Hopp til innhold

Den japansk-koreanske annekteringstraktaten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den japansk-koreanske annekteringstraktaten
Hangul한일병합조약
(한일합방조약, 한일합방늑약)
Hanja韓日倂合条約
(韓日合邦条約, 韓日合邦勒約)
Revidert romaniseringHanil Byeonghap Joyak
(Hanil Hapbang Joyak, Hanil Hapbang Neugyak)
Lee Wan-yong signerte og satte seglet til Koreas siste keiser, Sunjong av Korea (Lee Cheok, 이척 李坧) med virkning fra 22. august 1910 (隆熙4年). Tradisjonelt signerte den koreanske monarken ikke avtaler med eget navn. Nå var han imidlertid tvunget til å følge japansk skikk, som hadde sitt utspring i vestlig skikk.[1]

Den japansk-koreanske annekteringstraktaten ble signert 22. august 1910 av representanter fra Korea og Japan. Traktaten ble gjort gjeldende fra 29. august samme år, og offentliggjort samme dag. Traktaten ble starten på den japanske okkupasjonen av Korea som varte til slutten av den andre verdenskrig.

Omstendighetene rundt traktaten og strid om dens gyldighet

[rediger | rediger kilde]

Traktaten hadde åtte paragrafer, der nummer én lød: «Hans Majestet Keiseren av Korea overlater fullstendig og permanent alle suverenitetsrettigheter over hele Korea til Hans Majestet Keiseren av Japan».

I det moderne Korea er traktaten vanligvis referert til som «Hanil Hapbang Neugyak (한일 합방 늑약),» som betyr påtvunget (og derfor ugyldig) traktat («neugyak»). Hendelsen kalles for «Gyeongsul Gukchi (경술국치),» som betyr «Ydmykelsen av nasjonen i hundens år.» Dagen da dette skjedde, den 29. august, blir referert til som «Gukchi-il (국치일),» som betyr «dagen med nasjonal skam».

Hvorvidt traktaten er legal eller ikke diskuteres fremdeles, men fra koreansk side har traktaten siden blitt avvist som et lovlig dokument. Det gjorde også de allierte under andre verdenskrig.

Den koreanske keiser, Yung-hui nektet å signere traktaten som avtalt. Traktaten bærer nasjonens segl, men ikke keiserens signatur, noe som kreves etter daværende koreansk lov. Traktaten ble i stedet signert av den koreanske statsminister Lee Wan-yong og den japanske generalguvernør, grev Terauchi Masatake. I sitt testamente skriver keiser Yung-hui i 1926 at traktaten ble tvunget igjennom av ministre som dels ble truet, dels bestukket av japanerne.

Normaliseringstraktaten i 1965

[rediger | rediger kilde]

I normaliseringstraktaten mellom Sør-Korea og Japan signert i 1965 erklærte partene:

det bekreftes at alle traktater eller avtaler inngått mellom keiserdømmet Japan og keiserdømmet Korea på eller før 22. august 1910 allerede er ugyldige.

På grunn av tvetydigheten i det japanske språket, tolker Japan denne avtalen til å bety at avtalen av 1910 var gyldig fram til signeringen av 1965-traktaten, mens både Sør-Korea og Nord-Korea tolker teksten til å bety at 1910-traktaten allerede var ugyldiggjort, noe som også fremgår av traktatens engelske tekst. Det framgår av 1965-traktaten at det er den engelske versjonen som skal benyttes ved tvil om tolkingen av traktaten.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ 네이버 뉴스
  2. ^ Kawasaki, Yutaka (juli 1996). «Was the 1910 Annexation Treaty Between Korea and Japan Concluded Legally?». Murdoch University Journal of Law. 3 (2). Besøkt 8. juni 2007. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata