Diskusjon:Huttaheiti

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Virker tvilsomt[rediger kilde]

Forklaringen på ordets opphav som her gis virker tvilsom. Jeg kan ikke se at det gis kildebelegg for at ordet har finsk opphav. Andre kilder forklarer «huttaheiti» som en forvansking av «Otaheiti» (Tahiti), f.eks. NRK og Nynorskordboka. Vennlig hilsen, Ordensherre 5. jan 2012 kl. 17:46 (CET)

Takk for interessen, her er det - som jeg prøver å vise - to ord fra hver sin verdensdel som lyder nesten likt, og som også har fått nesten lik betydning på norsk, men som har to aldeles uavhengige og forskjellige opphav. Ordene har antagelig også forskjellig bruksfrekvens forskjellige steder i Norge: Hutaheiti som en sørlandsk sjømanns litt nedsettende betegnelse på et sted langt vekk med Tahiti som eksempel, noe i likhet med «gokk» brukt av søringer. Brukes langs kysten i sør, med Arendal som sentrum.
Huttaheiti som en mer nøyaktig beskrivelse av en spesiell type åkerlapp langt å gå fra gården. Svedjebruk førte til at åkerlappene etter hvert måtte legges lenger og lenger vekk, siden det var helst sørhellinger med gran på god jord som kunne brukes. Brukes i det indre og østlige Norge med sentrum i Finnskogen, og brukes også fremdeles i Sverige og Finland. Begge ordene er så gått over til å betegne et sted langt fra det som er viktig.
NRK hadde for et par år siden et times langt program om dyrking av svedjerug og behandlet der nøye uttrykket Huttaheiti akkurat slik og med samme betydning jeg selv har lært fra de eldste i familien med aner østfra. Antagelig i direkte nedarving fra innvandrere til Finnskogen som har påvirket språket til de fleste som bor på østlandet. Jeg har også bodd elleve år nær Arendal og kjenner godt til det likelydende ordet og at det kommer fra et annet sted.
Det er mer enn dobbelt så vanlig å bruke dobbelt som enkelt konsonant, viser en opptelling på Google (38 000 mot 17 000). Jeg regner selv at første delen av ordet og bakgrunnen var grundig belagt med kilder. For siste delen og sammenstillingen trenges kanskje referanse til en finsk ordbok? Det mest fornuftige hadde kanskje vært å slått sammen artiklene siden de fleste kanskje allikevel blander ordene? Magne Flåten 7. jan 2012 kl. 18:05 (CET)
Uten å tillegge det stor tyngde, siden jeg har benyttet det nokså utskjelte oversetterprogrammet Google translate, finner jeg få spor eller holdepunkter i oversettelsen :
  • Norsk input : (Rugåker) (svibruk) (svedjebruk) Rug åker sådd i aske fra gran og som ligger langt fra gården.
  • Oversatt til finsk: (Rugåker) (svibruk) (siirtämällä viljely) rukiista kylvettiin tuhkaan kuusen ja sijaitsevat kaukana tilan.
TorSch 7. jan 2012 kl. 18:09 (CET)
Nå søkte jeg litt til, og fant en avhandling fra Uppsala Universitet 2010 av MÄRIT FRÄNDÉN : ”Att blotta vem jag är” - Släktnamnsskick och släktnamnsbyten hos samer i Sverige 1920–2009 [1] som på side 278 kan bekrefte ett av ordene:
Huhta
Sv 248, No –, Fi 1 392
Fi. huhta ’svedjeland’.
TorSch 7. jan 2012 kl. 18:52 (CET)
Artikkelen har nå ingen kilder på at ordet huttaheiti har finsk opphav. Det trengs noe mer enn å forklare og belegge hva huuhta og heiti betyr på finsk. Hvilken kilde har vi på at huttaheiti kan oversettes med «'Rugåker sådd i aske fra gran og som ligger langt fra gården.'»? Har vi kilde på at uttrykket "er kommet østfra med innvandrende finner"? Er dette noe språkforskerne er enig om?
Merk at Nynorskordboka, som det er henvist til ovenfor, omtaler hutaheiti og huttaheiti som to varianter av samme ord. Det kan legges til at Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner opererer med ulike endelser: hutaheiti eller hutaheita. Her finnes det altså ulike skrivemåter, men det ordbøkene ser ut til å være enige om, er at opphavet er Tahiti.
Jeg foreslår at oppslaget huttaheiti gjøres om til en omdirigering til hutaheiti. Dersom det framkommer kilder på andre forklaringer enn Tahiti, kan det legges til der. Vennlig hilsen, Ordensherre 8. jan 2012 kl. 10:23 (CET)
Jeg registrerer at vår kompetanse på det finske språket er noe mangelfull. Vi har imidlertid én bruker som påberoper seg morsmålskompetanse på finsk, Bruker:LPfi. H*n er så nogenlunde aktiv også, har ihvertfall utført arbeid på norsk wiki i slutten av november siste år, og har på sin brukerside en melding som sier «Jeg får e-post da man skriver på min diskusjon.» Jeg er imidlertid litt usikker på hvordan vi kan gå frem med dette, jeg kommer derfor ganske enkelt til å sende vedkommende en liten hilsen for å gjøre oppmerksom på debatten på denne siden. TorSch 8. jan 2012 kl. 10:53 (CET)
P.S: La spørsmålet på brukerens svenske side! TorSch 8. jan 2012 kl. 11:09 (CET)
Jag vet selvföligt ikke bakgrunden till det norska ordet, men kan delvis bekräfta betydelsen på finska. "Huhta" är svedjeåker enligt det moderna Stora svensk-finska ordboken (1997) och Lönnrots ordbok (mitt exemplar från 1930) ger "Huuhta" -> "Huhta": sved, svedjemark; sved af grof barrskog. Heiti har jag inte hört och jag hittar det inte heller (i här relevant betydelse), men "heite" (av "heittää", kasta) kan bland annat betyda "bort- l. förkastadt ting, afskrap" och jag kan tänka mig en betydelse lik den beskrivna för sammansättningen. Den förekommer inte i mitt ordförråd eller mina ordböcker (och jag skulle inte förstå det som spontan sammansättning), men den kan finnas eller ha funnits i någon dialekt. --LPfi 8. jan 2012 kl. 12:10 (CET)
Jeg er usikker på om det er riktig vei å gå. Vel kan vi få større klarhet i hva noen ord betyr på finsk, men får vi belagt at hottaheiti stammer fra en sammensetning av disse ordene og at denne så er kommet inn i norsk på den måten det hevdes? Man kan gjøre tilsvarende øvelse med ord som ligner på andre språk og så utlegge videre derfra. Vennlig hilsen, Ordensherre 8. jan 2012 kl. 11:05 (CET) /
Meg syns det også svakt belagt. Jeg har ikke hørt orden bruges på finsk (men vel på svensk, i betydning "Noested langt åt Helsefyr"). På finsk plejer di for tilsvarende bruk sie "Huithelkkarissa" eller "hevon kuusessa". Jag har også for lange siden hørt att Hotaheti skulle vare en ø i Sørhavet. Jeg har også blæret i tre svenske og to finske ordbøker, og ingen av disse tar opp orden, ikke stavet som vare seg hota-, hotta-, huta- eller hutta-. Jeg håller med Ordensherre ovenfor. -Islander 9. jan 2012 kl. 01:12 (CET)
Jeg leste artikkelen på nyt, og fannte noe annet rart. Forfatteren skrever Huuhta med to "u". I mine ordbøker, og mest hva jeg har sett og hørt, skreves orden Huhta, selv om kilderne han viser til skrever med to. -Islander 9. jan 2012 kl. 01:27 (CET)
Takk til våre kolleger i Finland for disse opplysningene. De styrker ikke innholdet i artikkelen og det har heller ikke kommet inn referanser som gjør det. Jeg vil igjen foreslå at oppslagsordet gjøres om til en omdirigering til hutaheiti. Vennlig hilsen, Ordensherre 11. jan 2012 kl. 16:32 (CET)
Om det ikke kommer motforestillinger, så vil jeg gjøre som foreslått og omdirigere. Vennlig hilsen, Ordensherre 12. jan 2012 kl. 20:46 (CET)
Jeg ser og forstår at den alternative finske betydningen ikke er bevist og kildebelagt. Jeg ser likevel ikke noe problem ved OGSÅ å sette denne forklaringen inn i en note, i det minste er det en tilforlatelig teori, ingen har kunnet påpeke at det er tøys. Men en slik note må da selvfølgelig merkes med at den ikke er tilstrekkelig underbygget og kildebelagt. TorSch 12. jan 2012 kl. 21:44 (CET)
Det står en kort innførsel om at det er «tøys», da med utgangspunkt i den svenske varianten Tjotahejti , i Myter, vanföreställningar och felaktigheter om skogsfinnar av Lars-Olof Herou, opprinnelig trykket i Finnkultur nr. 1, 2010. Mulig det kunne være en referanse som kan benyttes ved innarbeidelse av stoffet i en felles artikkel? Vennlig hilsen, Ordensherre 12. jan 2012 kl. 22:04 (CET)
Den satt! Jeg tror nå det er riktig å omdirigere Huttaheiti til (-t) I dennne fletter man inn, kort, den oppgitte teorien om ordopphav i skogfinnenes svedjebruk slik Magne Flåten har beskrevet den, og legger til Lars-Olof Herous kommentar som referanse på at teorien i det minste er er tvilsom. Tror da vi har vårt på det tørre uten å tråkke på for mange ømme tær. (Forresten leste jeg avsnittet om dialektforskjellene mellom riksfinsk, og Savolax og Karelen med interesse...) TorSch 12. jan 2012 kl. 22:20 (CET)
Den er jeg med på. Og takk for den meget interessante linken vedrørende skogsfinner! -Islander 21. jan 2012 kl. 12:22 (CET)