Den Kristne Menighet i Brasil
.jpg)
Den Kristne Menighet i Brasil eller Den Kristne Kongregasjon i Brasil (Congregação Cristã no Brasil på portugisisk) er et evangelisk kirkesamfunn grunnlagt i Brasil av den italiensk-amerikanske misjonæren Luigi Francescon (1866-1964). Med over 20 000 menigheter og nye 2,4 millioner tilhengere, er dette et av det største trossamfunn innen pinsebevegelsen i Brasil.
Historie[rediger | rediger kilde]
Luigi Francescon var en italiensk immigrant som var blitt voksendøpt i en pinsemenighet i Chicago. I 1910 reiste han til Brasil og grunnla menigheter som ble til Den Kristne Menighet i Brasil. Meningheten var italiensk i mange år, helt til omkring 1935. Etter det har gudstjenestene vært på portugisisk. Siden 2000-tallet er det også noen få menigheter og bønnegrupper i Norden.
Lære[rediger | rediger kilde]
Den Kristne Menighet i Brasil fremholder at de har sin basis i Det nye testamente. De anser Bibelen som Guds ord og rettesnor for kristen tro og liv. De fremholder derfor at Bibelen utgjør hele deres lære. De tror på Treenigheten, der Gud er ett vesen, men tre personer: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Frelse forstås som en aktiv handling fra Guds side. De mener at forholdet mellom Gud og menneskeslekten gikk tapt under syndefallet, men gjennom Jesu Kristi offerdød på korset og oppstandelse, gjenopprettet Gud forholdet mellom seg og menneskeslekten.
Den Kristne Menighet i Brasil står for troendedåp og praktiserer tungetale og helbredelse ved bønn. Dåpen er en dåp med full neddykkelse i vann, kalt «troendedåp». Å la seg døpe er et frivillig valg. Dåpen er en handling som gjøres på grunnlag av tro og overbevisning. Dåpen er en samvittighetspakt mellom den som lar seg døpe og Gud. Nattverden sees ikke som sakramental handling, men som et måltid til minne om Jesus Kristus.
Bevegelsen står teologisk sett nær pinsebevegelsen, men har historisk skilt seg ut ved å være motstandere av medlemsregistre. Pastorene er ubetalte lekmenn («eldste») og diakoner. Betaling av tiende praktiseres ikke. Menighetssang er ledsaget av orkester. Kvinnene bærer slør i forbindelse med messegang og bønn. Medlemmene hilser tradisjonelt hverandre med uttrykket "Guds fred" og et hellig kyss på kinnet.
De er imot blanding av religion og politikk, og medlemmer kan ikke påta seg politiske verv.