Det burmesiske kommunistpartiets opprør

Kommunistopprøret i Burma
Konflikt: Den burmesiske borgerkrig
Dato 1948 – 1989 Sted Burma Resultat Seier til den burmesiske regjeringen, opprør slått ned
Stridende parter
Burma	CPB (de hvite) CPB (de røde)

Det burmesiske kommunistpartiets opprør var en mislykket revolusjonær krig ført av de to fraksjonene av Burmas kommunistparti mot den burmesiske regjeringen fra da landet ble uavhengig i 1948, til opprøret effektivt var slått ned i 1963 etter massive arrestasjoner av Ne Win, som nettopp var kommet til makta gjennom et militærkupp i 1962. Partiet fortsatte konflikten gjennom en terrorkampanje som strakte seg helt til 1989, da de fleste lederne hadde dratt i eksil til Kina.

Revolusjonen

Innen åtte måneder etter Burmas uavhengighet, brøt det ut borgerkrig i landet. Kommunistpartiet valgte å følge opp med å etablere seg på landsbygda og å samarbeide med andre venstreorienterte grupperinger inne i byene. I 1956 allierte flere partier seg med den målsetning å få kontroll over landet gjennom et demokratisk valg, hvor de vant 35 prosent av stemmene, men bare noen få seter i regjeringen.

I 1955 var den kommunistiske revolusjonen betydelig svekket, og partiet forsøkte å føre frem noe de kalte «fred og enhet». Frykten for utstrakt borgerkrig hadde ført til at det var i alle de venstreorienterte gruppenes interesse å få en slutt på kampene, og de konservative gruppene i Rangoon støttet også initiativet. Imidlertid mislyktes det hele, og konflikten vedvarte.

Det burmesiske militæret førte psykologisk krigføring mot kommunistene hvor de anklaget dem for å være fiender av buddhismen, noe partiet svarte på med en omfattende propagandakampanje. Imidlertid hadde dette lite å si, da den burmesiske hæren (Tatmadaw) begynte å få overtaket etter militære offensiver i 1958 og 1960.

I 1962 tok Ne Win over landet gjennom et militærkupp. Han gikk inn for å avslutte krigen, og forsøkte å fremforhandle en avtale med kommunistene. Denne slo imidlertid feil etter at over 900 studentdemonstranter ble arrestert under en omfattende demonstrasjon i Rangoon hvor over 200 000 mennesker deltok, noe som rippet opp konflikten.

En vellykket burmesisk offensiv i 1979–1980 presset kommunistene inn i et stadig mindre område, og Tatmadaw gjenerobret fjellområdene i nærheten av Panghsang. Etter store tap på begge sider resulterte imidlertid slagene i en stillstand.

8888-opprøret, et opprør som kommunistpartiet var med på å starte og utføre, mislyktes og førte til at den burmesiske regjeringen konsoliderte sin kontroll over landet. Innen 1989 hadde de fleste av kommunistpartiets ledere flyktet til Kina.