Dekningsgrad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Dekningsgrad kan ha flere betydninger, og kan være et forholdstall innen økonomi, andelen lyttere som kan motta signal fra en kringkaster [1], eller hvor stor del av et areal eller husstander som kan nås via telefonnettet. [2]

Teknologisk begrep[rediger | rediger kilde]

Dekningsgrad defineres forskjellig ut fra hva slags teknologi det er snakk om. Mobildekning kan oppgis som areal eller befolkningsdekning, mens dekningsgraden for bredbånd normalt bestemmes ut fra antall husstander som har tilgang på teknologien. [3]

I februar 2015 var dekningsgraden for NrkDAB på 99,5% mens de kommersielle kanalene hadde dekningsgrad på 92,8%. [4] Nødnettet i Norge hadde i 2015 en dekningsgrad på ca 86%. [5]

Økonomisk begrep[rediger | rediger kilde]

Dekningsgrad innen økonomi er dekningsbidrag i prosent av salgspris, evt. i prosent av salgsinntekt. Dekningsgraden forteller oss hvor stor del av salgsinntektene som blir igjen til dekning av faste kostnader og eventuell fortjeneste eller overskudd. [6]

Dekningsgraden kan også måles som et rent forholdstall (Dekningsbidrag pr. enhet / salgspris pr. enhet eller totalt dekningsbidrag / total salgsinntekt).

Dekningsgrad forkortes ofte til DG.

økonomistubbDenne økonomirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forskrift om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester §10.2 og 10.3
  2. ^ http://www.digi.no/tele-kommunikasjon/2015/06/02/slik-er-mobildekningen-om-bord-pa-toget
  3. ^ http://www.telenorobjects.com/nyheter/2014/fra-analogt-til-digitalt-telenett-hva-skjer-med-trygghetsalarmene/
  4. ^ Vilkår oppfylt for stenging av FM-nettene, 17.02.2015
  5. ^ Ulik tilnærming gir ulike dekningstall i Nødnett, 17.11.2015
  6. ^ Dekningsbidrag (DB) og dekningsgrad (DG)