Det yngre Tang-dynastiet
| Yngre Táng | |||
|---|---|---|---|
| 后唐 Hòutáng | |||
| Grunnlagt | 923 (Julian) | ||
| Opphørt | 936 (Julian) | ||
| Hovedstad | Dàmíng (923) Luoyang (923-36) | ||
| Styreform | Monarki | ||
| Statsoverhode | Keiser | ||
| Offisielle språk | Sen middelkinesisk | ||
| Statskirke | Kinesisk religion, buddhisme og daoisme | ||
| Eksisterte | Mai 923–11. januar 936 | ||
Yngre Táng (hanzi: 后唐; hanyu pinyin: Hòutáng) var et kortlivet dynasti i kinesisk historie, et av de fem dynastiene i de fem dynastiers og ti kongedømmers tid. Det var også det første av tre dynastier hvor keiserne var shatuoer, et tyrkisk folkeslag. På høyden av sin makt kontrollerte Yngre Táng mesteparten av Nord-Kina.
Opprettelsen
[rediger | rediger kilde]Etter at Tang-dynastiet hadde falt i 907, utviklet det seg et rivaliserende forhold mellom det etterfølgende Yngre Liang-dynastiet, grunnlagt av Zhu Wen, og Staten Jin i dagens Shanxi, grunnlagt av Li Keyong. Dette forholdet ble ikke avsluttet da Li Keyong døde i 908, og hans sønn Li Cunxu fortsatte med å utvide Jins territorier på bekostning av Yngre Liang. Li Cunxus allianse med khitanerne, som i likhet med shatouene var et nomadefolk fra steppene i nord, var en viktig faktor i shatuoenes territorielle framgang og seier i striden mot Yngre Liang.
I 923 klarte Li Cunxu å styrte det Yngre Liang-dynastiet, og han erklærte seg så for keiser av det Yngre Táng-dynastiet, som han kalte "det gjenopprettede Táng." På grunn av dette flyttet han også hovedstaden tilbake til Luoyang, som i de siste årene hadde vært Táng-dynastiets hovedstad.
Utvikling
[rediger | rediger kilde]I likhet med de andre dynastiene i denne perioden, ble også Yngre Táng et kortlivet regime, som bare styrte i tretten år. Li Cunxu hersker i bare tre av disse, da han ble drept under et opprør startet av offiserer i 926.
Li Keyongs adoptivsønn Li Siyuan overtok etter Li Cunxus død, men forholdet til khitanene hadde blitt dårligere. Indre stridigheter preget dynastiets siste ti år, og disse endte med dynastiets fall i 936, da Shi Jingtang, Li Siyuans svigersønn og også en shatuo, gjorde opprør og med hjelp av khitanske soldater stormet hovedstaden, hvor han grunnla det yngre Jin-dynastiet.
Territorier
[rediger | rediger kilde]På høyden av sin makt hersket Yngre Táng over større områder enn det Yngre Liang hadde gjort. Ikke bare hersket dynastiet over alle områdene i Nord-Kina som også hadde ligget under Yngre Liang, men det inkluderte også dets base i Shanxi og områdene rundt Beijing og Shaanxi, som Yngre Liang aldri hadde hatt full kontroll over. Yngre Tángs største territorielle erobring fant sted i 925, da Det tidlige Shuriket med sitt senter i dagens Sichuan ble erobret. Sichuan fikk tilbake sin uavhengighet da Yngre Shu ble opprettet i 934, kort tid før Yngre Táng ble styrtet.
Hòutángs herskere
[rediger | rediger kilde]| Tempelnavn | Posthumt navn | Personlig navn | Regjeringsperiode | Æranavn |
|---|---|---|---|---|
| Zhuāngzōng (莊宗) | Ikke brukt | Lǐ Cúnxù (李存勗) | 923-926 | Tóngguāng (同光) 923-926 |
| Míngzōng (明宗) | Ikke brukt | Lǐ Sìyuán (李嗣源) eller Lǐ Dǎn (李亶) | 926-933 | Tiānchéng (天成) 926-930 Chángxīng (長興) 930-933 |
| Fantes ikke | Mǐn (閔) | Lǐ Cónghòu (李從厚) | 933-934 | Yìngshùn (應順) 933-934 |
| Fantes ikke | Mòdì (末帝) | Lǐ Cóngkē (李從珂) | 934-937 | Qīngtaì (清泰) 934-937 |
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Frederick W. Mote: Imperial China 900–1800. Harvard University Press, Cambridge (Mass.) 1999, ISBN 0-674-44515-5.