Det senere Jin-dynasti (1616-1636)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amaga aisin gurun («Senere Jin-dynasti») med mandsjuisk skrift.
Senere Jin markert lysegrønt.

Det senere Jin-dynasti eller Det senere Jursjen-dynasti (tradisjonell kinesisk: 後金; pinyin: Hòu Jīn, 1616–1636) eller Aisin-dynastiet (Aisin gurun)[1] var et rike opprettet av jursjenerne i Nordøst-Kina sent i det kinesiske Ming-dynastiets epoke.

Det må ikke forveksles med noen av de tre tidligere Jin-dynastier.

Nurhaci (1559–1626), anføreren av undergruppen Jianzhou-jursjenerne, forente jurdjenstammene og ble deres khan i 1616. Hans herrrdømme ble kalt Jin (eller aisin gurun). Han grunnla hovedstaden Hetu Ala (i det senere autonome fylke Xinbin for mandsjuene). Senere ble hovedstaden flyttet til Liaoyang og så til Shenyang.

I 10. taizong-år (1636) i Senere Jin besteg Huang Taiji (også: Abahai, 1592–1643) den kinesiske keisertrone, og fra da av ble herredømmet kalt Qing (kinesisk: ).

For videre utvikling etter navneskiftet, se Qing-dynastiet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Manju i Yargiyan Kooli (滿洲實錄). Zhonghua Book Company, s. 283.

Litteratur[rediger | rediger kilde]