Diskusjon:Folkemottaker

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tilleggsinfo[rediger kilde]

NRK hadde lisenkontrollører som kunne oppsøke de enkelte hjem, og da måtte lytteren kunne legge frem en kvittering stemplet av postkontoret. For lettere å holde orden, var det en liten lomme, eller konvolutt bak apparatet oppbevaring av kvitteringeneF.bendik (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 13:56 (CEST)[svar]

Omskrevet i samsvar med referanse[rediger kilde]

Har nå funnet pålitelig referanse til folkemottakerens historie og omskrevet artikkelen i samsvar med den. Det går fortsatt an å utvide artikkelen med denne referansen. Jeg stoppet i okkupasjonstiden. Det går også an å finne flere referanser ved å søke i Bokhylla (nb.no). --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. mai 2017 kl. 16:42 (CEST)[svar]

Historien[rediger kilde]

Folkemottakeren har en historie som starter før den offisielle versjonen. Dette er nokså kjent, men kanskje ikke helt akseptert. Det har litt med at de første eksperimentene med «Radiophone» var i 1881, mens Stortingets ønske kom i 1934. En mer reell forhistorie vil inkludere Volksempfänger, og fremveksten av andre enkle og billige radioer (f.eks. basert på Audion-kretsen). Og nei, det var heller ikke Telegrafstyret og Stortinget som startet kringkasting i Norge. — Jeblad 24. mai 2017 kl. 17:09 (CEST)[svar]

Når du blir fortørna over noe så begynner du å komme med kommentarer dels ved å redigere i artikler og dels ved å skrive på diskusjonssider slik du gjør i det ovenstående. Du ender opp med at du ikke blir tatt på alvor. Anbefaler at du slutter med det. Nokså kjent er i alle fall lenge før din levetid ikke noe du har opplevd. Du bare fremsetter spekulative påstander, men gir ikke referanser. Du skaper ekstra arbeid for andre som kan komme i skade for å lese det du skriver. Husk at å lese på Wikipedia også bruker andres tid. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 24. mai 2017 kl. 18:08 (CEST)[svar]
Dyveldi, det ville være veldig fint om du leser gjennom Tankefeil.
Volksempfänger («folkemottaker») ble utviklet av Otto Griessing etter ønske fra Joseph Goebbels, og ble presentert 18. august 1933 på den 10. Große Deutsche Funkausstellung i Berlin. Forslaget fra NRK kom 26. april 1934, mens Stortingets ønske kom i mai 1934, hvoretter norsk «Folkemottaker» kom i produksjon i 1936. Den norske «Folkemottaker» (80 kr) er bygd over samme prinsipp som «Volksempfänger» (76 RM, billigmodell 35 RM), men med dårligere håndverk.
Historien rundt disse mottakerne er et binders-fenomen, hvor krigen nok har gjort folkeminnet en tanke selektivt. Nåja, «Volksempfänger» har også en forhistorie. — Jeblad 25. mai 2017 kl. 00:33 (CEST)[svar]

Krystall - rørmotaker[rediger kilde]

Krystallapparat hadde ikke rør, hverken som mottaker eller forsterker.

Folkemottakeren hadde rør og var ikke et krystallapparat. Dette er beskrevet i artikkelen. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. jul. 2017 kl. 10:45 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Folkemottaker. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 18. jan. 2024 kl. 06:40 (CET)[svar]