Titallsystemet
Titallsystemet (også kalt Det desimale tallsystemet eller Det hindu-arabiske tallsystemet) er tallsystemet med grunntall ti, som i dag brukes over hele verden. Vårt moderne titallsystem er et posisjonssystem hvor både sifrenes verdi og posisjon har betydning for tallverdien. Titallsystemet bygger på tre grunnleggende prinsipper:
- prinsippet om at tallenes posisjon har en betydning
- enighet om selve tallsymbolene
- prinsippet om null som et tegn for den tomme plassen[1]
Ti ble antagelig valgt som grunntall fordi de fem fingrene på hver hånd innbød til det.[trenger referanse][a]
Siden uttrykket desimale tall (tall i titallsystemet) lett kan forveksles med desimaltall («kommatall»), kalles titallsystemet av noen for det dekadiske tallsystem – fra gresk δέκα déka, «ti».
Desimale siffer
[rediger | rediger kilde]Tall i titallsystemet er bygd opp av de ti desimale sifrene; 0 (null), 1 (én), 2 (to), 3 (tre), 4 (fire), 5 (fem), 6 (seks), 7 (sju/syv), 8 (åtte) og 9 (ni). De ti sifrene omtales også som arabiske tall.
Historie
[rediger | rediger kilde]Titallsystemet ble først tatt i bruk i India, og deretter brakt til Vesten av arabere. Det revolusjonerende med dette tallsystemet sammenlignet med tidligere systemer, var at det inneholdt tallet null. Dette gjorde det mulig å bygge opp tall bestående av enere, tiere, hundretall (osv.) på bestemte posisjoner, slik at posisjonen i tillegg til sifferet bestemte verdien. Tidligere tallsystemer slik som romertallene var helt uegnet til å regne med, og den nye måten å bygge opp tall på anses som grunnleggende for den videre utviklingen av matematikken.
Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ Dette er i seg selv en abstraksjon. I visse aboriginske språk i Australia går tallrekken slik: en – to – en-to – to-to – mange.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Thompson (red.), 1997, s. 172
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Thompson, Jan, red. (1997). Matematikkleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-0739-4.