502032241/http://www.sikkerhetsdagene.no/_media/7sklet.pdf til http://www.sikkerhetsdagene.no/_media/7sklet.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 6. mar. 2023 kl. 03:55 (CET)

Sjåføren og luftbrems Og barna i dag

Siden bussjåføren døde har en ikke vektlagt for mye at sjåføren gjorde en grov feil han trolig ikke viste om. Han var en politimann og far til ett av barna. Han hadde bussertifikat men liten erfaring i å kjøre buss, og bussen var en gammel buss (opprinnelig produsert for bybusskjøring) og lånt ut fra et lokalt idrettslag. Et problem jeg lærte på kjøreskolen da jeg tok vogntogsertifikat i 1989 var at han ikke hadde brukt luftbremsen tidligere og ikke lagt seg i spersielt lavt gir i unnabakkene. Luftbrems var en egen brems som brukes ved småbremsing og som stenger kjøretøyets eksos, og følgelig bremser med motor og drivverk og ikke bremsene (avlaster bremsene fra å bli varme pa datidens lastebiler og busser). Luftbremsen kan brukes mest på flatmark, men da hadde trolig bremsene ikke vært så varme ned Måbødalen. Siden han døde flyttes kritikken mer over på den gamle bussen, og dens mange tekniske feil. Luftbremsen var gjerne en gummiknott på gulvet nært førersetet som en trykket på med skohælen, og langt vekk fra de øvrige pedaler. Derfor vanlig at folk ikke viste om den.

Det finnes mange artikler og utredninger om hva som skjedde barna senere i livet, og jeg foreslår vi ser på dette før neste jubileum. For da kommer det sikkert en ny TV serie om disse barna som voksne. Disse barna ble fra første dag fulgt opp av psykiatrien, og det skortet lite på økonomiske midler og ekspertise. Samtaleterapi, gruppesamtaler av både barn og foreldre. Klassen deles opp og barna puttes i andre klasser på minst 2 skoler på Kista. Lærerne kurses spesielt, og oppfølging står det ikke på. Noen barn flytter også til andre steder. Det lages også en fjernsynsserie hvor de intervjues etter hvert som de vokser opp. RESULTAT: I dag er en påfallende stor andel av disse barna trygdede av psykiske årsaker i forhold til jevnaldrende barn fra Kista. Det finnes en god del forskning på oppfølgingen, sett med etterpåklokskap. De har også samlet sett på større dødskatastrofer i Sverige i noe forskning, som diskotekbrannen i Gøteborg, og gisseldramer rundt minst 2 banker.

Om noen har interesse og faglig kunnskap kan dette med barnas ettervirkninger godt belyses litt. Brrr (diskusjon) 21. mar. 2023 kl. 11:41 (CET)