Burmas kommunistparti
Burmas kommunistparti | |||
---|---|---|---|
Land | Myanmar | ||
Grunnlegger(e) | Thakin Soe | ||
Grunnlagt | 15. august 1939 | ||
Hovedkvarter | Pangkham | ||
Ideologi | Kommunisme marxisme-leninisme maoisme | ||
Politisk posisjon | Venstreekstremisme | ||
Nettsted | www.cp-burma.org | ||
Flagg | |||
Burmas kommunistparti (burmesisk: ဗမာပြည်ကွန်မြူနစ်ပါတီ) er det eldste eksisterende politiske partiet i Burma. Partiet ble opprettet den 15. august 1939 under et hemmelig møte mellom 7 menn i Rangoon, og har siden vært delaktig i flere væpnede konflikter – først mot janaperne under Felttoget i Burma under andre verdenskrig, deretter mot burmesiske myndigheter i fra landet ble uavhengig i 1948 til opprøret ble slått ned i 1988.
Partiet er ikke anerkjent av burmesiske myndigheter, som også har forbudt det. Partimedlemmer opererer derfor hemmelig, og samarbeider ofte med opprørsgeriljaer ved grensen mot Folkerepublikken Kina.
Aktiviteter før Burmas uavhengighet
[rediger | rediger kilde]Partiet arbeidet for uavhengighet fra utenlandske stormakter, i første rekke Storbritannia, og var i sterk opposisjon mot imperialisme. I 1942 kjempet imidlertid medlemmene på britisk side under Felttoget i Burma mot de japanske styrkene, som de oppfattet som fascistiske.
Den 1. august 1943 satte japanerne opp et nikkedukkeregime, og kolonimyndighetene drog i eksil til India. Partiet opprettet hemmelig kontakt med de britiske kolonimyndighetene, og et samarbeid mellom tidligere fiender var et faktum. Partiet var blant de mest aktive partene i den væpnede kampen mot japanerne, og når japanerne overgav seg i 1945, gjorde partiledelsen det klart at de ikke ville godta en britisk reetablering i landet. I februar 1946 oppstod det splittelse, da partiet ble splittet opp i en fraksjon som motsatte seg en væpnet revolusjon, og en som ønsket fortsatt kamp. Når den britiske administrasjonen returnerte, fortsatte radikale fraksjoner å gjøre motstand inntil landet omsider ble uavhengig i 1948.
Aktiviteter etter uavhengigheten
[rediger | rediger kilde]Innen åtte måneder etter Burmas uavhengighet, brøt det ut borgerkrig i landet. Kommunistpartiet valgte å følge opp med å etablere seg på landsbygda og å samarbeide med andre venstreorienterte grupperinger inne i byene. I 1956 allierte flere partier seg med den målsetning å få kontroll over landet gjennom et demokratisk valg, hvor de vant 35 prosent av stemmene, men bare noen få seter i regjeringen.[1]
I 1962 kom Ne Win til makta gjennom et kupp. Han gikk inn for å slå ned på opprøret, og innen slutten av 1963 var over 2000 kommunister blitt fengslet. Dette markerte slutten på partiets storhetstid, selv om medlemmene fortsatte kampen ved å gå under jorden og utføre større og mindre enkeltaksjoner. Imidlertid lyktes det ikke partiet i å reetablere seg, og innen 1989 hadde de fleste lederne dratt i eksil til Kina.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Jersey: Zed Books. pp. 56,61,66–69,105,70–71,102–104,107–109,125,122–126,136,119,161–163,157–159,176–182,167–169,134–136,183–185,186,195,202,207–212,227–234,251–255,258–261,268,304–307,311,309,313,314–315,322–329,316–317,318–321,365–373.