De sju ravnene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Søsteren møter brødrene.

"De sju ravnene" er et tysk eventyr samlet inn av Brødrene Grimm.[1]

Det er Grimm-fortelling nummer 25, og Aarne–Thompson type 451: 'brødrene forvandlet til fugler'.

Handling[rediger | rediger kilde]

Søsteren møter stjernene.

En bonde har sju sønner, men ingen døtre. Endelig får han også en datter, men spedbarnet er sykelig, så faren sender sønnene for å hente vann til henne, så hun kan bli døpt før hun eventuelt later livet. Brødrene har hastverk og mister vannmuggen i kilden. Siden de ikke kommer tilbake, tror faren at de har glemt den alvorlige situasjonen og i stedet gått for å leke. Faren forbanner sønnene og sier at de like godt kunne vært ravner.  I samme øyeblikk forhekses sønnene til fugler.

Mange år senere har søsteren blitt voksen, og drar ut for å finne brødrene. Hun forsøker først å få hjelp fra Solen, som er altfor varm, deretter fra Månen, som krever menneskekjøtt som offer for å hjelpe. Til slutt ber hun Morgenstjernen om hjelp, og får et kyllingbein. Jenta finner brødrene på Glassfjellet, men har mistet kyllingbeinet, og har ingen annen mulighet til å åpne fjellet enn å hugge av seg en finger og bruke den som nøkkel. Hun trer inn i fjellet der ravnebrødrene bor, og en dverg forteller henne at brødrene hennes snart kommer hjem. Hun spiser noen av ravnenes mat og drikke, etterlater en ring hjemmefra i et drikkebeger, og gjemmer seg i hulen.

Når ravnebrødrene vender tilbake, forvandles de tilbake til menneskelig form, og spør hvem som har spist av maten deres. Den yngste broren finner ringen i drikkebegeret, og håper den er fra søsteren, for da er de reddet. Da trer søsteren fram fra skjulestedet, forbannelsen brytes, og de kan alle vende hjem.

Andre versjoner[rediger | rediger kilde]

I den opprinnelige muntlige versjonen var det tre, og ikke sju ravner. En studie av tyske folkeeventyr fant at av 31 varianter som er innsamlet etter Grimms utgivelse, er det bare to som følger Grimms anntall med sju ravner.[2]

I den greske varianten sendes sønnene i starten ut for å hente vann fra en helbredende kilde, ikke for at datteren skal døpes. Hjelpen fra Morgenstjernen er i den greske versjonen en flaggermus, som søsteren bruker for å åpne Glassfjellet.[3]

Analyse[rediger | rediger kilde]

Faren forbanner sønnene.

Som dette eventyret har flere andre fortellinger også en kvinnelig hovedperson som redder brødrene sine. I den historiske perioden og regionen som eventyret ble samlet inn i ble mange menn kalt inn til verneplikt for kongen. Dermed  gjorde en del familier sine døtre til arvinger, og kvinner har også historisk sett vært lettere å ha kontroll på. Fortellinger om søster og brødre har i på denne bakgrunn blitt tolket som et ønske fra kvinner om at brødrene skulle vende hjem igjen, for å frigjøre søstrene både fra ansvaret og kontrollen.[4] Når fortellingene ble samlet inn er uklart, og historier av denne typen har blitt funnet i mange andre kulturer utenfor Europa, der dette problemet ikke kan ha inspirert dem.[5]

Noen folklorister kobler eventyret til en mer utbredd praksis med ultimogeniture, der det yngste barnet ble utpekt som arving.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jacob and Wilheim Grimm, Grimm's Fairy Tales, SurLaLune Fairy Tale site, The Seven Ravens"
  2. ^ Linda Degh, "What Did the Grimm Brothers Give To and Take From the Folk?" p 76 James M. McGlathery, ed, The Brothers Grimm and Folktale,
  3. ^ a b Jack Zipes, The Great Fairy Tale Tradition: From Straparola and Basile to the Brothers Grimm, p 641,
  4. ^ Jack Zipes, The Brothers Grimm: From Enchanted Forests to the Modern World, p 72,
  5. ^ Jack Zipes, The Brothers Grimm: From Enchanted Forests to the Modern World, p 75,