Diskusjon:Charter

Charta og charter

Jeg har tenkt å skrive litt om begrepet charta, som brukes i diplomatikken for å betegne et «dispositivt dokument», dvs. et dokument som i seg selv er en rettslig disposisjon (i motsetning til en notitia, et dokument som bare beskriver en handling som er utført). Siden charta er den norske betegnelsen (sammenlign SNL) og charter (et engelsk privilegiebrev) etter min mening er en snevrere betegnelse (i alle fall sett fra norsk), vil jeg helst flytte hele artikkelen til Charta og legge inn teksten om charter som et eget avsnitt i teksten, men jeg venter litt for å høre om noen er uenige. Alternativt kan jeg opprette en egen artikkel på Charta og la Charter være, men da blir det krøll mot Wikidata, som bare har en oppføring for dette begrepet. Kåre-Olav (diskusjon) 3. jan. 2018 kl. 00:19 (CET)

Her er teksten:

Charta eller carta (latin «papirblad», fra gammelgresk χάρτης chartēs) er et skriftlig aktstykke.
I middelalderlatin betydde carta noe som var skrevet (for eksempel et brev eller et diplom). I de skandinaviske språkene har har ordet etter hvert fått en smalere betydning og gitt opphav til ordet kart.
I diplomatikken (vitenskapen om diplomer) betegner charta et dispositivt dokument, det vil si et dokument som gir uttrykk for en vilje og selv kan regnes som en rettslig disposisjon. Et charta vil derfor ofte formulert i første person presens, og atskiller seg dermed fra en notitia (vitnebrev), som beskriver en handling som har funnet sted og derfor vil være formulert i tredje person preteritum.
I mer spesiell betydning er et charta et aktstykke som gir eller anerkjenner mottakerens myndighet eller rettigheter. Et særlig kjent eksempel er det engelske Magna carta («det store charta») fra 1215. Det har også vært brukt om en forfatning, for eksempel Frankrikes forfatning (La charte) under Ludvig XVIII.