Den transadriatiske rørledningen
 | Språkvask: Maskinoversatt? Ordstilling, ordvalg og syntaks må ettersees. |
Den transadriatiske rørledningen (engelsk: Trans Adriatic Pipeline, TAP) er en naturgassrørledning som skal frakte naturgass fra Shah Deniz i Aserbajdsjan til Hellas, Albania og videre over Adriaterhavet til Italia.[1] Avtalen om å bygge og operere rørledningen mellom den sveitsiske energigruppen Axpo og det norske energiselskapet Statoil ble undertegnet 13. februar 2008. I 2010 deltok det tyske energiselskapet E.ON i virksomhet.[2] Prosjektet er kostnadsberegnet til cirka 4.5 milliarder euro. Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling vurderte 1.5 milliarder dollar i lån til den transadriatiske rørledningen.[3] Dessuten stemte Den europeiske investeringsbank også 1.5 milliarder euro til støtte for rørledningen 6. februar 2018.[4] Det er planlegt at rørledningen skal være i full drift i 2020.[5]
Rute
[rediger | rediger kilde]Den 878 kilometer lange rørledningen vil frakte naturgass gjennom flere land, blant annet Hellas og Albania. Rørledningen har en lengde omkring på 550 kilometer i Hellas, der den begynner i Kipoi ved grensen til Tyrkia. 250 kilometer av ledningen skal løpe gjennom Albania fra hvor den begynner i Korça, nærme grensen til Hellas. I Albania skal en del av rørledningen legges omtrent 37 kilometer offshore. Rørledningen går over Adriaterhavet fra Albania til Italia i en lengde på rundt 105 kilometer. I Italia får rørledningen en lengde på 25 kilometer i havet og 8 kilometer på land.[6]
Eierandeler
[rediger | rediger kilde]I begynnelsen av prosjektet hadde AXPO en eierandelen på 42,5 %, Statoil 42,5 % og E.ON 15%. Senere er eierforholdene endret til:[7]
- BP (20%)
- SOCAR (20%)
- Snam (20%)
- Fluxys (19%)
- Enagás (16%)
- Axpo (5%)
Trans Adriatic Pipeline (TAP) AG
[rediger | rediger kilde]The Trans Adriatic Pipeline (TAP) AG er et selskap som ble etablert for å planlegge, utvikle og bygge den transadriatiske rørledningen. Hovedkvarter av TAP ligger i Baar Sveits og har flere kontorene i Hellas, Albania og Italia. De er ansvarlig for infrastrukturen av gasstransport fra den gresk-tyrkiske grensen til sør-Italia.
TAP AG skal utelukkende frakte gass, men ikke være involvert i salg eller eierskap. Selskapet beskjeftiger omkring to hundre gass- og oljespesialister fra flere land i tillegg til hundrevis av eksperter innenfor andre felt.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Statoil tar endelig investeringsbeslutning for Shah Deniz steg 2 og kunngjør 10% nedsalg - statoil.com». www.statoil.com (på norsk). Besøkt 28. mars 2018.
- ^ Karagöl, Erdal Tanas; Kaya, Salihe (15. oktober 2014). Energy Supply Security and the Southern Gas Corridor (på engelsk). SETA.
- ^ Chestney, Nina. «EBRD considers 1.5 billion euro funding for Trans-Adriatic gas...». U.K. (på engelsk). Arkivert fra originalen 2. april 2018. Besøkt 1. april 2018.
- ^ «Controversial gas pipeline gets EUR 1.5 billion in public money amid massive climate risk». bankwatch.org (på engelsk). Besøkt 1. april 2018.
- ^ Columns. «TAP project schedule». TAP (på engelsk). Besøkt 5. april 2018.
- ^ Columns. «Trans Adriatic Pipeline route». TAP (på engelsk). Besøkt 28. mars 2018.
- ^ Columns. «TAP’s shareholders». TAP (på engelsk). Besøkt 28. mars 2018.
- ^ Columns. «About us». TAP (på engelsk). Besøkt 1. april 2018.