Direkte Aktion

Direkte Aktion ─ «organ for revolutionær fagbevægelse og ungsocialismen» ─ ble startet den 16. november 1912 med Carl Espelid som redaktør. Senere ble bladet redigert av en komité. Bladet var organ for Norges Ungsocialistiske Forbund – NUF. Bladet hadde en klar syndikalistisk tendens. Albin Eines var med på å starte Direkte Aktion, og var redaksjonssekretær den første tiden.

Etter en uravstemning i NUF ble det besluttet at Direkte Aktion skulle overgå til Kristiania fagoppositionsgruppe, og ble fra 21. mars 1914, omgjort til «Organ for revolutionær fagbevægelse. Utgit av Kr.a. fagoppositionsgruppe». Bladet gikk fra å være et organ for ungsosialismen til å bli et organ for Fagopposisjonen av 1911, og ble redigert etter Fagopposisjonens program. Bladet fikk ikke særlig innflytelse over Fagopposisjonen. (I 1916 oppga Fagopposisjonen å ha 36 000 medlemmer, mens Direkte Aktion hadde et opplag på 3000.) Ernst Rosenvinge var ansvarlig utgiver. Augusta Aasen var ekspeditør og forretningsfører. Albert Jensen var redaktør i 1913-14. I 1914 ble han arrestert i Bergen for antimilitaristisk virksomhet, og utvist fra Norge. Etter Jensens utvisning fra Norge ble bladet igjen redigert av en komité, nå med Jensen som medarbeider. I et brev til kommanderende general anbefalte Generalstaben i 1914 at man måtte stoppe bladet på grunn av dens antimilitarisme. Myndighetene forbød gatesalg av bladet i Kristiania. Alfred Marius Nilsen, sekretær i Arbeidsmandsforbundet, var ansvarshavende i 1914-16.

Direkte Aktion fungerte som organ for Norsk Syndikalistisk Føderasjon da denne ble stiftet i 1916. Fagopposisjonen likte ikke dette, og de prøvde å overta bladet ved å flytte det til Trondheim med Alfred Madsen som redaktør. Selv om Martin Tranmæls folk hadde flertall i Fagopposisjonen, så kom de ingen vei med Direkte Aktion. Ifølge et gammelt eiendomsdokument skulle NUF ha forlagsretten til bladet, og forbundet motsatte seg at bladet betingelsesfritt ble overdratt Fagopposisjonen. Kristiania Fagoppositionsgruppe var villig til å overdra bladet til Fagopposisjonen, men knyttet som betingelse at det også for fremtiden skulle utgis i Kristiania. Styret i Fagopposusjonen kunne ikke gå med på det, idet de mente at de var ute av stand til å kontrollere de forskjellige disposisjoner som kunne bli foretatt, såvel med en forretningsmessige ledelsen av bladet som med redaksjonen og med en virksomheten redaktøren hadde som agitator. I 1913 var spørsmålet opp for første gang. Styret mente da at et slikt organ måtte ligge der styret var, men siden det i Trondheim allerede var et blad, Ny Tid, som støttet Fagopposisjonen fullt ut, og det var ikke behov for to slike blader på samme sted. Det beste var om Kristiania Fagoppositionsgruppe kunne fortsette å gi det ut. Saken ble tatt opp på flere konferanser, og Kristiania Fagoppositionsgruppe var villig til å overdra bladet, men NUF som hadde eiendomsretten til bladets navn motsatte seg dette. I lengden kunne selvsagt ikke denne situasjonen fortsette, og i juni 1918 kom det siste nummeret av Direkte Aktion.

Fagopposisjonen begynte i stedet å utgi en helt ny ukeavis, Solidaritet, «Organ for revolutionær fagbevægelse», fra juli. Bladet ble overdratt Kristiania fagoppositionsgruppe for at de skulle redigere og ekspedere det, mens Fagopposisjonen overtok det økonomiske ansvaret. Hele den gamle redaksjonsstaben, like fra redaktøren til «trykfeilsdjævelen» gikk så over til Fagopposisjonens nye organ. Solidaritet gikk inn i 1919.