De Blå Omnibusser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
De Blå Omnibusser rute 67 til Bøler, fotografert på Helsfyr 1977.

A/S De Blå Omnibusser (DBO) var et busselskap etablert i Kristiania i 1923. Det var Georg Johansen som stiftet selslapet 15. mai dette året.

Historie[rediger | rediger kilde]

Selskapets første rute trafikkerte Strømsveien mellom Kristiania og Furuset. Rundt 1950 etablerte selskapet seg på Alnabru, og rutetilbudet ble etterhvert utvidet til Lillestrøm (Rute 66) og andre steder. Rute 67 gikk til å begynne med fra sentrum til Hellerud og Trosterud, senere også til Bøler. Endeholdeplassen i sentrum var på Arbeidersamfunnets plass.[1]

I 1927 ble Lillestrøm Busstrafikk oppreret med ruter til Fjerdingby og Skedsmo.

Ved krigsutbruddet i 1940 hadde selskapet 15 busser, men i 1945 var det var 5 igjen.

I 1955 fikk DBO fornyet hele sin vognpart av rutebusser. Ved slutten av året hadde selskapet 32 vogner.

1963 ble et nytt merkeår. DBO hadde nå 63 busser, rute- og turvogner. Datterselskapet A/S De Blå Østfoldbusser ble opprettet 27. oktober dette året.

Selskapets byruer i Oslo ble i 1977 overtatt av Oslo Sporveier. Da bussdivisjonen i Oslo Sporveier ble omdannet til det heleide datterselskapet Unibuss AS i 2007, ble anlegget på Alnabru hovedsete for dette selskapet.[2]

Selskapet fortsatte videre med forstadsrutene mot øst, Sentralsykehuset, Lørenskog, Strømmen, Lillestrøm med mer. Rutebilstatistikken fra 1978 viste at selskapet da hadde 135 ansatte, 70 busser, en lastebil og fem andre vogner[3].

Våren 1979 skiftet selskapet navn til De Blå Romeriksbusser (DBR), men fargene på bussene, blått med hvitt, var som tidligere. I 1984 ble De Blå Romeriksbusser og Romerike Busstrafikk slått sammen til det nye selskapet Romeriksbussene A/S. Det ble valgt ny fargesetting, lysgrå hovedfarge med striper i rødbrunt.

Avvikling[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1992 ble Romeriksbussene oppkjøpt av Schøyens Bilcentraler (SBC). Romeriksselskapet hadde på dette tidspunktet ca. 300 ansatte. Etter oppkjøpet ble SBC et selskap med hele ca. 700 ansatte og ca. 400 busser[4].

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hovland, L. (1976). 50 år i takt med samfunnet. Oslo: NRF (Norges Rutebileierforbund), Avd. Oslo og Akershus.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fra Bryn og Teisen til Trosterud, Oslo kommune, Byantikvaren, p. 150
  2. ^ «Unibuss om selskapet». Unibuss AS. Arkivert fra originalen 28. juli 2010. Besøkt 5. september 2015. 
  3. ^ 50 år for fremgang: beretningsåret 1978-79 jubileumsberetning 1929-1979. (1979). Oslo: NRF.
  4. ^ Dagens Næringsliv 24. juni 1992.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]