Datalager
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Datalager er en samling av informasjon. Informasjon kan lagres på forskjellige måter. Ny teknologi gjør det mulig å arbeide mer effektivt med å lagre og bruke informasjon. Et datalager som tidligere var basert på lagringsmedia som stein (innriss), lær (pergament) og papir (de to siste skriftbasert) er i løpet av det siste hundreåret, spesielt de siste femti, i stadig sterkere grad supplert med digitale databaserte lagringsmedia.
Også muséer og andre kulturinstitusjoner kan defineres som datalager fordi disse er samlinger av informasjon om historiske og andre aktuelle tema.
Skriftlige datalager
[rediger | rediger kilde]Arkiv og biblioteker er samliger av skriftlig og trykt materiale. Arkiv er samlinger av alle typer informasjon innen husholdninger, bedrifter, institusjoner og i offentlig forvaltning. Statsarkivet er et kjent offentlig arkivverk. Biblioteker er private eller offentlige samlinger av bøker. Som et supplement til papirlager brukes også fotografert versjon av dokumenter og annen informasjon.
Datamaskiner
[rediger | rediger kilde]Datamaskiner gjør bruk av lagringsmedia for informasjon. Både tidligere brukte og nåværende kurante teknikker har som formål å oppbevare innhentet og bearbeidet informasjon for gjennfinning og eventuell senere bruk. Datateknologien gjør bruk av forskjellige teknikker til informasjonslagring, både forskjellige typer dataform og forskjellige typer lagringsmedia.
Databasert informasjon
[rediger | rediger kilde]All datainformasjon lagres på et lagringsmedium som leser av en krypteringskode og en innholdsangivelse. Kryperingskoden gir informasjon til datamaskinen om innholdstypen i informasjonen. Den angir eksempelvis at det her er et tekstinnhold og at den har et angitt format med referanse til et dataprogram som kan arbeide med informasjonen. Tilsvarende gjelder bilder og annen datalagret informasjon.
Datamaskinen kan bare lese en type informasjon. Den arbeider elektrisk og registrerer bare tallene 0 og 1. Hvis den skal bearbeide informasjon må denne angis som binærtall. Binærtall ser slik ut: 00000001=1, 0000010=2, 00000011=3, 00000100=4, 00000101=5, 00000110=6, 00000111=7 osv. Disse tallene er en dataform som datamaskinen arbeider med. Den styrer informasjon som dataprogrammene bearbeider og former.
Et binærtall med åtte siffer er en byte (B) i dataterminologien. Hvert siffer er en bit. En datamengde angis i antall byte. 128.000 byte tilsvarer 128 kilobyte (kB). Ved å sette et prefiks foran forkortelsen for byte angis større datamengder. I tillegg til kilo (k) brukes mye mega (M) og giga (G) som gir megabyte (MB) og gigabyte (GB). Prefiksene samsvarer med SI.
Databaserte lagringsmedia
[rediger | rediger kilde]
Både tidligere brukte og nyere teknikker gjør bruk av binærtall og informasjonskoder som beskriver datainnholdet slik at det skal være forståelig for en datamaskin og et dataprogram. Forskjellige typer lagringsmedia har vært i bruk, og noen av disse er kurante på nye datamaskiner.
Noen kurante typer lagringsmedia:
- Hullkort*
- Hullbånd*
- Magnetbånd
- Floppydisker (Eldre type diskett)
- Disketter
- Harddisker (HD)
- CD-plater (CD og DVD)*
- Flashminne
Noen av disse er engangsmedia som ikke kan endres eller overskrives (stjernemerket i oversikten,*), men de andre er arbeidsmedia som har funksjon som midlertidig og permanent lager avhengig av informasjonstypen. Historisk har disse relevans i den rekkefølgen de er nevnt. På de siste versjonene av mikrodatamaskiner er det oftest harddisk og CD/DVD som brukes.
Sikkerhetskopiering
[rediger | rediger kilde]Ved lagring av data er det vanlig å bruke forskjellige former for sikkerhetskopiering, avhengig av hvor viktig informasjonen er. Generelt bør datainformasjon kunne hentes tilbake fra mer enn en kilde når den lagres. Sikkerhetskopiering kan skje på følgende måter:
- Opprettelse av mer enn en dokumentversjon (ev. bildeversjon) ved lagring på harddisken, eks.: møtereferat09-dok.doc, møtereferat09-kop.doc
- Plassering av hoveddokument og eventuell kopi på mer enn en harddisk, eventuelt også harddisk på et separat sted.
- Kopiering av data til andre lagringsmedia som sikkerhetskopi, som CD eller tape.
- Plassering av sikkerhetskopier på annet sted enn i datamaskinen, på annen adresse e.l.
En brann eller annen skade kan ødelegge verdifull informasjon. Men små ulykker kan også ødelegge informasjon. Avhengig av skaderisikoen er det vanlig å sikre datalager med sikkerhetskopier (backup). En kan skille mellom grader av sikkerhet, der en sikkerhetskopierer relativt ofte til harddisken fra maskinens internminne (RAM) under arbeidet, oppretter duplikat (dokumentkopi) også på harddisken med litt lenger intervall og også sikrer informasjon med en større grad av sikkerhet med visse intervaller, avhengig av de sikkerhetstiltakene som kreves.
Det er også nødvendig å styre disse versjonene på en slik måte at arbeid skjer på et hoveddokument og at ny kopiering skjer "nedover" til sikkerhetskopiene som i et rangsystem. Denne informasjonsbehandlingen kan skje ved at eldre versjoner overskrives eller ved at disse også spares systematisk. Det er en beslutning som må tas. Det som er viktig å unngå er ustrukturert arbeid og kopiering som kan ødelegge data.