Det første Cevallos-toktet

Det første Cevallos-toktet var et spansk militært tokt mellom september 1762 og april 1763 ledet av Pedro Antonio de Cevallos mot portugiserne i Sør-Amerika, som en del av Syvårskrigen.

Bakgrunn

I januar 1762 slo Spania seg sammen med Frankrike mot Storbritannia i Syvårskrigen som følge av den tredje Pacet dere Famille. Planen var å angripe Portugal, som hadde vært nøytrale frem til da, men som var en viktig økonomisk alliert med Storbritannia. Den 9. mai invaderte Spania Portugal og gikk så til angrep på Portugal i Sør-Amerika, særlig for å ta Colonia del Sacramento som de lenge hadde kjempet for.

Toktet i 1762

De første dagene av januar 1762 seilte fregatten «Victoria» kommandert av Carlos José de Sarriá, fra Cádiz til Buenos Aires med ordre fra guvernøren i Buenos Aires, Pedro Antonio de Cevallos, om å angripe og ta Sacramento.

Han startet forberedelser og i september 1762 hadde han samlet nok menn og skip til å utføre angrepet. Flåten seilte over Rio de la Plata og gikk i land den 14. september. Arméen fikk støtte av 1 200 indianere fra 1. oktober av. Beleiringen av byen startet den 5. oktober.

Forholdet mellom Cevallos, som kommanderte arméen og Sarria, som kommanderte flåten, var særdeles dårlig. Etter at arméen gikk i land, og uten tillatelse fra Cevallos, seilte Sarria flåten sin på 16 skip tilbake til Buenos Aires.

Heldigvis for spanjolene var portugiserne dårlig forberedt og 31. oktober 1762 kapitulerte Silva Fonseca, guvernøren i byen.

Senkingen av «Lord Clive»

Storbritannia, som nå offisielt var i krig med Spania, deltok ikke i dette slaget, men det østindiske kompaniet hadde planer om å erobre de spanske områdene i Sør-Amerika og kjøpte to gamle krigsskip fra marinen. Det største skipet var HMS «Kingston», som fikk navnet «Lord Clive» (60 kanoner). Det andre skipet var «Ambuscade» (40 kanoner).

Den lille skvadronen, kommandert av Robert McNamara forlot Lisboa den 30. august og slo seg i Rio de Janeiro sammen med to portugisiske krigsskip fregatten «Glória» (38 kanoner)) som transporterte 500 fotsoldater og fem lagerskip. Den 2. november seilte skvadronen fra Rio de Janeiro mot munningen av Río dere la Plata for å angripe Buenos Aires og Montevideo, men ga raskt opp da de møtte sterk motstand fra spanjolene.

Den 6. januar 1763 valgte skvadronen å angripe og ta tilbake Colonia de Sacramento. Den spanske skvadronen under Sarria flyktet så snart de så fienden. Sarria ødela til og med flaggskipet sitt slik at fienden ikke skulle ta det!etter at slaget alt var over. Han ble tiltalt for feighet, men frikjent. Uten flåten sin klarte spanjolene likevel å forsvare seg godt. «Lord Clive» ble satt i brann og sank. 272 av mannskapet ombord mistet livet, blant dem kommandanten kaptein Robert McNamara. Resten av den allierte flåten seilte tilbake til Rio de Janeiro.

Toktet i 1763

Cevallos hadde fremdeles kontroll over Sacramento og marsjerte med arméen sin våren 1763 østover og 19. april tok han festningen Santa Teresa, nær dagens Chuy på grensen mellom Uruguay og Brasil. Et par dager senere tok han Santa Tecla og San Miguel. Den 24. april nådde han Río Grande de San Pedro, men da var fredsavtalen signert og krigen var over.

Ettervirkning

Sacramento og alle områdene som ble erobret under det første Cevallos-toktet, ble gitt tilbake til Portugal i Paris-traktaten i 1763. Dette var en del av avtalen for at Spania skulle få Cub tilbake etter det britiske toktet mot Cuba. Dette var langt viktigere for spanjolene enn disse fjerntliggende områdene.

Kilder

• Marley, David (1998). Wars of the Americas: a chronology of armed conflicts in the New World, 1492 to the present. Santa Barbara, USA: ABC-CLIO. ISBN 9780874368376.