Den apostoliske velsignelse
Den apostoliske velsignelse er en velsignelse i Bibelen i 2. korinterbrev 13,13
Martin Luther foretrakk den aronittiske velsignelse.[trenger referanse] Den apostoliske brukes, både i sin opprinnelige form og avledede former, ofte i katolsk liturgi.[trenger referanse]
Velsignelsen[rediger | rediger kilde]
«Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn være med dere alle!»
Ifølge kristen tro er velsignelse Guds uttalte favør over et eller flere mennesker, et folk og også over alt levende som dyr, fugler og fisk, ref 1 Mos 21-22;21 Og Gud skapte de store sjødyrene og hver levende skapning av alle de slag som vannet kryr og myldrer av, og alle slags fugler med vinger. Og Gud så at det var godt. 22 Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange og fyll vannet i havet! Og fuglene skal bli mange på jorden.»
Guds velsignelse skal gi den som velsignes særskilte fordeler, status, autoritet, privilegier og egenskaper som f.eks fruktbarhet. En velsignelse fra Gud er ikke basert på prestasjonen til den som mottar velsignelsen, og kan heller ikke fratas eller mistes. Den er å regne som en frivillig gave gitt av Gud og basert kun på Guds nåde. Velsignelser er ikke forbeholdt kun kristne, men er gitt av Gud som en gave til alle mennesker, ref 1 Mos 1:27-28; 27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. 28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.»