Det yngre Zhou-dynastiet
| Yngre Zhōu | |||
|---|---|---|---|
| 後周 Hòuzhōu | |||
| Grunnlagt | 951 (Julian) | ||
| Opphørt | 960 (Julian) | ||
| Hovedstad | Kaifeng | ||
| Styreform | Monarki | ||
| Statsoverhode | Keiser | ||
| Offisielle språk | Sen middelkinesisk | ||
| Statskirke | Kinesisk religion, buddhisme og daoisme | ||
| Eksisterte | 13. februar 951-960 | ||
Yngre Zhōu (hanzi: 後周/后周; hanyu pinyin: Hòuzhōu) var et kortlivet dynasti i kinesisk historie, det femte og siste av de fem dynastiene i de fem dynastiers og ti kongedømmers tid, en periode som varte fra 907 til 960, eller mellom Táng- og Sòng-dynastiene.
Opprettelsen[rediger | rediger kilde]
Hànkineseren Guo Wei tjente som assisterende militærkommissær ved hoffet til Det yngre Han-dynastiet, et regime styrt av tyrkiske shatuoer. I 948 kom den tenårige Liu Chengyou på tronen etter at grunnleggeren Liu Zhiyuan hadde dødd. I 951 ledet Guo Wei et kupp mot keiseren og erklærte seg selv som keiser for Det yngre Zhōu-dynastiet.
Guō Weī[rediger | rediger kilde]
Guo Wei var den første hànkinesiske herskeren over Nord-Kina siden 923, da Det yngre Liang-dynastiet ble styrtet av Det yngre Tang-dynastiet. Han ble regnet for å være en dyktig hersker som forsøkte å innføre reformer og lette på bøndenes byrder, og hans regjeringstid skal ha vært god og godt organisert. Det kom derimot ikke til å bli langt, siden han etter bare tre år døde i 954.
Guō Róng[rediger | rediger kilde]
Chai Rong, senere Guō Róng, var Guo Weis adoptivsønn og sønnen til hans kones eldre bror. Han overtok tronen da adoptivfaren døde i 954, og også hans styre skal ha vært effektivt, og han klarte å presse sørover med seire mot Sørlige Tang i 956. Hans forsøk på å erobre Nordlige Han, selv om de opprinnelig så lovende ut, mislyktes, og i 959 døde han av sykdom under et felttog.
Dynastiets fall[rediger | rediger kilde]
Guo Rong ble etter sin død etterfulgt av sin syv år gamle sønn, Chai Zongxun. Kort tid senere overtok Zhao Kuangyin tronen og opprettet Song-dynastiet, som kom til å gjenforene Kina ved å fram til 979 erobre de sørlige statene og Nordlige Han.
Hòuzhōus herskere[rediger | rediger kilde]
| Tempelnavn | Posthumt navn | Personlig navn | Regjeringstid | Æranavn |
|---|---|---|---|---|
| Tàizŭ (太祖) | Ikke brukt | 郭威 Guō Weī | 951-954 | Guǎngshun (廣順) 951-954 Xiande (顯德 xian3 de2) 954 |
| Shìzōng (世宗) | Ikke brukt | 柴榮 Chái Róng | 954-959 | Xiǎndé (顯德) 954-959 |
| Intet | Gōngdì 恭帝 | 柴宗訓 Chái Zōngxùn | 959-960 | Xiǎndé (顯德) 959-960 |
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Frederick W. Mote: Imperial China 900–1800. Harvard University Press, Cambridge (Mass.) 1999, ISBN 0-674-44515-5.