Diskusjon:Henrik Ibsen

Artikkelen Henrik Ibsen var ukens dugnad uke 3-7, 2007. Det innebar at artikkelen fikk ekstra oppmerksomhet i løpet av uka, med mål om at artikkelen skulle bli så bra som mulig.

Henrik Ibsen har vært oppe til avstemning for å bli anbefalt eller utmerket, men ble ikke vedtatt.

Stubb

Jo, det må være en stub. Opplysningene som er gitt om Ibsens liv er få, og helt perifere i forhold til forfatterskapet. Bodvar 18. aug 2004 kl.11:23 (UTC)

En ny artikkel om Henrik Ibsen

(skrevet av ingrid haugsand, oslo, 15år)

Den følgende teksten er plukket ut av hovedartikkelen, hvor den sto som et uredigert tillegg. Det er godt mulig å plukke avsnitt herfra inn i artikkelen. M. Haugen 22. nov 2005 kl.21:35 (UTC)

Ibsen regnes som Norges viktigste forfatter... Han fikk også oppleve berømmelse i uland og er fortsatt kjent over hele verden. Det er sagt at Ibsens stykker er de mest fremførte skuespillene i verden, nest etter Shakespeare. Han var en innflytelsesrik forfatter og har en stor fortjeneste for oppreisingen av det moderne, realistiske dramaet. Ibsen fokuserte mer på karakteren enn situasjonen i stykkene sine og lagde realistiske drama. I 1871 ga han ut sin eneste diktsamling, Digtet. Ellers kan man dele arbeidet hans i to, historisk drama og samfunnsdrama.
Henrik Ibsen vokste opp i en svært velstående familie i Skien. Faren hans, Knut Ibsen var av skipperslekt og moren, Marikken Altenborg, var fra den beste handelsslekten i området. Skien hadde den gang et par tusen innbyggerer og var en aktiv handelsby. Familien Ibsen holdt stort hus og hadde mange selskaper. Som eldst opplevde Ibsen og hans fire søsken i starten et liv uten nød, men dette tok en brå slutt i 1835. Etter en trelastssvikt i trelasthandelen gikk faren til Henrik konkurs. For 150 år siden var dette en forferdelig skam. Henrik, som da var 7 år, opplevde at familien solgte alt de eide på tvangsauksjon. De flyttet fra Skien til en gård på i Venestøp, og måtte skifte livsstil fullstendig noe som forandret deres tidlige sosiale og respekterte posisjon i samfunnet drastisk. Faren til Henrik taklet ikke dette særlig bra. Han ble innesluttet og var i dårlig humør, og etter hvert fikk han også alkoholproblemer. Henrik tok det også tungt. Med interesse for dukketeater og et stort talent for tegning, som på den tiden ikke ble anerkjent som akseptable guttesysler, fikk han ikke særlig mange venner og var mye alene.
Ibsen bestemte seg tidlig for å bli lege, men uten penger kunne ikke faren gi han den utdannelsen han trengte for å nå de høye legekravene. Isteden ble han, etter konfirmasjonen sin femten år gammel, sendt som apotekerlærling til Grimstad. Apotekeren var vel så fornøyd med Henrik, og skjønte han var til å stole på. Han bodde i annen etasje hos apotekeren og hadde det svært kummerlig. Henrik var faktisk så fattig at han ikke hadde råd til klær. Bedre ble det ikke da han som attenåring gjorde en av apotekerens tjenestejenter, Else, gravid. Ungen ble lausunge og det var en skam. Så han viste ikke barnet sitt noen større interesse og det sies at han bare møtte det en gang. Men Henrik var smart og brukte tiden godt. Om kvelden satt han på rommet sitt og leste til artium. Samtidig startet han å dikte i smug og ga ut sitt første skuespill, ”Catalina”, under pseudonymet Brynjolf Bjarme. Kun noen få eksemplarer ble solgt. Resten ble pantsatt hos en kjøpmann, som brukte det som innpakningspapir.
Etter seks år som lærling, reiste Ibsen til Christiania for å ta artium. Han startet på Heltbergs Studentfabrikk, der han møtte flere kjente forfatterspirer. Eksamen gikk dårlig, han strøk i to fag, noe som ikke var godt nok for å bli lege. Men istedenfor å ta en ny eksamen bestemte Henrik seg for å livnære seg av forfatteryrket. I tiden frem til 1864 skrev han flere skuespill og artikler for tidsskrifter og aviser, men fikk dårlig betalt. Han skrev også teateranmeldelser, politiske kommentarer og dikt.
Selv om Ibsen ikke hadde kontakt, måtte han likevel betale barnebidrag til barnet sitt i Grimstad. En gang ble han arrestert fordi han pga sin elendige økonomi ikke hadde betalt. Heldigvis ble han reddet fra Akershus Festning pga et tilbud fra fiolinisten Ole Bull. Han ville ha Ibsen som sceneinstruktør ved teateret i Bergen.
Her skrev Ibsen sine historiske skuespill basert på norsk folklore og historie. Det var i Bergen Henrik traff sin fremtidige kone Suzanna Thorensen, men pga av dårlig lønn fra teateret hadde han ikke råd til å gifte seg med henne. Selv om Henrik følte seg utilpass ved teateret og stykkene hans ble dårlig mottatt, ble han der i seks år.
Imidlertid hadde Ibsen fått øynene opp for hovedstaden, og i 1857 reiste han og Suzanna fra Bergen. Straks fikk Ibsen jobb som artistisk direktør på Christiania Norske Teater. Her fikk han i oppgave å fremelske den norske kultur og språk, noe han lyktes godt med. Nå som også lønnen strakk til, fikk han råd til å gifte seg med Suzanna. Et år senere fikk de sin eneste sønn, Sigurd. I 1862 fikk Ibsen skyld for teaterets konkurs. Det var nå han fant ut at det var dikter han ville bli!
Nå var Ibsen begynt å bli lei av nordmenn og en utenlandstur fristet. Men som vanlig holdt ikke økonomien og han måtte låne penger av sin gode venn Bjørnstjerne Bjørnson. I 1864 reiste Ibsen med sin lille familie sydover, men kone og barn fulgte ikke alltid med, så det var lett å bli fristet av andre kvinner. Mye av tiden tilbringte han i Italia og fikk etter hvert forkjærlighet for det varme landet. Her fikk han arbeidsro og slapp presset fra de innpåslitne skattekreverne i Kristiania. I Italia bodde Ibsen i Roma og Toscana, hvor han produserte flere kjente verker som Brand, Et Dukkehjem og Peer Gynt. Han var også i land som Frankrike og Tyskland. Etter flere år rundt om i Europa, så han hvor lite Norge var i forhold. Ibsen tilbrakte 27 år av livet sitt i utlandet med kun tre besøk innom Norge. Disse besøkene var selvsagt om sommeren, ettersom vinteren ble for kald for ham.
I 1891 vendte Ibsen tilbake til Norge, bla fordi han nå ble mottatt som Dikterkongen og følte seg for første gang verdsatt av det norske folk. Med sin kone flyttet han først til Victoria Terrasse, deretter til Arbiens gate 1, der han bodde til sin død. På 60-års dagen ble en mengde telegrammer og hilsninger sendt til ham fra hele Norge. Og på sin 70-års dag ble han feiret med flagging over hele landet og gratulasjoner fra både inn- og utland. Den danske litteraturkritikeren og Ibsens venn Georg Brandes, beskrev Ibsen (etter hans død) som, ”den største innen de tre nordiske rikers litteratur.”
Selv om Ibsen fikk oppleve berømmelse i store deler av verden fikk han aldri nobelprisen i litteratur. Derimot mottok Ibsens venn og senere fiende Bjørnstjerne Bjørnson prisen i 1903, noe Ibsen mente var forferdelig urettferdig. Bjørnson og Ibsen hadde et svært turbulent forhold, for det første var de svært forskjellige. Bjørnson var en brusende og utadvendt mann, han var en fantastisk taler og veldig populær. Dette var en veldig motsetning til Ibsens person. Han var ganske innadvendt og tiltrakk seg ikke folk på samme som Bjørnson. I 1892 giftet Ibsens sønn, Sigurd, seg med Bjørnson datter, Bergliot. Pga forholdet til Bjørnson dukket ikke Ibsen opp i sønnen sitt bryllup. Ibsens ekteskap fungerte ikke særlig bra og han hadde mange andre forhold. Som gammel fikk Ibsen en hjerneskade og døde 23 mai 1906 liggende hjemme i leiligheten sin. Da noen skulle antyde, rett før han døde, at han kom til å bli bedre, sies det at han svarte ”Tvert imot!”. Dette ble hans siste ord.

Ukens dugnad

Nå har denne artikkelen vært ukens dugnad i 3-4 uker nå, er det ikke på tide å skifte ukens dugnad??? Snoddy 13. feb 2007 kl. 16:26 (CET)

Kilde

Artikkelen er brukt som kilde her: Ibsenhuset

Ibsenmuseet

Har opprettet en artikkel om Ibsenmuseet. Den bør flettes inn på en naturlig måte i denne artikkelen. Ibsenmuseet er heller ikke ferdig, så noen kan kanskje hjelpe meg med den også? Det er bare å sette i gang! --The zero 7. feb 2007 kl. 18:19 (CET)

Stil

Jeg opplever at denne siden har sterkt essaypreg. Teksten flyter lett og er åpenbart skrevet av folk med godt språk, men en noe knappere ordbruk ville være mer konsistent med wikipedias retningslinjer og hva man forventer å finne i et leksikon. Føler meg ganske sikker på at en slik side ville blitt tagget for stil i engelske wikipedia. Akita86 23. jan 2009 kl. 18:01 (CET)

Side sperret

Kan noen være så snill og rette "folot" til "forlot" i seksjonen "Utlendighet"?

Og samtidig rette 'reaskjonen' til 'reaksjonen' under Rosmersholm? "Den liberale redaktøren, som svikter og går over til reaskjonen under press" — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 139.164.140.95 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Utført. Takk for hintet. Haros 9. des 2009 kl. 21:13 (CET)

Gengangere

Flere steder i artikkelen refereres "Gengarere" som "Gjengangere", dette bør kanskje endres? Mori 22. okt 2009 kl. 12:44 (CEST)

Feil informasjon om ibsenprisen!

http://ibsen.net/index.gan?id=11181238&subid=0. Det er feil informasjon når det gjelder ibsenprisen. På alle kilder jeg går på, både internasjonale som nasjonale finner jeg at det 150.000 kr til vinneren.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 193.161.89.19 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Den linken du viser til virker som om er en annen Ibsen-pris. Det er for det første Skien kommunen som deler den ut, og prisen går til en dramatiker. mvh Reinhard Heydt 11. nov 2009 kl. 10:37 (CET)

Popularitet??

Det står at Ibsen er mer spilt en Shakespear, noe som alldeles ikke er sant. noen må sjekke sånt før de skriver, det er ofte bedre å oversette fra en.wiki enn å skrive nytt på norsk – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 213.52.29.72 (diskusjon · bidrag) 14. jan 2010 kl. 16:04 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Forslag til ny Ekstern lenke - Ibsen på NRK

På NRK Skole har NRK samlet en del innhold fra arkivet om Ibsen, hentet fra en rekke NRK produksjoner.

NRK: Lyd og video om Henrik Ibsen på NRK Skole

Er det mulig å få lagt til dette som Ekstern lenke for Ibsen?

Pmlovold 5. feb 2010 kl. 10:20 (CET)

Foreslag

Mangler digtet "En Broder I Nød" fra 1863 ikke på siden? Jeg har netop lige læst det, og vil da sige det er meget følelsesladet digt med hensyn til Sverige og Norges svigt, da Danmark blev angrebet af Preussen og Østrig.

Mvh Michael d. 11-08-10

Sjanger kontra litterær retning

Jeg reagerer på at realisme og modernisme er angitt som sjangre. Sjangre i Ibsens forfatterskap er jo hovedsakelig lyrikk og drama. Realisme og modernisme er derimot litterære retninger. Skal sjanger brukes på denne måten? Mvh. Hilde Bøe (diskusjon) 15. nov 2012 kl. 14:10 (CET)

Ifølge artikkelen lyrikk er lyrikk og drama litterære hovedsjangre. Jeg har endret innholdet i infoboksen. Mvh. M14 (diskusjon) 5. jan 2013 kl. 00:46 (CET)

Subjektive bemerkninger

En innføring i Ibsen bør være objektiv, og ikke basert på personlig synsing. Men mye i denne artikkelen går i retning av litteraturkritikk, noe som ikke har noe på Wikipedia å gjøre. Eksempler på dette er:

"Det bør vel også legges til at av de tolv samtidsdramaene som avslutter Ibsens forfatterskap, er Samfundets Støtter det svakeste."

"Om et Dukkehjem har noen svakhet, er det kanskje at Nora er for god og snill, slik at hun kan framstå litt uvirkelig. Hun mangler fandenivoldske og usympatiske trekk som nettopp finnes hos virkelige personer. Her kom Ibsen til å utvikle kvinneskikkelsene sine videre, senere." etc. etc. Noen bør fjerne alle slike bemerkninger.

Ja, bare å gå i gang med å forbedre. Disse påstandene har stått her siden 2007. Hvis det er et konsensussyn blant fagfolk om hvilke stykker som er svake/sterke, kan det forankres med «Ibsen-forsker NN mener at Samfundets Støtter er Ibsens svakeste ....», og med referanse. H@r@ld (diskusjon) 6. mar 2013 kl. 07:35 (CET)

Jeg fjernet påstanden helt, siden den åpenbart bygger på en subjektiv vurdering. Asav (diskusjon) 11. jan. 2020 kl. 23:53 (CET)[svar]

Rart at jeg kom over denne diskusjonen når jeg akkurat slettet det samme avsnittet selv 4 år senere... Selvtilitt (diskusjon) 28. mar. 2024 kl. 03:27 (CET)[svar]

Feil årstall for når Ibsen var tilbake I Skien og familien var tilknyttet Lammers-bevegelsen

I første avsnitt under modningsårene står det at Ibsen var innom Skien da han var på vei hjem til Christiania i 1850 og familien da hadde sluttet seg til til Lammers-Bevegelsen. Den eneste kilden jeg kunne finne på nett om Lammers-bevegelsen var LokalHistorieWiki, der påstås det at Lammers-bevegelsen ble dannet i 1856. Hvem tar feil?

William Shakespeare sine verk har blitt spilt mer enn Ibsen sine.

Denne redigeringsanmodningen har blitt besvart. Sett |besvart=nei eller |answered=no for å reaktivere redigeringsanmodningen.

" Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden, til og med mer spilt enn William Shakespeare." er feil, burde vært "Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden, etter William Shakespeare.". Hvis man ser på kildene fra engelsk wikipedia, så stemmer dette. (http://www.shakespearetheatre.org/_pdf/first_folio/folio_enemy_about.pdf) (http://www.norway.lk/ARKIV/Old_web/ibsen/Ibsen_events_in_Sri_Lanka/Ibsen_launching/) Sykeste (diskusjon) 15. okt. 2014 kl. 18:22 (CEST)[svar]

@Sykeste: Takk! Kildene er ikke så sterke, jeg skulle helst sett noe mer akademisk, men det virker veldig plausibelt, så jeg endret teksten, men lot {{tr}}-merket stå. – Danmichaelo (δ) 17. okt. 2014 kl. 22:44 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Henrik Ibsen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20051231132835/http://www.ibsenworldwide.info/ til http://www.ibsenworldwide.info/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 12. jul. 2017 kl. 04:22 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Henrik Ibsen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20130703004711/http://peergynt.selvaag.no/ til http://peergynt.selvaag.no/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 21. jul. 2017 kl. 08:45 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 9 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Henrik Ibsen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 30. jul. 2017 kl. 13:37 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Henrik Ibsen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20140819215556/http://virksommeord.uib.no/personer?id=11 til http://virksommeord.uib.no/personer?id=11

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 19. feb. 2018 kl. 07:10 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Henrik Ibsen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20060319061533/http://people.opera.com/howcome/2006/ibsen/ til http://people.opera.com/howcome/2006/ibsen/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 16. mar. 2018 kl. 20:01 (CET)[svar]

Redigeringsforslag 13. mai 2020 (Semi-protected)

Denne redigeringsanmodningen har blitt besvart. Sett |besvart=nei eller |answered=no for å reaktivere redigeringsanmodningen.

Eksterne lenker

Wikiquote: Henrik Ibsen – sitater

Henrik Ibsen – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden

Ninamevensen (diskusjon) 13. mai 2020 kl. 11:21 (CEST)[svar]

Takk, har oppdatert eksterne lenker. - 4ing (diskusjon) 13. mai 2020 kl. 12:35 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Henrik Ibsen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 19. feb. 2021 kl. 15:24 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Henrik Ibsen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20180709123335/https://nordjyske.dk/nyheder/saeby-er-danmarks-ibsen-by/22ce525b-d2de-43ed-a772-c21b59959b9f til https://nordjyske.dk/nyheder/saeby-er-danmarks-ibsen-by/22ce525b-d2de-43ed-a772-c21b59959b9f

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 1. apr. 2022 kl. 00:17 (CEST)[svar]

Ibsenhumor og gjenbruk

Komikertrioen Kirkvaag, Lystad og Mjøen (KLM) laget en Ibsenparodi i samlet kortversjon, her gjengitt i to versjoner fra YouTube med tittelen Et nikkehjem:

KLM - Et Nikkehjem, klipplengde: 5 minutter og 59 sekunder.
"Et Nikkehjem" (Henrik Ibsen Parodi/Sketsj) - Nils Vogt, Arve Opsahl, Leif Juster & co. [NOR(1991)], klipplengde: 7 minutter og 37 sekunder.

Og en med 3 versjoner med titlene En hjemmebane, Et gamlehjem og Et hjem går dukken fra YouTube :

A Doll's House (Ibsen) funny parody - Et dukkehjem - Parodi (in norwegian) (By KLM), klipplengde: 8 minutter og 13 sekunder.

Er dette noe å inkludere som ettermæle/nyere populærkultur i omtale ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 11. jul. 2023 kl. 17:48 (CEST)[svar]

Kort svar: nei. Langt svar: Det skrives årlig flere bøker om Ibsen, og stykkene settes opp i både tradisjonelle og nyskapende versjoner. Innenfor alt dette er det vanskelig å tenke seg at vi burde prioritere norske sketsjer. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. jul. 2023 kl. 19:41 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Henrik Ibsen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20210709185334/https://www.uio.no/link/ffs-old/unimedia/produksjoner/ibsen-i-sor-italia.html til https://www.uio.no/link/ffs-old/unimedia/produksjoner/ibsen-i-sor-italia.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 28. apr. 2024 kl. 12:27 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Henrik Ibsen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20190214204210/http://www.shakespearetheatre.org/_pdf/first_folio/folio_enemy_about.pdf til http://www.shakespearetheatre.org/_pdf/first_folio/folio_enemy_about.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 16. sep. 2024 kl. 20:35 (CEST)[svar]