Det første slaget om Summa
Det første slaget om Summa | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Vinterkrigen | |||||||
Finske soldater i Mannerheimlinjens skyttergraver ved Summa-sektoren i desember 1939. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Finland | Sovjetunionen | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Harald Öhquist | Komdiv F.D. Gorolenko | ||||||
Styrker | |||||||
II. Armeijakunta: En divisjon | 50. Korpus: 3 infanteridivisjoner og to stridsvogns-brigader |
Vinterkrigen |
---|
Taipale – Tolvajärvi – Suomussalmi – Salla – Petsamo – Summa 1 – II. armékorps’ motangrep – Kelja – Raatteentie – Kuhmo – Kollaa – Summa 2 – Honkaniemi – Sjømilitære operasjoner |
Det første slaget om Summa ble utkjempet mellom finske og sovjetiske styrker under vinterkrigen. Slaget ble utkjempet fra den 17. og 20. desember 1939 i Summa-sektoren av Mannerheimlinjen. På tross av at de finske styrkene var sterkt underlegne de angripende sovjetstyrkene både i soldater og materiell så forhindret de de sovjetiske styrkene i å bryte igjennom.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Etter at de siste sikringsstyrkene hadde trukket seg tilbake til Mannerheimlinjen, forberedte begge parter seg for den forestående kampen om forsvarslinjen. Mannerheim var stadig utilfreds med sikringstroppenes mangel på aktivitet, og krevde at de skulle utføre flere angrep og nattraid på de sovjetiske troppene. Men da starten av desember var den delen av året hvor natten var lengst, og på grunn av mangelen av signalpistoler og troppenes mangel på kamperfaring og kjempe i nattetid førte til at offiserene ikke valgte å gjøre dette. Imens forberedte Meretskov seg på å angripe forsvarslinjen, og den 6. desember startet han angrepet mot Mannerheimlinjen gjennom et kraftig angrep mot Taipale, for så å få reservene til å forsterke Taipale-sektoren og dermed svekke forsvaret ved Summa. Men finnene visste at de ikke ville bli forsterket, og på tross av den enorme overmakten klarte de å motstå de mange sovjetiske angrepene.
I midten av desember hadde fokuset blitt flyttet fra Taipale-sektoren til Summa-sektoren. Da Summa og Lähde-sektorene lå farlig nær Viborg og ikke var særlig bevokst med trær, lå de fleste av forsvarsverkene og reserveenhetene i dette området. Ansvaret for forsvaret av Summa-sektoren var 5. Divisioona under oberst Selim Isakson. Under seg hadde han tre infanteriregimenter (JR 13, JR 14 og JR 15). Russerne hadde til det første angrepet mot Summa-sektoren det 50. Korpus under komdiv F.D. Gorolenko, som bestod av 3 infanteridivisjoner (49., 90. og 142. Strelkovaya Diviziya) og en stridsvognsbrigade (35. Tankovaya Briygada).
Slagets gang
[rediger | rediger kilde]Det første store angrepet mot Summa startet klokken 10 om morgenen den 17. desember, etter et fem timer langt artilleribombardement og bombeangrep av omkring 200 SB-2 taktiske bombefly. Hovedangrepet ble delt opp i to angrep, det ene mot Summa og det andre mot Lähde, som lå omkring to kilometer nordøst for Summa. Landsbyen lå bak selve linjen, ved et strategisk viktig veikryss. Etter at artilleriet og bombeflyene hadde gjort sitt, gikk ingeniørene til arbeid med å fjerne piggtråd- og granittblokkene (som hadde blitt lagt langs hele linjen som pansersperrer). Etter at sprengladningene hadde ryddet veien for granittblokkene og piggtråden, stormet 50 stridsvogner gjennom linjen og nærmet seg de finske soldatene i forsvarslinjens skyttegravssystemer. Infanteriet hadde fått ordre om ikke å trekke seg tilbake, men vente til stridsvognene hadde kjørt videre, så finnene kunne stoppe det sovjetiske infanteriet som kom etter. Meningen var at stridsvognene ville bli forsvarsløse og dermed tvunget til å trekke seg tilbake. Taktikken var desperat, men virket. I det andre angrepet brukte den sovjetiske kommando enten ikke ingeniører, eller de ble utslettet av sitt eget artilleri, for det hadde nesten ikke blitt påført noen skade på panserblokkene. De fleste stridsvognene kunne derfor ikke fortsett, Og de stridsvognene som klarte å kjøre over pansersperrene ble umiddelbart mål for de finske panservernssoldatene. På grunn av elendig koordinering mellom infanteri og stridsvogner, samt finske taktikker, mistet russerne over 35 stridsvogner i det første angrepet mot Summa, som tilsvarte en tredjedel av stridsvognene som hadde deltatt.
Et enda større angrep ble rettet mot Lähde den 18. desember, hvor 68 stridsvogner gikk til angrep etter kraftig artilleriforberedelse og flyangrep. Det finske artilleriet, som hadde markert sine mål etter kart i førkrigstiden, ødela 10 stridsvogner før de overhodet hadde nådd frem til selve forsvarslinjen, og ytterligere 15 ble ødelagt i nærkamp. Infanteriet nådde aldri frem til linjen. Ved Summa mistet russerne over 500 mann i et mislykket infanteriangrep. Den 19. desember utførte russerne kontinuerlige angrep mot Summa, mens hovedangrepet ble rettet øst for Summa ved sjøen Muolaanjärvi, hvor de tunge stridsvognene KV, SMK og T-100 ble testet i kamp for første gang. Kampene spredde seg helt til Summa. Mens stridsvognene manøvrerte seg gjennom de trange gatene, svermet de finske soldatene over dem med molotovcocktailer, miner og Kasapanos-sprengladninger mens de skjøt gjennom observasjonslukene med deres Suomi-maskinpistoler. Da kampene ebbet ut den 20. desember hadde 58 stridsvogner blitt ødelagt. Ved Lähde hadde den strategisk viktige bunkeren "Poppius" blitt beskadiget av stridsvognsild, og omringet av fienden klarte de finske soldatene å holde dem unna med håndgranater og håndvåpen inntil at et finsk motangrep gjenerobret området og befridde dem.
Den 20. desember gikk russerne til angrep igjen, men ikke med samme styrke som før. Ut av de tyve stridsvognene som angrep ved Summa ble åtte ødelagt. Støttet av 500 kanoner og mellom 800 og 1000 fly, samt to stridsvognsbrigader skulle det være lett å bryte igjennom linjen ved Summa, men russerne hadde brukt opp alle sine forsyninger i angrepene mot Summa, og over tre femtedeler av stridsvognene hadde blitt ødelagt. Sjefen for en av stridsvognsbrigadene deserterte i stedet for å rapportere tapene til den politiske kommissæren. Finnene hadde forhindret russerne i å bryte gjennom Mannerheimlinjen.
Se også
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Trotter, Willam R.: The Winter War: The Russo-Finnish War of 1939-40, Aurum Press Ltd 1991