Desimaltall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen omhandler «desimaltall». Se titallsystemet for tall i «det desimale tallsystemet».

Desimaltall er tall som er satt sammen av en heltallsdel og en fraksjonsdel.[1] Disse to delene er skilt med et desimalskilletegn. Et eksempel kan være tallet «49,90» der heltallsdelen er «49» og fraksjondelen er «90».

Sifrene i fraksjondelen kalles desimaler. Desimaler er altså det som i dagligtale kalles «tallene bak komma» eller «tallene til høyre for komma», i dette tilfelle 9 og 0.

Desimalskilletegn[rediger | rediger kilde]

Desimalskilletegnet er det tegnet som brukes for å skille heltallsdelen og fraksjonsdelen av et desimaltall. I Skandinavia (inkludert Norge) og en mengde andre land brukes «,» (komma), mens i USA, Storbritannia og andre engelskspråklige land brukes «.» (punktum). Desimaltallet som skrives «49,90» i Skandinavia skrives altså «49.90» i engelskspråklige land. (I disse landene brukes komma til å skille tusengrupper i tall, der vi bruker punktum eller mellomrom i Skandinavia.) I noen fagmiljø og beslektet høyskoleundervisning i Norge brukes punktum som desimalskilletegn.

Nøyaktighet[rediger | rediger kilde]

Desimaltall kan ikke brukes til å beskrive alle reelle tall, men brukes likevel ofte som en tilnærming eller avrunding fordi de er enkle å forstå. Nøyaktigheten ved slik avrunding bestemmes av antallet desimaler i det avrundete desimaltallet. Det kan være så mange desimaler du vil i et tall.

For eksempel kan ikke 1/3 skrives som et desimaltall, men det kan avrundes til et desimaltall med en gitt nøyaktighet. For å oppnå en nøyaktighet på 0,01 trengs 2 desimaler bak desimalskilletegnet, og tilnærmingen blir 0,33. Generelt trengs N desimaler for å oppnå en nøyaktighet på 10-N.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]