Desi Bouterse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Desi Bouterse ved presidentinnsettelsen 12. august 2010.

Desiré «Desi» Delano Bouterse (født 13. oktober 1945 i Domburg er en surinamsk militæroffiser og politiker. Han var sentral i militærstyret i Surinam fra 1980 til ut på 1990-tallet. I 2010 samlet han tilstrekkelig støtte i parlamentet til å bli valgt til landets president.[1][2]

Leder for militærstyret[rediger | rediger kilde]

Desi Bouterse under militærstyret i 1985

Bouterse fikk militær utdannelse i Nederland. Han tjenestegjorde i hæren etter Surinams uavhengighet og grep makten i landet ved et militærkupp i 1980.[3] Han ble landets sterke mann, selv kontrollerte de som ble innsatt i formelle posisjoner. Bouterse har erkjent politisk ansvar for desemberdrapene i 1982, da militærregimet drepte 15 opposisjonelle, men benektet at han selv var direkte involvert.[2] En rettssak om ansvaret for drapene, der Bouterse er en av 25 tiltalte, har gått for retten siden 2007.[4] Fra 1986 ledet Bouterse den militære kampen mot opprørere, ledet av hans egen tidligere livvakt, Ronnie Brunswijk, i jungelen.

I 1987 tillot Bouterse at det ble holdt valg og at en ny regjering ble dannet, men han fortsatte som sjef for hæren og avsatte i 1990 igjen regjeringen.[3] Maktovertagelsen i 1990 er kalt «telefonkuppet», fordi den ble gjennomført ved at Bouterse ringte presidenten for å meddele at han var avsatt. I 1991 vendte Surinam igjen tilbake til sivilt styre og Bouterses makt avtok.

Bouterse ble i 1999 av en nederlandsk domstol dømt til 11 års fengsel for narkotikasmugling. Han ble deretter ettersøkt av Interpol.[2]

Til valg som president[rediger | rediger kilde]

Bouterse leder Nationale Democratische Partij. Ved valget i 2010 organiserte han koalisjonen De Mega Combinatie, som vant 23 av 51 mandater i parlamentet. Etter å ha sikret seg støtte fra tidligere motstandere, blant dem Ronnie Brunswijk, skaffet han seg flertall for sitt presidentkandidatur i nasjonalforsamlingen.[2]

Umiddelbare internasjonale reaksjoner og fra menneskerettighetshold uttrykte bekymring for at Bouterse igjen kom til makten, både på grunn av hans fortid som militærdiktator og fordi Bouterse har gitt sin kone offentlige oppdrag og utnevnt sin narkotikadømte sønn til en stilling i ledelsen for Surinams antiterrorenhet.[2][5]

Mens forholdet til Nederland ble dårligere ved Bouterses tiltreden, har han som president ført Surinam i nærmere samarbeid med Venezuela og Cuba.[5] Forholdet til USA har vært avhengig av Surinams innsats i bekjempelse av narkotikasmugling, en innsats som har fortsatt under Bouterse. I hans presidentperiode er forholdet til Frankrike, som Surinam deler grense med ved departementet Fransk Guiana, styrket.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]