Hopp til innhold

Derg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Under derg-styret ble landets opprinnelige flagg brukt, med Dergs emblem.
Mengistu Haile Mariam (1986)

Derg (ge'ez: ደርግ ; komité, råd, forkortelse for Den samordnede komitéen for de væpnede styrkene, politiet og den territoriale hæren), også stavet dergue, var en prosovjetisk, kommunistisk (marxistisk-leninistisk) militær junta som overtok den politiske makta i Etiopia etter at Keiserriket Etiopia under keiser Haile Selassie I ble styrtet i 1974.

Komitéen Derg gjorde Etiopia til en ettpartistat som fikk navnet Den demokratiske folkerepublikken Etiopia. Derg ble ledet av en rekke formenn, først Aman Andom, så Mengistu Haile Mariam, Tafari Benti og så Mengistu igjen. Mellom 1975 og 1987 ble titusenvis av etiopiere fengslet og henrettet uten lov og dom av Derg fordi Derg mente at de var motstandere av staten.

I månedene etter at Derg ble grunnlagt fikk de mer og mer makt. I juli 1974 fikk Derg en nøkkel fra keiseren Haile Selassie I som et tegn på at komiteen ikke bare hadde makt nok til å arrestere militære offiserer, men også embetsmenn på alle nivåer i staten. Kort tid senere var to statsministere Tsehafi Taezaz Aklilu Habte-Wold og Endelkachew Makonnen, sammen med de fleste av sine kabinetter, flere regionale guvernører, og mange høytstående militære offiserer og embetsmenn i det keiserlige hoff puttet i fengsel. Nesten ingen av dem fikk vite hvorfor de var arrestert og satt i fengsel. I august 1974 ble det foreslått en grunnlov som skulle skape et konstitusjonelt monarki, og denne loven ble lagt fram for keiseren. Deretter begynte Derg på et program for demontering av det keiserlige styresettet og regjeringen dens. Derg avsatte og fengslet keiseren den 12. september 1974 og tok deretter over makten selv.

15. september 1974 omdøpte komiteen seg til å være et provisoriske militært administrasjonsråd som tok kontroll over regjeringen. Komiteen valgte generalløytnant Aman Andom til å være dens fungerende leder av staten inntil kronprins Asfaw Wossen kunne vende tilbake fra sin medisinske behandling i Europa og deretter overta tronen som en konstitusjonell monark. Men kronprinsen godtok ikke Derg som en legitimt politisk parti og han nektet å bli kronprins. Dette førte til krangling mellom ledelsen i Derg og flere radikale elementer innen komiteen. Etter at flere av medlemmene av Derg ble eliminert og etter kronprinsens korte regjeringsperiode ble det etiopiske monarkiet avskaffet i mars 1975. Marxismen-leninismen ble proklamert som ideologien til staten.

Gjennom hele regjeringstiden til Derg var det flere interne konflikter innen komiteen, noe som resulterte i dødsfall av general Tafari Benti og flere av hans lojale støttespillere i november 1977. I 1987 ble Derg formelt oppløst og landet ble omdøpt til «Folkets demokratiske republikken Etiopia» (PDRE) og landet fikk en ny grunnlov. Mange av de nyere medlemmene av Derg forble i viktige offentlige stillinger og fortsatte som medlemmer av Sentralkomiteen og Politbyrået og innen flere kommunistiske partier.

I Etiopia var det mye hungersnød på 1980-tallet, noe som brakte med seg mye oppmerksomhet fra resten av verden. Hungersnøden inspirerte flere veldedige organisasjoner i mange vestlige land. Pengene som vestlige frivillige organisasjoner samlet inn de har ble fordelt mellom de frivillige organisasjonene rundt om i Etiopia. En kontrovers oppsto da det ble avslørt at noen av disse frivillige organisasjonene i Etiopia fortsatt var under Dergs kontroll og innflytelse og at det meste av pengene hadde blitt brukt til å finansiere Dergs tvungne bosettingsprogrammer som førte til at millioner av mennesker ble hjemløse og mellom 50 000 og 100 000 mennesker ble drept.

Dergs tid innen regjeringen ble offisielt avsluttet i 1987 ved dannelsen av PDRE. Men den siste formannen i Derg ble fortsatt sittende som president for den neste regjeringen som kom til makten i Etiopia. I desember 2006 ble 72 tjenestemenn som var medlemmer av Derg mellom 1975 og 1987 funnet skyldige i folkemord på titusener av etiopiere. Trettifire personer ble dømt i denne rettssaken. 14 andre medlemmer hadde dødd under den omstendelige rettsprosessen og resten av dem ble dømt for folkemord in absentia.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]