Dekksgutt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dekksmannskap i en skipsbesetning som gjennomfører en rutineøvelse.

Dekksgutt er en tidligere stillingstittel i et dekksmannskap på et handelsskip. Ett års fartstid som dekksgutt ga rett til å mønstre som jungmann. En dekksgutt utførte i hovedsak tilsvarende arbeid som en jungmann og en lettmatros. Arbeidet var vakter, dekksarbeid og håndtering av fortøyninger. Vekselvis hadde en dekksgutt dekksarbeid eller vaktarbeid som hovedoppgave.

Den første dekksjente ble mønstret på et norsk fartøy i 1968.

Arbeidstid[rediger | rediger kilde]

Ved dekksarbeid arbeidet en dekksgutt sammen med resten av dekksmannskapet fra kl. 7 til 17 avbrutt av fire spise- og hvilepauser, 30 min. frokost kl. 8, 30 min. kaffe og kake kl. 10, 1 time lunsj kl. 12 og 30 min. kaffe og kake kl. 15. Middag ble servert kl. 17. Dekksmannskapet ble vekket av dekksvaktene når de skulle begynne om morgenen eller gå vakt. Når skipet gikk østover eller vestover ble klokka justert regelmessig for å kompensere for geografiske tidsforskjeller. Klokka ble justert kl. 3 om natta, og tidsforskjellen ble fordelt på vaktgruppene slik at hver vakt fikk 20 minutters kortere eller lengre vakt.

Norge hadde tidligere et stort antall skip med en stor mannskapsbesetning på hvert, og antallet norske sjøfolk var betydelig. Skipstypene er siden 1960 i betydelig grad endret i størrelse, spesialisert etter frakttype og bemannet annerledes enn tidligere.

Sjøvakt[rediger | rediger kilde]

Sjøvaktene ble utført av seks mann fra dekksmannskapet som arbeidet fire timer to ganger pr. døgn sammen med tre styrmenn. Kontinuerlig var to mann og en styrmann på vakt og førte skipet på fastsatt kurs. Nær land, ved havneanløp og i kanaler var også skipets sjøkaptein tilstede og førte da skipet sammen med styrmannen. Mannskapet som gikk sjøvakt gikk utkikk og hadde rorvakt vekselvis. Utkikksvakten ga signal om observasjoner på sjøen og fikk tilsvarende tilbakemelding. Rormannen styrte på en kompasskurs eller plasserte roret i en vinkel som ble beordret av skipets fører. I spesielle situasjoner kunne det også gis andre instrukser om oppgavene, som flagghilsing eller regelmessig tåkesignal. Når skipet lå ved kai kunne en dekksgutt også gå landvakt.