Mellomsvenske israndavsetninger
Mellomsvenske israndavsetninger er glasiale avsetninger tilsvarende Ra-trinnet i Norge. Avsetningene er fra en forbigående kuldeperiode da innlandsisen smeltet for ca 12 000 år siden. Iskanten sto ganske stille ca 800 år. Dette skjedde under den kalde delen av den såkalte yngre Dryastiden.[1]
De mellomsvenske israndavsetningene omfatter flere endemorener, blant annet i form av avlange morenerygger. De omtales derfor i blant som mellomsvenske endemorener. Typisk er også store deltaområder med sand og andre breelv-avsetninger av stein, grus og sand.
Israndavsetningene i Midt-Sverige er en fortsettelse av Raet ved Oslofjorden gjennom Dalsland, Västergötland, Östergötland og opp gjennom Södermanland. Derfra fortsetter endemorenene gjennom sør-Finland der moreneryggene kalles Salpausselkä. De fortsetter østover inn i Russland og følger en bue opp mot Nordishavet.
Noen kjente isrand-lokaliteter i den mellomsvenske israndsonen er Hindens nes – Hindens rev – Hjortens nes i Vänern og i Östergötland Mjölbyfeltet med Kungshögaplatået samt Djurkällaplatået rett nord for Motala. Vid Dals Ed i Dalsland finns store endemorener og også breelvdeltaer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lundqvist, Jan; Wohlfarth, Barbara (2001). «Timing and east-west correlation of south Swedish ice marginal lines during the Late Weichselian». Quaternary Science Reviews. 20: 1127–1148.