Hopp til innhold

Hvite roser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Die weißen Rosen»)
Die weißen Rosen
Generell informasjon
GenreStumfilm
Utgivelsesår1916
NasjonalitetTyskland
SpråkIngen (dialog)
Bak kamera
RegiPeter Urban Gad[1] Rediger dette på Wikidata
FotoKarl Freund Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeAsta Nielsen, Ernst Hofmann, Max Landa, Fred Immler, Carl Auen, Alfred Abel, Karl Harbacher, Hanns Kräly, Magnus Stifter Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvSvart-hvitt
Premiere(r)23. oktober 1916[2]
Eksterne lenker

Hvite roser (tyskDie weißen Rosen) er en tysk stumfilm fra 1916, regissert av Urban Gad, som også skrev manus og produserte filmen.[3]

Den unge greven Adam de Rochard har forelsket seg i skuespilleren Thilda Wardier. Hver gang de møtes, skjenker han henne en bukett med hvite roser. Thilda forteller at hun har fått tilbud om et engasjement fra Kurteatret i Ostende, men at hun mangler kostymer og smykker for å kunne leve standsmessig der. Adam svarer at han skal hjelpe henne, og at han sågar skal låne henne bestemorens berømte brilliantsmykke denne sommeren. Det lykkes Adam å overtale onkel Henry til å låne ham de rochardske familiebrilliantene, som var en gave fra kong Georg IV av Storbritannia.

Adam og Thilda ankommer kurhotellet i Ostende. En værelsespike blir svært interessert når hun får se Thilda ta opp smykket fra et skrin. Hun forteller opprømt om det til sine medsammensvorne «Lord Kenley» og «Mr. Morton», som er ledere for en elegant forbryterbande. De to skurkene plasserer seg ved samme bord som Adam og Thilda i spisesalen. Kenley griper tak i Thildas håndtaske, som ligger på bordet, og «mister» den på gulvet. Det er da han benytter anledningen til å ta et voksavtrykk av nøkkelen til skrinet. Om natten filer Morton en nøkkel. Neste dag må Kenley få bortskaffet Thilda noen timer. Han spør om hun ikke har lyst til å kjøre en tur i hans bil. Det har hun. Imens låser Morton opp Thildas smykkeskrin og stjeler smykket. Morton besøker en gullsmed og tilbyr ham 5.000 Francs, dersom han i løpet av to timer kan kopiere edelsteinene.

Thilda krever å bli kjørt tilbake, slik at hun får gjort seg i stand i tide til hotellets ukentlige ball. Klokka har allerede blitt 17:30, og gullsmeden er fremdeles ikke ferdig med arbeidet. Tilda er tilbake klokka 17:45, 15 minutter tidligere enn beregnet. Adam mottar et telegram fra onkel Henry, hvor det står at han øyeblikkelig må vende tilbake med smykket. Kenley overtaler Adam til å delta i ballet og sier at han heller kan reise med nattekspressen.

Mason kommer med det falske smykket. Kenley undres på hvordan de får lagt smykket i skrinet, mens Thilda er i stua. De får smuglet smykket inn i hotellrommet hennes ved å skjule det i Adams bukett med hvite roser. Værelsespiken legger det falske smykket i skrinet.

Det er nemlig en grunn til at Henry har bedt om å få smykket tilbake. Moren hans, grevinne de Rochard, har fortalt sønnen om sin pressede økonomiske sitasjon. Familiesmykket må selges. Adam kommer med brilliantene. Juveleren erklærer at de er falske. Henry de Rochard og sakføreren innfinner seg i Ostende for å sette i gang en undersøkelse. Politisjefen stiller sine beste detektiver til rådighet. Thilda føler ubehag ved at hun blir forfulgt. Thilde leser et brev fra Adam hvor han skriver: «Etter hva jeg har erfart om Dem, må jeg meddele Dem at vi for fremtiden må være fremmede for hverandre.» Thilda skriver i et svarbrev: «Tro ikke på baktalelse. Vend tilbake til meg og la meg rettferdiggjøre meg. Jeg elsker deg nå og alltid.»

Klarer hun det, slik at de kan gjenforenes?

Skuespillere

[rediger | rediger kilde]
  • Asta Nielsen som Thilda Wardier.
  • Ernst Hofmann som Graf Adam.
  • Max Landa som Lord Kenley / Henry von Muiden.
  • Mary Scheller som Gräfin de Rochard.
  • Fred Immler som Mr. Morton.
  • Herr Stengel som Graf Henry.
  • Carl Auen som Oberkellner.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.imdb.com/title/tt0132620/; besøksdato: 14. april 2016.
  2. ^ www.imdb.com, besøkt 14. april 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The White Roses

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata