Dekeangliene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
De største stammene i Wales på den tid da romerne invaderte. Grensesettingene er antatt.

Dekeangliene var en keltisk stamme som levde på De britiske øyer før den romerske invasjonen i år 43 e.Kr. Dekeangliene levde i det nordlige Wales, men det er uvisst om deres område dekket kun dagens fylker Flintshire og Denbighshire i det nordøstlige Wales eller om det strakte seg lengre vestover.

Stammenavnet til dekeangliene er stavet ulikt og noen presis angivelse finnes ikke; Deciangli; Decangi; Deceangi; Cangi; Ceangi eller Ceangli. Navnet synes å være fonetisk knyttet til distriktet Tegeingl i Flintshire.

Det var den romerske legaten Publius Ostorius Scapula som satte i gang invasjon av Wales. Dekeangliene ble angrepet en gang rundt år 48. Det synes som om dekeangliene overga seg uten større motstand, i motsetning til silurene og ordovikene som sto imot lengre og ytte hardere motstand mot de romerske invasjonsstyrkene. Grunnen kan være at dekeangliene ikke hadde noen form for utbygd sentral ledelse av stammen, men var spredt rundt i sitt område i mindre grupper og familier. De var derfor ikke i stand til å organisere en effektiv motstand mot den store og velorganiserte romerske hæren.

Dekeangliene synes å ha levd hovedsakelig i bygdeborger, og en kjede av bosetninger synes å ha strukket seg langs fjellkjeden Clwydian Range som går fra Llandegla i sør til Prestatyn i nord.

Vi kjenner ikke til at noen romersk festning ble opprettet i dekeanglienes område, og heller ikke om romerne anla en by der, skjønt en festning for hjelpetropper i Canovium (Caerhun) var antagelig på deres landområder. En sivil bosetning kan ha oppstått rundt denne. Muligheten til å utvinne bly i Halkynfjellene ved dagens landsby Halkyn synes å ha vært kjent av romerne før de invaderte området. I tillegg var det kobbergruver i Pen y Gogarth (engelsk: Great Orme) i nærheten av Llandudno.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]