De fem tigergeneraler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

De fem tigergeneraler (kinesisk: 五虎將, Wu hu jiang) er et kjent begrep innen kinesisk heroisk litteratur og historiografi.

Riket Shu Han[rediger | rediger kilde]

Det er primært tilnavnet til de fem tapreste hærførerne for riket Shu Han, et kinesisk rike på de tre rikers tid. De kjempet under Liu Bei. Navnene er:

  • Guan Yu (关羽, født 160, død 219), Liu Beis og Zhang Feis våpenbror,
  • Huang Zhong (黄忠, født 148, død 221), en mester med pil og bue,
  • Ma Chao (马超, født 176, død 222), kalt «den strålende»,
  • Zhang Fei (张飞, født 168, død 221), Liu Beis og Guan Yus våpenbror,
  • Zhao Yun (赵云, født 168, død 229), den eneste som overlevde lenger enn Liu Bei.

Tilnavnet fem tigergeneraler forekommer ikke i de tidligste historiske kilder, og det er ikke klart om det angivelig ble gitt dem i deres levetid, eller om det ble ble gitt posthumt. Uttrykket dukker først opp ca tusen år etter de tre rikers tid, i Beretningen om de tre kongedømmer av Luo Guanzhong, i kapittel 73. Uttrykket var mest sannsynlig et litterært grep som ble til nettopp da denne romanen ble skrevet.

En sjette hærfører, Wei Yan, regnes ikke med i gruppen, men nevnes gjerne i samme åndredrett som dem.

Riket Cao Wei[rediger | rediger kilde]

Uttrykket ble også etterhvert tatt i bruk om hærførere i Shu Hans motstanderrike Cao Wei. Cao Weis fem tigergeneraler var

Song[rediger | rediger kilde]

Forfatteren Li Yutang, som skrev i Mingtiden om begivenheter i Songdynastiet, benytter uttrykket om

i sine verker Romansen om Di Qing, De fem tigre erobrer vesten og De fem tigre bringer ro til syden.[1]

Fortellinger fra myrlandet[rediger | rediger kilde]

I den klassiske romanen Fortellinger fra myrlandet av Shi Naian blir fem av de 108 lovløse i Liangshanmyrene –

- omtalt som Liangshankavalleriets fem tigergeneraler.

Mingdynastiet[rediger | rediger kilde]

I Mingdynastiets helter, en roman som fritt tolker begivenhetene som førte til Mingdynastiets grunnleggelse, identifiseres

som Mings fem grunnlegger-tigergeneraler.

Referanser[rediger | rediger kilde]