Detektivfortelling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Detektivfortelling er en undergenre av kriminallitteraturen.

I dagligspråket brukes betegnelsen ofte om kriminallitteratur generelt. Mer spesifisert brukes den imidlertid bare om den typen kriminalfortellinger, der en forbrytelse etterforskes av en enkeltstående detektiv – det vil si tradisjonen etter Poe og Doyle. Som en underavdeling av detektivfortellingen kan man regne mysteriet, der forbrytelsen som etterforskes tilsynelatende er umulig (mord i lukket rom, etc.).

Disse genrene hadde sin storhetstid i Storbritannia mellom ca. 1910 og 1950, med forfattere som E.C. Bentley, G.K. Chesterton, Agatha Christie, Dorothy L. Sayers og John Dickson Carr/Carter Dickson.

Detektivfortellingen er typisk konsentrert om en genial privatdektiv eller amatøretterforsker, som etterforsker et mord i et lite miljø (oftest i overklassen). Antallet deltagere er begrenset, og de skal helst alle være mulige skyldige. Leseren skal presenteres for alle de spor som leder detektiven frem til løsningen på mysteriet.

Denne formen for kriminallitteratur har operert med en rekke skrevne og uskrevne regler, som til dels også har vært betraktet som kvalitetskriterier.