Den relativiserte posisjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den relativiserte posisjonen er en posisjon i en relativsetning som har samme referent som korrelatet. Den relativiserte posisjonen kan være uttrykt (ved et relativt eller et resumptivt pronomen) eller uuttrykt (en tom plass). Norsk lar vanligvis den relativiserte posisjonen være uuttrykt. I setningen Viggo tilber kvinnen som Susanne giftet seg med er den relativiserte posisjonen den tomme plassen i relativsetningen etter preposisjonen med.

Hvilke posisjoner som kan relativiseres, varierer fra språk til språk. Ifølge relativiseringshierarkiet er det en tverrspråklig tendens til at mindre oblike/markerte posisjoner (som f eks subjekt) lettere relativiseres enn mer oblike/markerte posisjoner (som f eks styring til preposisjon).

I nyere internasjonal forskning bruker man gjerne betegnelsen "NPrel" om den relativiserte posisjonen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Keenan, Edward i Shopen, Timothy (red) 1985: Language typology and syntactic description, Cambridge: Cambridge University Press, s. 146-160