De røde turbaners opprør

De røde turbaners opprør (kinesisk: 紅巾之亂, pinyin: Hóngjīnzhīluàn, 1351-1368) var en serie sosialreligiøse opprør i Kina anført av det kinesiske hemmelige selskap Den hvite lotus og som var rettet mot det regjerende Yuan-dynastiet.

Bakgrunn

Opprørernes fremrykming fra 1359 til 1361

Opprørernes fremrykning fra 1362 til 1366

I 1333 var det mongolske Yuan-dynastiet i store vanskeligheter. Den gule flod gikk til stadighet over sine bredder og skapte ødeleggende oversvømmelser, og andre naturkatastrofer fant også sted. Samtidig hadde Yuan-dynastiet store kostnader knyttet til forsvaret av det store keiserdømmet. Dette løste man ved økt skattetrykk, og hovedbyrden falt på vanlige han-kinesere.

De røde turbaners hær

De røde turbaners hær som ble satt inn mot Yuan-styrkene ble organisert av tilhengerne av Den hvite lotus og av manikeismen. Navnet «røde turbaner» skyldtes at de hadde røde bannere og bar røde turbaner.

Opprørene begynte litt her og der. Først brøt de ut ved kysten i provinsen Zhejiang, der han-kineseren Fang Guozhen og hans menn angrep en gruppe Yuan-embedsmenn. Etter det ble opprør under ledelse av «hvite lotus»-anføreren Han Shantong i området nord for Den gule flod senteret for den antimongolske bevegelse..

I 1351 planla Den hvite lotus et regelrett opprør, men planene ble røpet. Han Shantong ble arrestert og henrettet av Yuan-regjeringen. Etter hans død overtok andre lederskapet; Liu Futong sammen med Han Liner (sønn av Han Shantong). Snart etter bredte opprøret seg til området sør for Yangtsefloden. Der kalte de seg «de sørlige røde turbaner». Blant deres ledere kan fremheves Xu Shouhui og Chen Youliang.

Avslutning

En av de viktigere lederne for De røde turbaner var Zhu Yuanzhang. Først fulgte han Guo Zixing; han giftet seg senere med Guos datter. Etter Guos død ble Zhu lederen for Guos opprørsstyrker.

Mellom 1356 og 1367 ledet Zhu en rekke kampanjer for å underkue sine motstandere i De røde turbaners bevegelse. Med å spille konkurrentene mot hverandre sjaltet han dem ut den ene etter den andre, først Chen Youliang så Zhang Shicheng og så Fang Guozhen. Til slutt druknet han Han Liner. Han blåste så til et kinesisk nasjonalt opprør, og vant stor folkelig stltte.

I 1368 utropte Zhu Yuanzhang seg selv til keiser i Yintian (Nanjing). Han er gått inn i historien som Hongwu-keiseren av Ming-dynastiet. Det følgende år erobret Ming-styrkene Dadu (Beijing), og dermed var Yuan-dynastiet uigjenkallelig over.

Litteratur

• Frederick W. Mote, Denis Twitchett (Hrsg.): The Cambridge History of China. Vol. 7, The Ming Dynasty, 1368–1644, Part I. Cambridge Univ. Press, Cambridge 1988, ISBN 0-521-24332-7
• Jeremiah Curtin: The Mongols. A History. Greenwood, Westport/Conn 1972 (Nachdruck der Originalausgabe von 1908)
• Jacques Gernet: Die chinesische Welt. Suhrkamp, Frankfurt am Main 1979, ISBN 3-458-05503-7