Folkemottaker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Folkemottaker var navnet på «billige radiomottakere for småkårsfolk ute i distriktene».[1] Stortinget bemyndiget i 1934 NRK til i samarbeid med Telegrafstyret og norsk industri å uteksperimentere folkemottakeren.[1] NRK skulle støtte fellesforetaget finansielt og i 1936 ble de første folkemottakerne produsert og levert.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

De første folkemottakerne[rediger | rediger kilde]

Kort etter at NRK ble etablert i 1933 ble tanker om å prudusere «billige radiomottakere for småkårsfolk ute i distriktene» lagt frem.[1] 26. april 1934 la NRK frem en uttalelse hvor de skrev: «Oppgaven er å skaffe småkårsfolk utover landet som ikke kan oppnå mottagning ved hjelp av krystall, et billig lampeapparat (med radiorør), som tar iallfall nærmeste norske kringkastere, og billigere driftsmateriell. Samtidig har styret ansett det maktpåliggende at norsk industri støttes mest mulig i konkurransen med utenlandske leverandører.»[1]

I mai 1934 uttalte Stortinget: «Norsk rikskringkasting bemyndiges til å samarbeide med Telegrafstyret og norsk industri for å uteksperimentere en fellesnorsk folkemottaker i 2 former, en for tilknytning til lysnettet og en for batteridrift og til å støtte også finansielt et fellesforetagende i den retning»(understrekning gjort på Wikipedia).[1]

Etterhvert ble de tekniske spesifikasjonene fastlagt og godkjent for en nettdrevet modell med to rør pluss likeretter og en batteridrevet modell med tre rør.[1] Det ble også forsøkt å få redusert utgiftene til frakt og distribusjon, men dette førte ikke frem da frakt- og transportkostnadene allerede var så lave at ytterligere reduksjon ikke kunne forsvares.[1] I april 1936 ble forhandlerleddet kontaktet og de var villige til, om enn noe motstrebende, til å bidra med å beregne en lavere avanse enn vanlig.[1] NRK skulle finansiere mottakerproduksjonens kaptalbehov (anslått til kr 700 000) og ville få sine utlegg refundert etter som mottakerne ble solgt.[1]

Det gikk ut anbudsinnbydelse til 17 bedrifter 10. desember 1935, men da anbudsfristen gikk ut i februar 1936 var det bare kommet inn anbud fra 4 bedrifter: Elektrisk Bureau, N. Jacobsens Elektriske Verksted, Norsk Folkemottager A/S og Fønix, alle i Oslo.[1] Ingen av anbudene ble godtatt og senere forhandlinger førte til at de to selskapene N. Jacobsens elektriske Verksted og Jan Wessels Radionette fikk tilslag.[1] De skulle lage 8000 apparater hver og NRK skulle bestemme hvor mange nettdrevne og batteridrevne det skulle være.[1] Apparatene skulle koste kr 53,- og i tillegg kom rørsats som i hovedsak ble levert av hollandske Philips.[1]

Prosjektet ble kjent i hele Norge og i utlandet og det strømmet inn en etterhvert formidabel mengde henvendelser til NRK.[1] I 1936 startet produksjonen av vekselstrømsmottakerne og det ble tilsammen produsert ca 19 000 hvorav ca 17 000 var solgt inntil sommeren 1940. Den endelige utsagsprisen var blitt kr 80,-.[1] I desember 1938 ble det sendt ut anbudsinnbydelse på batterimottakerne.[1]

Under krigen ble radioapparatene inndratt og i løpet av 1944 og 1945 ble det i hemmelighet i NRKs laboratorium konsturert nye modeller til en etterkrigs folkemottager.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r Nils Mathisen (1999). «NRKs folkemottaker, førkrigs- og etterkrigsutgaven». Kringkastingens tekniske historie. Oslo: Norsk rikskringkasting. s. 129-134. ISBN 8271182609. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]