Den prøyssiske forfatningskonflikten

Den prøyssiske forfatningskonflikten, også kalt hærkonflikten, var en konflikt i kongeriket Preussen omkring en reformasjon av hæren. Den utviklet seg til å bli en konflikt vedrørende maktfordelingen mellom konge og parlament fra året 1862 frem til 1866. Konflikten stod mellom kong Vilhelm I og det liberalistiske Deutsche Fortschrittspartei i det prøyssiske underhuset (Preußisches Abgeordnetenhaus).

Kongen fremmet i 1860 et lovforslag om utvidelse av hæren, som underhuset godtok med forbehold. Etter at Fortschrittpartei hadde vunnet valget i 1861, ville partiet ikke lengre akseptere budsjettutvidelser.

Kongen og Bismarck ønsket å utvide hæren, mens Deutsche Fortschrittspartei i underhuset ønsket å redusere de militære utgiftene og også vernepliktens varighet. Kongen fikk derfor ikke underhusets nødvendige flertall.

Bismarck «løste» denne konflikten gjennom den såkalte Lückentheorie (norsk: tomromsteorien, et lovtomt rom): Når den prøyssiske forfatningen i kjølvannet av marsrevolusjonen i 1848 ikke sa noe om hva som var lovlig under en konflikt mellom regjeringen og parlamentet, var det opp til kongen og regjeringen å bestemme.

Deutsche Fortschrittspartei aksepterte aldri denne argumentasjonen, og konflikten varte frem til 1866. Konflikten opphørte med den prøyssiske indemnitetsloven i 1866, som ga Bismarck indemnitet med tilbakevirkende kraft. Utbrytere av Deutsche Fortschrittspartei som billiget lovforslaget, grunnla det nasjonal-liberalistiske Nationalliberale Partei den 17. november 1866.