Diskusjon:Helge Skrivervik

Denne artikkelen omtaler en eller flere levende personer. Informasjon med manglende kildeangivelse, som er av tvilsom opprinnelse eller som er av straffbar karakter, må slettes umiddelbart.

Fjernet stoff[rediger kilde]

Dette er for vagt/subjektivt, og dessuten kildeløst, kan inkluderes om det konkretiseres og tilføyes kilde. «Helge Skrivervik har opprettholdt et bredt kontaktnett i internasjonale, spesielt amerikanske teknologi-miljøer vært konsekvent tidlig ute med å se og diskutere viktige trender i teknologi-markedet – fra Unix, Ethernet og TCP/IP på 80-tallet via Linux og nettverkstjenester på 90-tallet, Web og Cloud computing på 2000-tallet til vår tids digitale transformasjon og IOT-eksplosjon. Siden 2012 har ombyggingen av IT-funksjonen fra drifts-fokus til ‘tjeneste-broker’ og intern, strategisk partner stått sentralt i både analyser, kompendier og foredrag/workshops.» --Mvh Erik d.y. 2. aug. 2016 kl. 13:18 (CEST)[svar]

Dette er en biografi om en levende person og den trenger referanser til all den biografiske informasjonen. Den trenger også omskriving for å få luket ut språk som ligner markedsføring. Artikkelen er nå vedlikeholdsmerket den trenger å gås grundig igjennom. Hvis det ikke dukker opp referanser bør referanseløst stoff etterhvert fjernes og så får det heller etterhvert legges til stoff senere når det finnes frem referanser. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 2. aug. 2016 kl. 20:45 (CEST)[svar]

Jeg vil tro at publikasjonslisten tar vare på en del av referansene. Interessant å vite hvilke uttrykk som hører hjemme i kategorien markedsføring. --hskrivervik (diskusjon) 3. aug. 2016 kl. 16:29 (CEST)[svar]

Jeg vet at dette er ikke enkelt og prøver å forklare litt. Tar noen eksempler:

-- «der han deltok i utviklingen av trendsettende 4.2 BSD Unix[2], plasserte han UNIX ettertrykkelig på det norske teknologi-kartet via Skrivervik Data, startet i 1985 - med kompetanse, kurser og produkter». Trendsettende er en vurdering. Samme vurdering må gjenfinnes i referansen. Ordet «trend» finnes ikke i det som i skrivende stund er referanse nr. 2 (Leffler). «Ettertrykkelig» er også en vurdering og den må gjenfinnes i en referanse. Referanse nr. 5 til Bergens Tidende inneholder ikke ordet. Computerworld er ikke digitalisert for 1989 og du bør legge inn et sitat fra artikkelen som viser at de har skrevet ettertrykkelig.

-- «Norge ble på den måten en viktig referanse for Ciscos Internett-business» er en vurdering og må ha referanse.

-- «Mellingen hadde hatt en nøkkelrolle i oppbyggingen av Skrivervik Data fra 1988.» er en vurdering og må ha referanse.

-- Artikkelen er i det store og hele preget av mange vurderende formuleringer. På Wikipedia er det ikke wikipedianeren som skal gjøre vurderingene de skal gjenfinnes i en pålitelig referanse. Hvis noe i artikkelen er et direkte sitat skal det stå i anførselstegn. Ellers omformulerer vi. For referanser som ikke er tilgjengelige bør det legges til et sitat i referansen som viser hva som stod i artikkelen det henvises til..

-- Prøv å få fokus på fakta som årstall, konkrete hendelser, tallfestede størrelser. Prøv å vær mer konkret og se om du klarer å se hvor det er vurderinger som er dine og få dem skrevet ut av artikkelen.

-- Publikasjonslisten tar nok ikke vare på referansene, de er fagbøker av og ikke om Skrivervik. Publikasjonslisten bør samsvare med bøker som er avlevert til Nasjonalbiblioteket. Per nå så er det en del privatutgitte titler som ikke er registrert i norske bibliotek. Jeg tror også at det mangler noen, håper denne lenken fungerer: [[1]], den skal inneholde alle bøker hvor Helge Skrivervik er registert som forfatter hos Nasjonalbiblioteket. Disse titlene bør være bibliografien i artikkelen, dvs utgivelsene på myMAYDAY.com as som ikke er registrert som bøker i norske bibliotek bør ikke være med.

-- Håper dette var til noe hjelp. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 3. aug. 2016 kl. 21:17 (CEST)[svar]

Et annet eksempel på en vurdering finner du i denne diffen. Her gjorde jeg en vurdering og trakk en slutning av det, fikk en tilbakemelding og så fjernet jeg teksten fordi jeg visste at jeg ikke hadde en referanse. Etter å ha tråklet meg gjennom referanser til hvor Nordvestlandet var så var jeg temmelig overbevist, men det var min vurdering og jeg hadde ikke funnet en referanse som sa det jeg skrev. Legg også merke til formuleringen -- Per Sveaas Andersen peker på «kildenes magre historiske innhold» .. -- hvor det faktum at kildene var magre er en vurdering og jeg brukte anførselstegn for å vise at vurderingen var sitert fra referansen. I stedet kunne jeg lagt til inne i referansen (mellom <ref></ref>-taggene) -- |sitat=setningen som stod i referansen -- . Da vil setningen dukke opp der referansen synes i seksjonen for referanser. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 3. aug. 2016 kl. 21:33 (CEST)[svar]

Takker for hint. Dog: Nasjonalbiblioteket er av blandet kvalitet som kilde til publikasjoner. Her listes brosjyrer/flyers, konferansekompendier, produktmanualer og annet som ikke er relevant. --hskrivervik (diskusjon) 4. aug. 2016 kl. 11:18 (CEST)[svar]

Ja og jeg hadde nok gått inn og sjekket oria (oria.no tidligere Bibsys) for å se hvordan bibliotekene beskriver materialet. En bibliografi bør deles inn i "riktige" bøker, f eks på forlaget Yrkesopplæring, tidsskriftartikler og eventuelle andre typer publikasjoner. Brosjyrer e.l. er ikke relevant, men konferansekompendier kan fint være relevante og for forskere vil noen ganger listes som del av deres vitenskapelige publikasjoner. Å lage en produktmanual kan være en svær jobb, kommer litt an på hva slags produktmanual. Men jeg er redd for at jeg ikke er begeistret for "bøker" på myMAYDAY som ikke er ansett som tilstrekkelig viktige til å avleveres til Nasjonalbiblioteket. Hvem som har utgitt en publikasjon har betydning for hvor relevant den er i en bibliografi. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 4. aug. 2016 kl. 20:19 (CEST)[svar]

I akademia er utgivelser på eget forlag ikke eller bare marginalt meritterende, utgivelser på akademisk forlag med både kommersielle og faglig kvalitetssikring er det avgjørende. Omtrent slik er det vi her på WP har praktisert det også. Men det er klart at også bøker som er utgitt på eget forlag kan være høyt respektert, utgitt i store opplag eller brukt som pensum både her og der. --Mvh Erik d.y. 4. aug. 2016 kl. 22:36 (CEST)[svar]

Jeg lærer - og takker for grundigheten i svarene. Mener fortsatt at mange av referansene i NB er for spesielle til å være med i en bibliografi i WP, og samtidig lett nok tilgjengelige for spesielt interesserte. Forsinket avlevering til NB kan ha ganske andre årsaker enn viktighet. Her er 'forsinket' nøkkelordet. Videre - definisjonen av 'riktige bøker' er 'kilen'. Fristende å starte en diskusjon, men det passer neppe her. Til slutt - bakgrunn for statementet 'bibliografien tar vare på referansene' var upresist. Poenget er at publikasjonenes innhold dokumenterer påstanden(e) i teksten. For eksempel: En publikasjon diskuterer en trend, sannsynlig utvikling og gir råd om anvendelse/veivalg etc., som en tid senere viser seg å inntreffe, kan være en tilfeldighet én gang, men ikke 3 eller 10. Da blir det dokumentasjon av en 'merit'. --hskrivervik (diskusjon) 6. aug. 2016 kl. 19:47 (CEST)[svar]