Det Almindelige Samfund
| Det Almindelige Samfund | |||
|---|---|---|---|
 Menighetens eiendom på Helleland/Krossmoen | |||
| Org.form | Forening/lag/innretning | ||
| Org.nummer | 971490934 | ||
| Hovedgren | Lutheranisme | ||
| Grunnlagt | 31. januar 1901 | ||
| Grunnlegger | Per Gravdal | ||
| Utgått fra | Menigheten Samfundet | ||
| Leder | Lars Martin Ramsland | ||
| Antall ansatte | 17[1] (2025) | ||
| Geografi | Dalane | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Eigersund | ||
Det Almindelige Samfund er en kristen menighet i Eigersund; den ble stiftet i 31. januar i 1901 av Per Gravdal og hans etterfølgere. Menighetsmedlemmene kalles ofte for «perane», eller «Perasekten», etter grunnleggeren.
Menigheten ble opprettet etter en av splittelse i Menigheten Samfundet,[2][3] da enkelte mente at den nye forstanderen Per Gravdal ikke «hadde samme Ånd» som avdøde Bernt Lomeland.[4] På 1950-tallet gikk en gruppe ut av Det Almindelige Samfund og laget Det Almindelige Lutherske Samfund, kalt «Larsane».
Kirke
[rediger | rediger kilde]Menigheten har én kirke, på Krossmoen i Eigersund kommune, ved E39. Lokalet blir på folkemunne kalt «Perakjerkå». Nåværende forstander er Lars Martin Ramsland. Gudstjenestelivet er preget av pietistiske og barokke salmer, av blant andre Kingo.[5]
Menigheten driver en privat grunnskole, Gamleveien skole, i Egersund.[6][7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ https://virksomhet.brreg.no/nb/oppslag/enheter/971490934; Enhetsregisteret; besøksdato: 6. juni 2026.
- ↑ Welle, Ivar (1953). Hvem tror hva?: religiøse samfunn og retninger i Norge. Oslo: Indremisjonsforlaget. s. 67-70.
- ↑ Kasbo, Trond H.F. (1997). Gammelpietistiske minoriteter: tradisjoner, særtrekk og fellespreg. [Oslo]: [T.H.F. Kasbo]. s. 107.
- ↑ Grødeland, Svein (1990). Dei sterktruande: om Lomelendingane, Perane og Larsane. Stavanger: Dreyer bok. s. 25. ISBN 8270962511.
- ↑ Bak lukkede dører; nrk.no, 26.5.2008
- ↑ gamleveienskole.no
- ↑ Tveiten, Asbjørn (2000). Friskolen - enhetsskolens gjøkunge?: forholdet mellom de private skolene og det offentlige skoleverket på 1900-tallet. Oslo: Lunde. s. 34.