Det mongolske alfabetet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Det mongolske alfabetet
Monggol bicig.svg Mongγol bičig

Det mongolske alfabetet
TypeAlfabet
SpråkMongolsk
Evenkisk
UtviklerTatar-Tonga
Utviklet1208
Anvendt iMongolia
Indre Mongolia, Kina
Offisielt iIndre Mongolia, Kina
AvstamningSyrisk
 → Sogdisk
  → Uigurisk
   → Mongolsk
AvledetMandsjuisk
Oiratisk (Klarskrift)
Vagindra
Skriveretningvertikalt fra venstre mot høyre
ISO 15924Mong
UnicodeU+1800 – U+18AF

Det mongolske alfabetet er det tradisjonelle skriftsystemet for å skrive mongolsk. I dag brukes alfabetet for å skrive mongolsk i Indre Mongolia-regionen i Folkerepublikken Kina, mens i Ytre Mongolia brukes kyrillisk. Alfabetet ble også brukt til å skrive mandsjuisk under Qing-dynastiet etter at grunnleggeren Nurhaci bestemte seg for å bruke det som mandsjuenes skriftspråk, men siden alfabetet ikke var helt tilpasset mandsjuisk ble det utviklet en mandsjuisk variant. Også et par andre språk, som for eksempel evenkisk, har blitt skrevet med alfabetet. Alfabetet kalles også Hudum, som er oirat for «tradisjonell», i motsetning til klarskrift (Todo, «eksakt»).

Som i arabisk henger bokstavene i hvert ord sammen, og alle bokstaver har tre forskjellige former avhengig av deres posisjon i ordet: innledende, medial eller avsluttende. I noen tilfeller finnes det varianter som velges for å harmonere visuelt med den etterfølgende bokstaven. Mongolsk skrift skrives vertikalt fra venstre til høyre. I motsetning til japansk, kinesisk og koreansk skrift som kan skrives både vertikalt og horisontalt, er ikke mongolsk skrift egnet for å skrives horisontalt. Hvis skriften skal skrives horisontalt, som den ofte må på datamaskiner, må bokstavene roteres 90 grader.

Alfabetet skiller ikke mellom flere vokaler (o/u, ö/ü, og medial/avsluttende a/e) og konsonanter (t/d, k/g, noen ganger ž/y) som ikke var nødvendig i uigurisk, som alfabetet avstammer fra.[1] Situasjonen er ikke ulik den i engelsk, der ti eller flere vokaler representeres med bare fem bokstaver, og th brukes for to ulike lyder. Ofte må den korrekte lyden derfor tolkes utfra kontekst.

Historie[rediger | rediger kilde]

Under en krig mot naimanerne rundt år 1204 ble den uiguriske skriveren Tatar-Tonga kidnappet av mongolene. Han introduserte det uiguriske alfabetet, og tilpasset det for å skrive mongolsk.

I 1587 utarbeidet Ayuush Güüsh (Аюуш гүүш) en rekke ekstra bokstaver for å transkribere språklyder i fremmede språk som tibetansk, kinesisk og sanskrit. Denne utvidelsen er kjent ved navnet Ali-Gali (Али-гали).

Avledede skriftsystemer[rediger | rediger kilde]

Oiratisk klarskrift[rediger | rediger kilde]

I 1648 utviklet den oiratiske munken Zaya-pandita Namkhaijamco denne varianten for å lage et skriftspråk som lå nærmere det muntlige språket, og samtidig gjøre det lettere å transkribere tibetansk og sanskrit. Skriftsystemet ble brukt av kalmukkene i Russland frem til 1924, da det ble erstattet av kyrillisk. I Xinjiang i Kina brukes skriftsystemet fortsatt av oiratene.

Vaghintaraskrift[rediger | rediger kilde]

En annen variant ble utviklet i 1905 av den burjatiske munk Agvan Dorzjijev. Tanken var å minske tvetydighetene i det tradisjonelle mongolske alfabetet, og å støtte russisk transkripsjon. Den største forandringen var imidlertid avskaffelsen av de ulike posisjonsspesifikke formene av samme bokstav. Alle bokstavene ble basert på de mediale formene i det opprinnelige alfabetet.

Bokstaver[rediger | rediger kilde]

Bokstav IPA Translitterasjon Kommentar
Innledende Medial Avsluttende Latinsk Kyrillisk
Mg a initial.png 2mg ae medial.png 3mg ae final.png3mg ae2 final.png /a/ a А Skjelnes vanligvis fra vokalharmoni (se også q/γ og k/g under)
Mg e initial.png /e/ e Э
Mg i initial.png 2mg i medial.png[note 1]

Mongol i middle2.jpg[note 2]

3mg iy final.png /i/ i, yi И,Й, Ы, Ь På slutten av et ord blit bokstaven ofte absorbert inn den foregående stavelsen
Mg ou initial.png 2mg öü2 medial.PNG 3mg ouöü final.PNG /ɔ/,
/ʊ/
o, u О, У Skjelnes utfra kontekst.
Mg öü initial.PNG 2mg öü1 medial.PNG2mg öü2 medial.PNG 3mg ouöü final.PNGMongol oe tail.jpg /o/,
/u/
ö, ü Ө, Ү Skjelnes utfra kontekst.
Mg n initial.png 2mg n1 medial.png[note 3]

2mg n2 medial.png[note 4]

3mg ae final.png3mg n2 final.png /nʲ/ n Н Skjelnes fra medial og avsluttende a/e ved posisjon i stavelsessekvensen.
2mg ng medial.png 3mg ng final.png /ŋ/ ng Н, НГ Kun på slutten av ord (medial i sammensatte ord).

Transkriberer tibetansk ང; sanskrit ङ.

Mg b initial.png 3mg ouöü final.PNG 3mg b1 final.png3mg b2 final.png /p/|/pʲ/ b Б, В I klassisk mongolsk brukes v kun for å transkribere lånord, så de fleste "В (V)" i kyrillisk mongolsk korresponderer med "Б (B)" i klassisk mongolsk.
Mg p initial.png 2mg p medial.png 3mg p final.png /pʰ/|/pʰʲ/ p П Kun i begynnelsen av mongolske ord.

Transkriberer tibetansk པ;

Mg q initial.png 2mg q medial.png 3mg q final.png /x/|/xʲ/ q Х Kun med bakre vokal.
Mg gh initial.png 2mg gh1 medial.png2mg q medial.png 3mg gh1 final.png 3mg q final.png /ɢ/ γ Г Kun med bakre vokal.
Mg g initial.png 2mg g medial.png 3mg g final.png /k/|/kʲ/ k Х Kun med fremre vokal, men 'ki/gi' kan forekomme både i ord med både fremre og bakre vokal.
/ɡ/|/ɡʲ/ g Г
Mg m initial.png 2mg m medial.png 3mg m final.png /m/|/mʲ/ m М
Mg l initial.png 2mg l medial.png 3mg l final.png /ɮ/|/ɮʲ/ l Л
Mg s initial.png 2mg s medial.png 3mg s final.png /s/ s С
Mg sh initial.png 2mg sh medial.png 3mg sh final.png /ʃ/ š Ш
Mg td initial.png 2mg td2 medial.png2mg td1 medial.png 3mg td final.png /tʰ/|/tʰʲ/ t Т Skjelnes utfra kontekst.
/t/|/tʲ/ d Д
Mg c initial.png 2mg c medial.png /ʧʰ/ č Ч, Ц Skille mellom /tʃ'/ og /ts'/ i khalkha-mongolsk.
Mg j initial.png 2mg j medial.png /ʧ/ j Ж, З Skjelnes utfra kontekst i khalkha-mongolsk.
Mg y initial.png 2mg y medial.png 3mg iy final.png /j/ y Й
Mg r initial.png 2mg r medial.png 3mg r final.png /r/|/rʲ/ r Р Brukes vanligvis ikke i begynnelsen av ord.[note 5]
Mg w initial.png 2mg w medial.png /w/|/wʲ/ v В Brukes for å transkribere lånord. (Opprinnelig brukt for å transkribere sanskrit व)
Mg f initial.png 2mg f medial.png 3mg f final.png /f/ f Ф Brukes for å transkribere lånord.
Mg k initial.png 2mg k medial.png 3mg k final.png К Brukes for å transkribere lånord.
Mg ts initial.png 2mg ts medial.png /ʦ/|/ʦʰ/ (c) (ц) Brukes for å transkribere lånord. (Opprinnelig for å transkribere tibetansk /ts'/ ཚ; sanskrit छ)
Mg z initial.png 2mg z medial.png /ʦ/ (z) (з) Brukes for å transkribere lånord. (Opprinnelig for å transkribere tibetansk /dz/ ཛ; sanskrit ज)
Mg h initial.png 2mg h medial.png /x/|/xʲ/ (h) (х) Brukes for å transkribere lånord. (Opprinnelig for å transkribere tibetansk /h/ ཧ, ྷ; sanskrit ह)
Mg zh initial.png /ɮʲx/ (zh) (-,-) Transkriberer kinesisk 'zhi' - brukes i Indre Mongolia
Mg ri initial.png (ř) (-,-) Transkriberer kinesisk 'ri' - brukes i Indre Mongolia
Mg ch initial.png (chi) (-,-) Transkriberer kinesisk 'chi' - brukes i Indre Mongolia

Noter:

  1. ^ Etter en konstant er den latinske translitterasjonen i.
  2. ^ Etter en vokal, er den latinske translitterasjonen yi, med noen sjeldne unntak slik som naim («åtte») og Naiman.
  3. ^ Bokstav foran stavelse (n-<vokal).
  4. ^ Bokstav bak stavelse (<vokal-n).
  5. ^ Transkriberte lånord får ofte en vokal lagt til i forkant. Transkribert Русь (Russland) blir for eksempel Oros.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Historisk form Moderne form Translitterasjon
(første ord)
Mclassical mimic.jpg Wikiclassicalmongol.jpg
 
Mongol w head.jpg v
Mongol i middle1.jpg  i
Mongol k middle.jpg k
Mongol i middle1.jpg i
Mongol p middle.jpg p
Mongol a middle 2.jpg e
Mongol t middle.jpg d
Mongol i middle1.jpg i
Mongol y1 middle.jpg y
Mongol a tail 1.jpg a
  • Translitterasjon: Vikipediya čilügetü nebterkei toli bičig bolai.
  • Kyrillisk: Википедиа Чөлөөт Нэвтэрхий Толь Бичиг Болой.
  • Transkripsjon: Vikipedia chölööt nevterkhii toli bichig boloi.
  • Gloser: Wikipedia frie omni-dyptgripende speil skrift er.
  • Oversettelse: Wikipedia er den frie encyklopedi.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ György Kara, "Aramaic Scripts for Altaic Languages", i Daniels & Bright The World's Writing Systems, 1994.