Hopp til innhold

Det pavelige universitet Urbaniana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det pavelige universitet Urbaniana
Grunnlagt1627
BeliggenhetRoma
MedlemskapUnione romana biblioteche ecclesiastiche
Nettstedhttps://www.urbaniana.va/it.html
Kart
Pontificia università urbaniana
41°53′59″N 12°27′30″Ø

Urbanianas campus (2013)
Kollegiets tilhold frem til 1927/1933

Det pavelige universitet Urbaniana (latin: Pontificia Universitas Urbaniana; italiensk: Pontificia Università Urbaniana; kort: PUU) er et pavelig universitet med sete i byen Roma. Urbaniana we tilknyttet Kongregasjonen for troens utbredelse. Tyngdepunktet er den teologiske, kulturelle og vitenskapelige utdannelse av kirkelige medarbeidere i misjonslandene, som misjonærer og misjonsvitenskapelige fagkrefter og fagkrefter iandre disipliner.

Organisasjon

[rediger | rediger kilde]

Siden 1966 er en rekke seminarer og institutter for filosofi, teologi, missiologi og kirkerett i Afrika, Asia, Amerika, Oceania og Europablitt assosiert med universitetet.[1]

Urbaniana består av fakulteter for filosofi, katolsk teologi, kirkerett og misjonsvitenskap.

Høyskolen var planlagt i 1622 av pave Gregor XV med grunnleggelsen av Kongregasjonen De Propaganda Fide. Den 1. august 1627 anerkjente pave Urban VIII med bullen Immortalis Dei Filius så Collegio Urbano de Propaganda Fide. Kollegiets praktiske grunnlegger var den spanske prest Juan Bautista Vives y Marja (1545–1632). Urban VIII gav Gian Lorenzo Bernini oppdraget å bygge Palazzo di Propaganda Fide, som ble høyskolens tilholdssted. Under pave Innocens X ble palasset fredigstilt av Francesco Borromini.

I 1927 flyttet pave Pius XI høyskolen, med nybygg innviet i 1933, fra Piazza di Spagna til Gianicolohøyden. Pave Johannes XXIII eleverte det den 1. oktober 1962, kort før åpningen av Andre Vatikankonsil, det tiluniversitet med sitt motu proprio Fidei Propagandae.[2]

Tilknyttet det pavelige universitet er kollegiet San Pietro og kollegiet San Paolo med forskjellige teologiske spesialiseringer, og kollegiet Mater Ecclesiae i Castel Gandolfo. Ved siden av disse er det også Instituttet „Paul VI.“.

De nordiske land: Frem til 1970-årene sorterte de katolske bispedømmer og vikariater i de nordiske land under Kongregasjonen for troens utbredelse, og mange prester fra disse land fikkutdannelse ved Urbaniana.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ „Interview mit Kardinal Crescenzio Sepe“ Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine., Fides 22. oktober 2005
  2. ^ Ioannes XXIII: Motu Proprio Fidei Propagandae, AAS 54 (1962).

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]