Diskusjon:Frimureri

Norske «stormestre» før 1891

Noen (en IP) skifta dette med første stormester fra Bernt Anker til Johan Gottfried Conradi. En googling på «den norske frimurerorden "Bernt Anker"» gir 3 resultater, mens «den norske frimurerorden "Johan Gottfried Conradi"» gir ingen. En av treffa på Bernt Anker-søket var på frimurer.no, men det sto ikke noe om at han var første stormester der. Tilbakestilte endringen for sikkerhets skyld. Jon Harald Søby 11. sep 2005 kl.19:25 (UTC)

Det foreligger mye forveksling mellom stormestre i Den Norske Frimurerorden (som består av flere loger), og Ordførende Mestere i den første logen St. Olai, deriblant på engelsk wikipedia. O.M. i loge St. Olaus til den hvide leopard var frimureriets leder i Norge, på en tid da det kun fantes en enkelt loge. Stormesteren for flere loger, er ikke den samme rekken av «linjeholdere». Dette er nå rettet opp, i artikler som skiller mellom de enkelte loger og ordenen.

Kanskje overflødig å nevne her og nå. Likevel har feilen sneket seg inn i artikler på andre språk, og bør rettes av noen som har tid/ressurser. Ranværing 21. juli 2009 kl. 01:47 (CET)

Dødningehode med knokler

Foreslår å bytte plasseringen av dødningehodet og vinkelhaken, slik det står nå gir dedningehodet et litt vel sterkt førsteinntrykk, og bidrar indirekte til å forsterke myten om frimurerlosjen som okkult sammenslutning. FinnR 27. mar 2007 kl. 21:51 (CEST)

Enkelte vil si at frimureriet er en okkult sammenslutning, uten å legge noe negativt i ordet. Okkult betyr skjult. Det gjør også ordet esoterisk.

Kan heller ikke se at dødningehodet er noe sterkt førsteinntrykk. Symbolet er bare den ene delen av en vektskål; på den andre ligger symboler som f.eks. akasiekvisten, den evig-grønne kvist, det evige livet. St Andreas losjene bruker både døden og akasiekvisten som symbol på en kombinert måte. Akasiekvisten brukes også i Ancient and Accepted Scottish Rite 33 (og FNs symbol er en sirkel med 33 akasiekvister - det gjenoppståtte Folkeforbundet).

Det kommer an på hva man legger i et symbol. Dersom man kun bruker f.eks. akasiekvisten blir det også feil. Keine Tot Uhne Leben. Keine Leben Uhne Tot, stod det skrevet i St Johannes losjene til Zur Zonne. Man kunne også si Ingen ny begynnelse uten avslutningen av noe gammelt som hemmer vår utvikling. Det er selvinnlysende. Det vil f.eks. religiøse som opplever en omvendelse bekrefte. I vår kristne kultur er også ordene Alfa (begynnelsen) og Omega (slutten) brukt sammen: Jeg er Alfa og Omega.

Død og oppstandelse er det sentrale motivet i kristendommen. Men på tross av korsfestelse og drap på Golgata, er jo likevel påsken, som nå nærmer seg, en gledens høytid for kristne.

Kanskje dødningehodet burde kombineres med akasiekvisten?

I India finnes symbolet den grusomme gudinnen Kali, som holder et avhogd bloddryppende hode i den ene hånden og et sverd i den andre. Hun symboliserer personlighetsutvikling; erfaringen av en indre "dødsprosess", en vanskelig fase i livet, hvor man "gjenfødes" med nye kvaliteter i personligheten. Men det blir riv ruskende galt å tolke symbolet bokstavelig ved å si at "alle som starter et nytt og bedre liv bedriver halshogging". Det kryr av slike vanvittige feiltolkninger i dagens illuminatii-hysteri.

Det kommer som sagt an på hva man legger i symboler. Men er enig i at det muligens kommer like mye an på hva utenforståendes skitne fantasi legger i symboler. Jeg er selv medlem av en Orden, og må mange ganger trekke på smilebåndet, hoderystende over hva utenforstående hevder at losjen hevder. --Ranværing 27. mar 2007 kl. 23:36 (CET)

Jeg jobber selv som prest, og har f.eks. et dødningehode på messehagelet jeg bruker under nattverd. Det jeg mente å si var at det kanskje kunne gi et uheldig førsteinntrykk for en vilkårlig leser som klikker seg inn for å se hva nå frimurere kan være for noe mon tro. For de fleste er nok dette symbolet assosiert med giftmerke på kjemikalier etc eller sjørøverflagg. Men for all del, det var bare ment som en observasjon - jeg har ingen sterke personlige meninger om verken frimurere eller hodeskaller. FinnR 28. mar 2007 kl. 00:28 (CEST)

Essensen i kristendommen må jo, etter min mening, være Kristi oppstandelse (selv om hans død selvsagt er innvevd i historien). Kansje kunne bildet av en akasie-kvist illustrere oppstandelsen, slik at man ikke ensidig fokuserer på døden. Det blir som en mynt med to sider, der man ikke forstår den ene siden uavhengig av den andre, og vica versa.

Man finner dødsmotivet flere steder. Likkisten man ser avbildet i midten av losjer, er et symbol på Hiram Abiff som ble drept under byggingen av Kong Salomos tempel. En legendarisk hendelse blir illustrert i et rituale. Denne legenden bygges det deretter videre på. Men ser man fullstendig isolert på slike bilder (uten å sette dem i sammenheng med legenden om Hiram Abiffs død), blir dette "virtuelle museum" i ritualet hengende i løse luften. Fantasien kan være ens beste venn, og ens verste fiende. Frimureriets problem i så måte, rent historisk, er at taushetsplikten har hemmet oppklaring av spekulasjoner. På den annen side har også taushetspliktens funksjon vært å unngå spekulasjoner.--Ranværing 28. mar 2007 kl. 02:23 (CET)

Ved å titte på de andre Wiki'enes tilsvarende artikler synes jeg Finn har et godt poeng. Jeg tok meg den frihet å bytte plassering på to bilder. --Finn Bjørklid 20. mai 2007 kl. 18:45 (CEST)

Oversikt over loger og medlemmer

Den Norske Frimurerordens matrikkel (medlemsfortegnelse) Deres lover er offentlig tilgjengelig på de fleste av landets biblioteker og ved henvendelse til Den Norske Frimurerorden eller lokale loger.

Det arbeides med å gjøre matrikkelen tilgjengelig for søk på internett.

Oversokt over Norske Frimurerloger. Her finner du en geografisk oversikt over samtlige arbeidende loger og broderforeninger i Norge.

Alta Nr. 43. St. Johanneslogen Polarlys Finnmark St. Andreas broderforening Arendal Nr. 9 av Annen orden Sørlandet Stewardsloge Nr. 15. St. Johanneslogen Fraternitas til de tvende Fyrtaarn Sørlandet kapitel broderforening Asker Asker og Bærum St. Johannes broderforening Bardufoss Nr. 52. St.Johanneslogen Ottar til de tvende Nøkle Bergen Bergens Provincialloge Nr. 2. St. Andreaslogen Bjørgvin Nr. 2. St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge Nr. 34. St. Johanneslogen Carl til den norske Løve Bodø Nr. 3 av Første orden Bodø Stewardsloge Nr. 7. St. Andreaslogen Hålogaland Nr. 17. St. Johanneslogen Midnatsol Nr. 57. St. Johanneslogen Salten Bodø kapitel broderforening Brandbu Hadeland St. Johannes broderforening Brønnøysund Nr. 47. St.Johanneslogen St. Knud til den stigende Ørn Dragsund Dragsund St. Johannes broderforening Drammen Nr. 3. St. Johanneslogen Gustav til den ledende Stjerne Nr. 18. St. Andreaslogen De fire Roser Nr. 56. St. Johanneslogen Den gyldne Nøkkel Drammen kapitel broderforening Elverum Nr. 39 St.Johanneslogen St. Torleiv til de tvende Taarn Opplandene kapitel broderforening Flekkefjord Nr. 59 St. Johanneslogen Flikke til de tvende Fiorde Fredrikstad Nr. 12. St. Johanneslogen St. Magnus Gjøvik Nr. 17. St. Andreaslogen Oppland Nr. 28. St. Johanneslogen Den hvite Svane Halden Nr. 44. St. Johanneslogen Fredrikshald Hamar Nr. 5 av Første orden Hamar Stewardsloge Nr. 4. St. Andreaslogen Hamarhus Nr. 10. St. Johanneslogen St. Halvard Nr. 54. St. Johanneslogen St. Torfinn Hammerfest Nr. 46. St. Johanneslogen Ultima Thule

Harstad Nr. 37. St. Johanneslogen Corona Borealis Harstad St. Andreas broderforening Haugesund Nr. 15. St. Andreaslogen Karmsund Nr. 14. St. Johanneslogen Harald til det lysende Haab Nr. 58 St. Johanneslogen Haakon tdg Hjelm Haugesund kapitel broderforening Horten Nr. 50. St.Johanneslogen Carl Johan Hønefoss Nr. 51. St.Johanneslogen Halvdan Svarte til det gyldne Sverd Jessheim Romerike St. Johannes broderforening

Kongsberg Nr. 61 St. Johanneslogen Christian til det edle Sølv Kongsvinger Nr. 29. St. Johanneslogen Den faste Borg Kongsvinger kapitelbroderforening Kragerø Kragerø St. Johannes broderforening Kristiansand Nr. 10. St. Andreaslogen Agder Nr. 6. St. Johanneslogen Orion til de to Floder Nr. 59 St. Johanneslogen Flikke til de tvende Fiorde Kristiansund Nr. 12. St. Andreaslogen Stella Maris Nr. 19. St. Johanneslogen Syvstjernen Kristiansund kapitel broderforening Larvik Nr. 7. St. Johanneslogen Oscar til den kronede Bøg Vestfold og Telemark kapitel broderforening Leira Valdres St. Johannes broderforening Levanger St. Johanneslogen Nordlyset Deputasjonsloge Innherred Lillehammer Nr. 25. St. Johanneslogen St. Olav til det gyldne Kors Lillehammer St. Andreas broderforening Mo i Rana Nr. 14. St. Andreaslogen Helgeland Nr. 31. St. Johanneslogen Polarcirkelen Molde St. Andreaslogen Borgunds Deputasjonsloge i Molde Nr. 20. St. Johanneslogen Aldebaran Molde kapitel broderforening Mosjøen Nr. 42. St. Johanneslogen St. Michael til den gyldne Stjerne Helgeland kapitel broderforening Moss Nr. 10 av Annen orden Borg Stewardsloge Nr. 16. St. Andreaslogen Kronen Nr. 26. St. Johanneslogen Sirius Mysen Valdisholm St. Johannes broderforening Namsos Nr. 30. St. Johanneslogen Capella Narvik Nr. 13. St. Andreaslogen Oscarsborg Nr. 27. St. Johanneslogen Arcturus Notodden Nr. 35. St. Johanneslogen Den gamle Ek Oslo Den Norske Store Landsloge Nr. 1. St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne Nr. 6. St. Andreaslogen Akershus Nr. 1. St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard Nr. 8. St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler Nr. 9. St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Roser Nr. 22. St. Johanneslogen Olaf Kyrre til den gyldne Kjæde (polarstjerneloge) Nr. 23. St. Johanneslogen Kolbein til den opgaaende Sol (polarstjerneloge) Nr. 24. St. Johanneslogen Haakon til de tre Lys (polarstjerneloge) Nr. 33. St. Johanneslogen St. Olaus til den gyldne Murskje Nr. 49. St.Johanneslogen St. Clemens til den rette Vinkel Forskningslogen Niels Treschow Rjukan Rjukan St. Johannes broderforening Røros Nr. 60 St. Johanneslogen Morgenstjernen Sandefjord Nr. 4 av Første orden Sandefjord Stewardsloge Nr. 8. St. Andreaslogen Vestfold Nr. 32. St. Johanneslogen Astra til de syv Hav Sandnessjøen Nr. 40. St. Johanneslogen Eyvind til de syv Tinde Sarpsborg Nr. 41. St. Johanneslogen St. Nikolas til det gyldne Anker Ski Nr. 45 St.Johanneslogen Den gyldne Cirkel Skien Nr. 11. St. Johanneslogen Humanitas til de tvende Liljer Telemark St. Andreas broderforening Sortland St. Andreaslogen Oscarsborgs Deputasjonsloge i Vesterålen Nr. 48. St. Johanneslogen St. Stefan til de tre Stene Stavanger Nr. 2 av Første orden Stavanger Stewardsloge Nr. 5. St. Andreaslogen Utstein Nr. 5. St. Johanneslogen St. Svithun Nr. 38. St. Johanneslogen Hafrsfjord til de tre Sverd Stavanger kapitel broderforening Stjørdal Stjørdal St. Johannes broderforening Stord Nr. 58 St. Johanneslogen Haakon tdg Hjelm Strømmen Skedsmo St. Johannes broderforening Sunnfjord St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge Deputasjonsloge i Sunnfjord Svolvær St. Andreaslogen Hålogalands deputasjonsloge i Lofoten Nr. 36. St. Johanneslogen Øystein Trondheim Trondhjems Provincialloge Nr. 3. St. Andreaslogen St. Eystein Nr. 4. St. Johanneslogen Nordlyset Nr. 21. St. Johanneslogen St. Olaf til det gjenreiste Tempel Tromsø Tromsø Provincialloge Nr. 11. St. Andreaslogen Skansen Nr. 13. St. Johanneslogen Stella Polaris Tønsberg Nr. 18. St. Johanneslogen St. Michael til det lysende Kors Vinstra Gudbrandsdalen St. johannes broderforening Volda Nr. 53. St.Johanneslogen Vesta til den evige Ild

Voss Nr. 55. St. Johanneslogen St. Mikael til det gamle Gilde Ålesund Nr. 5 av Annen orden Ålesund Stewardsloge Nr. 9. St. Andreaslogen Borgund Nr. 16. St. Johanneslogen Regulus Ålesund kapitel broderforening

Den Norske Frimurerorden. Medlemsblad. Frimurerbladet gis ut 4 ganger årlig. Redaksjon DEN NORSKE STORE LANDSLOGE Nedre Vollgate 19, 0158 Oslo

http://www.frimurer.no/

Frimurerlosjen skriver i sitt medlemsblad at medlemslisten deres er tiljengelig. Men hvor?

Denne siden innholder mye feil informasjon. Og bør refereres.Juppi66 3. mar 2009 kl. 14:42 (CET)

Alle loger er å finne i artikkelen Den Norske Frimurerorden. Jeg vet ikke hva du mener med «mye feil informasjon»; det jeg vet er at det skjer forandringer. Broderforeninger og deputasjonsloger blir fra tid til annen selvstendige loger. Stewardsloger av 2. orden er blitt opphøyd til 1. orden, og tre Stewardsloger av 2. orden er f.eks. opphøyd til Provincial-loger. Forandringer fører til at hjemmesider ikke alltid er oppdaterte.

Medlemslisten finnes i Frimurermatrikkelen. Den Svenske Frimurerorden har lagt denne ut på sin hjemmeside. I Norge har dette ennå ikke skjedd. Det er mulig de har mer ressurser til dette i Sverige. Ranværing 9. mai 2009 kl. 14:07 (CET)

Konrad Lehrich

Er veldig interessert i å finne ut mer om denne personen og boka, eller å få snakke med den som skrev det inlegget. Det er utrolig hvor lite dekket dette er, til tross for at det er veldig interessant... Det virker ikke som om boka er oversatt til noe annet språk, og fås derfor bare på tysk. MrVaffel 4. jan 2010 kl. 21:14 (CET)

Loge blir rettet til Losje

Jeg har brukt litt tid på å rette opp de verste faktafeilene i artiklene om Frimureri. Mye av det som har stått der/står der er slik jeg ser det usammenhengende, mye direkte historisk feilaktig, klipp og lim og i mange formuleringer rett og slett uten mening. Og rettingene mine så langt har blitt stående. Men da jeg forsøkte å rette "losje" til "loge", har noen overprøvet dette "globalt", og satt inn "losje" over alt. Jeg vet selvsagt at "en avdeling med sitteplasser" kalles en "losje", men i Frimureriet eksisterer ikke ordet skrevet med sj. Det skrives med G. Den Norske Frimurerorden bruker konsekvent, i sine lover, sin matrikkel, i sine publikasjoner og på alle sine loger - loge med G. Eksempelvis St. Johanneslogen ... En frimureloge skrives, og ER noe annet enn en "losje". Og siden Den Norske Frimurerorden konsekvent i sin virksomhet bruker "loge" med g, synes jeg Wikipedia bør gjøre det samme.

Derfor hadde det vært veldig bra om den som globalt har rettet mine g'er, kunne rette tilbake. Smigre 20. feb 2011 kl. 00:36 (CET)

Hei. Beklager at jeg ikke tok opp denne endringa på diskusjonssida først. Det burde jeg ha gjort. Når det er sagt, mener jeg likevel at det er riktig å bruke «losje».

Vi har to hovedregler for språk her på denne wikipedien. Den ene er at vi benytter språkformer som er godkjent på normert bokmål eller riksmål. Den andre er at artikkeloppretter i all hovedsak bestemmer hvilke av de godkjente formene som skal benyttes. «Loge» i den aktuelle betydninga finnes ikke i Bokmålsordboka og er altså ikke godkjent på bokmål. Jeg har f.t ikke tilgang på riksmålsordboka eller -lista, men ser at «loge» heller ikke finnes i Norsk ordbok, som vel regnes som et standardverk for moderne riksmål. Jeg har også gått tilbake i tid og ser at «losje» er brukt i de tidligste versjonene av artikkelen. Alt tilsier derfor at dette er den forma som bør brukes som det generiske uttrykket for «avdeling i en frimurer- el. avholdsorden» (som det heter i Bokmålsordboka).

Når det gjelder navnet på frimurerlosjene i Norge, avgjør de naturligvis sjølv skrivemåten. Jeg prøvde å beholde «loge» i de aktuelle tilfellene.

Akkurat som Frimurerordenen ikke kan bestemme hvordan den sjølv skal omtales på Wikipedia, kan den heller ikke få avgjøre norsk rettskriving. (Men den kan være på sin plass med ei setning eller ei fotnote om at ordenen foretrekker å skrive «loge».) På samme vis bør titler som «stormester» o.l. skrives med liten forbokstav, enda om ordenen sjølv benytter store bokstaver. Hilsen GAD 20. feb 2011 kl. 09:18 (CET)

Hvis Den Norske Frimurerorden bruker navn på funksjoner som har formen «loge» så er dette riktig navn og skal brukes av oss, men når vi i brødteksten skal beskrive den samme funksjonen så kan vi bruke «losje». — Jeblad 20. feb 2011 kl. 12:08 (CET)

To: Norsk Riksmålsordbok (på papir) har losje som hovedform også i betydningen «gruppe av frimurere» - og oppføringen loge brukes bare som henvisning til hovedformen. 91 20. feb 2011 kl. 12:11 (CET)

Merk at jeg skriver «navn på funksjoner». I brødteksten skal vi selvfølgelig bruke etablerte former fra riksmål og bokmål. Tror vi ellers vi er enige. — Jeblad 20. feb 2011 kl. 12:18 (CET)

Fasiten er denne: Man snakker om frimurerlosjen St. Johanneslogen Humanitas til de tvende Liljer (henholdsvis fellesnavn, som følger vanlig rettskrivning, og egennavn, som følger navnebærerens vedtatte stavemåte). Det skrives alltid losje medmindre ordet inngår i et navn som har loge som fastsatt stavemåte. (Skill altså mellom ord og navn. Frimurerne kan selvsagt ikke tvinge utenforstående folk til å skrive loge som fellesnavn, like lite som at Videnskapsakademiet kan forlange å omtales som et videnskapsakademi.) - Aaemn784 20. feb 2011 kl. 12:32 (CET)

Da tar jeg det til etterretning. Smigre 20. feb 2011 kl. 18:47 (CET)

Konrad Lehrich artikkelen

Siden jeg først og fremst er engasjert i det svenske/nordiske system, er det kanskje ikke så rart at Konrad Lehrich ikke sier meg noe. Men artikkelen slik den er skrevet, sier meg heller ikke annet enn at: ".. han (går) grundig inn på alle synsvinkler, hvorfor han ble betatt, ble medlem, nedla stor interesse i arbeidet osv." Og det virker ikke så veldig kritisk. Fra det, og så la Wikipedia fastslå at at Konrad Lehrich er en av de mest berømte kritikere av frimureri, synes meg i beste fall udokumentert. For meg er både navnet og "berømtheten" nytt, og jeg oppfordrer forfatteren av artikkelen til å begrunne både påstand og berettigelse. Mitt forslag er at artikkelen, dersom den ikke kan begrunnes, strykes. I stedet kan man ta inn en eller flere artikler om kritikere som kan dokumenteres bedre. På de engelske Wikipedia-sidene finnes det langt mer å fremføre angående det internasjonale frimureri. Fordi jeg er frimurer selv, mener jeg faktisk det er riktig og viktig å presentere både historiske og nåværende kritikere/kritikk. Men opplysningene må holde mål, og når Lehrich-artikkelen ikke gir mer enn det som står her, mener jeg den bør slettes. Smigre 21. feb 2011 kl. 00:18 (CET)

(Ikke «artikkel», men «seksjon» – jeg var lettere forvirret en stund.)

Hverken Lehrich eller boken er nevnt på noen språkversjon av Wikipedia, bortsett fra akkurat denne artikkelen. Vi har ingen bruker å spørre, siden seksjonen ble lagt inn av en ADSL-ip i 2009.[1] Jeg finner ikke noe i BIBSYS.(no) Ei heller i Google Books.[http://www.google.com/search?client=ubuntu&channel=fs&q=%22Konrad+Lehrich%22&ie=utf-8&oe=utf-8#q=%22Konrad+Lehrich%22&hl=en&safe=off&prmd=ivnso&source=lnms&tbs=bks:1&ei=dqdhTfqeEc3ysgbK79G2CA&sa=X&oi=mode_link&ct=mode&cd=6&ved=0CAsQ_AUoBQ&prmdo=1&bav=on.1,or.&fp=e458fcba916dafce Likeledes finner jeg ingenting i diverse nyhetssøk.

Jeg har derfor fjernet hele seksjonen (diff) og vil helst ikke se den tilbake uten noen solide, troverdige og dekkende referanser. — the Sidhekin (d) 21. feb 2011 kl. 00:53 (CET)

Kabbalateorien?

Følgende står oppført i innledningen til Frimureri-artikelen: Frimureriet er en livslang skole (klippet fra DNFO's internettsider) (...) og Kabbala-teorien tar det i alt 21 år for å bli en 10.grads broder. (...). Siden bare det svenske system har 10 grader, må dette henvise til Norge (eller i hvert fall norden). Det er mulig at Kabbala, som esoterisk/mystisk retning, inspirerte Hertug Carl av Södermansland, da han laget de ritualene frimurerene bruker. Men dette er lite kjent/anerkjent blant nordiske frimurere, og meg bekjent finnes det ingen direkte sammenheng vi kan se i dag som forsvarer at det har sammenheng med Kabbala-teorien at det skal ta 21 år før man blier 10. grads broder. ---

Jeg vil gjerne diskutere følgende:

Undertegnede er ufrivillig selv kilde til en av de uriktige opplysningene som sto i artikkelen om Frimureri, og som jeg nå selvsagt har fjernet: For fire år siden skrev jeg en artikkel som redaktør i Medlemsbladet St. Magnus (Et lokalt medlemstidsskrift for Johanneslogen St. Magnus med 300 medlemmer, utgitt i papirformat - men som det skal fremkomme; den gang også lagt ut for fri nedlasting som pdf). I artikkelen skrev jeg om chifferskrift/kodeskrift, og ved en total "kolaps" (jeg hadde flere "baller " i luften) omtalte jeg chifferskriften som "Kileskrift". I neste nummer (St. Magnus bladet kommer ut med fire nummer i året) dementerte jeg selvsagt "kolapsen" og fastslo at artikkelen (og nøkkelen) dreide seg om chifferskrift/hemmelig skrift, og ikke sumerisk skrift fra 3000 år før vår tid! Men det lokale medlemsbladet ble av undertegnede lagt ut på internett for nedlasting. En "avslører av frimureriet" - han skrev at han hadde en far med 10. grad som etter hans mening "var lurt", og at han derfor ville "avsløre" frimureriet, laget en webside (jeg finner den ikke i dag) som blandet sammen mye klipp og lim fra DNFOs sider, endel veldig spesielle "konspirasjons"-sider OG Kileskrift-artikkelen, som jeg er alene om i hele verden (fordi den er en skrivefeil). Når så, denne "skrivefeilen", hadde funnet plass på Wikipedias norske side, er mitt spørsmål: Er resten av det "historiske" like dårlig fundamentert. Fakta om det svenske system VAR det, men jeg har etter beste evne vasket det. Men jeg har ikke sjekket årstall eller fakta i seksjonene som omhandler det internasjonale frimureriet. Og dersom opplysningene stammer fra sammme kilde - vet jeg at det på den siden han publiserte var svært mye som IKKE var historisk riktig.

For å oppsummere: Dersom kilden/birdagsyteren til artikkelen Frimureri er den samme som sakset min skrivefeil for fire/fem år siden, bør ALLE data revideres. Det er sikkert mye riktig, men like sikkert mye galt, for dataene er i tilfelle samlet av en som sikkert har hatt gode intensjoner, men dessverre ikke egen kunnskap.

Smigre 22. feb 2011 kl. 04:57 (CET)

Alle data i en artikkel hvor kildene ikke er oppgitt bør i utgangspunktet sjekkes. Dersom du finner noe som du med sikkerhet vet er feil er det bare å forandre eller fjerne, dersom du kommer over tvilsom informasjon men ikke er sikker kan du merke den relevante setningen {{trenger referanse}}.

Kilder er er oppgitt i en:Freemasonry, og de tyske og franske wikipediaartiklene - internasjonale årstall og fakta kan sjekkes opp mot disse? Andre språkutgaver av Wikipedia kan ikke brukes som referanse, men har de største andre prosjektene samme tall tyder det på at vi ikke er helt på jordet, og de noen av de kildene de viser til kan vøre tilgjengelige for oss også. Finn Rindahl 22. feb 2011 kl. 07:54 (CET)

Referanser

Jeg vet ikke om dette er riktig måte/fora - jeg sliter litt med den "bruksanvisningen" jeg aldri har lest - men jeg har i hvert fall følgende spørsmål angående denne setningen: "Flere okkulte og magiske sammenslutninger anvender også liknede ritualer som frimureriet, og noen av disse tar bare opp frimurere som medlemmer." Dette er sikkert riktig (hvem kan vel motbevise en slik påstand?). Men i mine ører "klinger" den dårlig, som udokumentert/uten sammenheng "kilde". Jeg foreslår setningen slettet, og vil gjerne gjøre det dersom det ikke er motargumenter. Henning Lønn 23. feb 2011 kl. 04:09 (CET)

Hei, Henning. Denne setninga kan du nok trygt slette, om ikke noen her på stående fot hoster opp en god referanse. I det heile tatt er denne artikkelen – som du vel har påpekt – et oppkok av referanseløse synspunkter, og det er ikke slik en god Wikipedia-artikkel skal være. Antakelig burde heile greia skrives om, og jeg lurer på om ikke frimureriet i Norge burde få en egen artikkel.

Generelt: Dersom det er påstander du synes er tvilsomme, kan du merke dem med «trenger referanse». Jeg skal gjøre det i noen avsnitt nå, så kan du se hvordan det gjøres. Det er da opp til dem som ønsker å ha med setninga, å sette inn en referanse innen rimelig tid. Ellers kan du slette den. Hilsen GAD 23. feb 2011 kl. 09:19 (CET)

Hei igjen. Jeg har nå lagt inn referanseanmodninger i kritikk-avsnittet. Det blei i meste laget, det vi kaller «bombing», en praksis som kan være litt slem. Jeg lar det likevel stå, fordi det jobbes med artikkelen i en vennlig tone. Kritikk (og svar på denne) bør alltid ha konkrete referanser (hvem sier nøyaktig hva?). Det med kritikken av statsråd Ludvigsen er velkjent, men det bør likevel ha referanser til offentlige dokumenter eller avisartikler. (PS. Det er naturligvis ikke din jobb å skaffe referanser til alt dette.) GAD 23. feb 2011 kl. 09:29 (CET)

Det Svenske System

Her benyttes nå navnet Det Skandinaviske System. Skal skaffe mer informasjon rundt dette.

Det brukes ved jevne mellomrom betegnelsene "Det nordiske system" eller "Det skandinaviske system". Dette er ikke korrekt en betegnelse for systemet. Systemet er utviklet av Eckleff og Hertug Carl / Carl XIII i Sverige og det er ingen grunn til å kalle det noe annet enn "Det Svenske System". Denne betegnelsen brukes også av både Den Svenske Frimurerorden og Den Danske Frimurerorden (se deres nettsider). Faktum er at systemet benyttes i Sverige, Norge, Danmark, Finland og Tyskland. De førstnevnte betegnelsene blir derfor uansett misvisende. --ksandven 23. okt 2011 kl. 01:36 (CEST)

En ting til: På engelsk benyttes konsekvent "The Swedish Rite", ref: http://en.wikipedia.org/wiki/Swedish_Rite Utenlandske brødre og andre vil ha vanskelig for å forstå en oversettelse som f.eks. "The Nordic Rite", som ikke har referanser noe annet sted. --ksandven 26. okt 2011 kl. 20:32 (CEST)

Personlige meninger?

Det skrives: «I en tid hvor institusjoner vurderes ut i fra hensyn til likestilling, religøs toleranse, demokratisk organisering, åpenhet etc. er det åpenbart at utøvelsen av et system som ble grunnlagt i middelalderen ikke er særlig "politisk korrekt" i dagens Norge. En prinspiell debatt om man bør tolerere sammenslutninger som avviker fra de til enhver tid gjeldende politiske korrekte oppfatninger, har stort sett vært fraværende i det offentlige ordskifte (som fortsatt er preget av gamle fordommer som at medlemmene må være økonomisk velstående, at den gamle "brutale" eden fortsatt er i bruk, at medlemmene kun består av mennesker fra de øvre sosiale lag osv).»

Denne uttalelsen er både ukorrekt (frimureriet er ikke grunnlagt i middelalderen) og antyder negativ innstilling til frimureriet. Bør gjennomgås / fjernes? --ksandven 23. okt 2011 kl. 01:48 (CEST)

Helt klart. Jeg har fjernet avsnittet. Men Vær modig! Asav 23. okt 2011 kl. 10:08 (CEST)

Notert :) --ksandven 23. okt 2011 kl. 10:51 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Frimureri. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20090226032036/http://www.ugle.org.uk/ til http://www.ugle.org.uk//

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. jul. 2017 kl. 21:52 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Frimureri. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20201129011646/http://www.freemasonry.fm/ til http://www.freemasonry.fm/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 5. feb. 2021 kl. 04:31 (CET)