Dasht-i-Leili-massakren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Dasht-i-Leili-massakren skjedde under den amerikanske invasjonen i Afghanistan i desember 2001. Det er antatt at mellom 250 og 3000 (kommer an på kildene) fanger ble skutt og/eller kvelt i metallcontainere, mens de ble forflyttet av amerikanske og Nordalliansens soldater fra Kunduz til Sheberghan fengselet i Afghanistan.[1][2][3] De døde antas å være gravlagt i Dasht-i-Leili-ørkenen, rett vest for Sheberghan i Jowzjan-provinsen.[4][5] Daværende president i USA Obama satte i 2009 i gang en granskning av massakren.

Kontroversen skyldes vitnemålene til to individer, regissør Jamie Doran og forfatter Robert Young Pelton som reiste med de amerikanske spesialstyrkene som var sluttet til Abdul Rashid Dostums styrker. Doran anklager Dostums styrker for drapet på Taliban-fangene.[6] Pelton har derimot benektet Dorans beskyldninger.[7]

Dorans dokumentar Afghansk massakre: Dødens konvoi baserer seg stort sett på arbeidet til den prisbelønte afghanske journalisten Najibullah Quraishi, som sier han har sett videoopptak der overlevende fra konvoien blir henrettet i ørkenen under overoppsyn fra de amerikanske soldatene, men hevder at videoen ble stjålet fra ham. Doran innrømmet i et intervju med Stefan Steinberg at han faktisk ikke hadde noen bevis for at amerikanske tropper var involvert i de antatte henrettelsene, men mener at hans kilder er en bekreftelse på anklagene om massakren. Doran hevder at Dostum holder videoen i skjul og bruker den som utpressing mot USA for å beholde makten, selv om han ikke har noen bevis for denne påstanden.[8]

Pelton reiste til Afghanistan rundt en måned før Dasht-i-Leili mens han var på oppdrag for National Geographic og CNN. Han sier at Dostum gikk langt, til og med i mot USA, for å sikre sikkerheten for de rundt 10 000 Taliban-krigerne som overgav seg i og rundt Kunduz. «Vi (USA og Nordalliansen) kunne ha fjernet hver Talibaner på jorden og ingen ville brydd seg,» sier Pelton. «Ingenting blir skjult fordi ingenting skjedde.» Peltons krangel med Doran er at han beskylder spesialstyrkene for krigsforbrytelser uten noen direkte bevis. Pelton sier videre at dersom Doran vill legge fra for ham bilder eller video av amerikanske soldater som skyter ubevæpnede Taliban-fanger, vil Pelton personlig identifisere den soldaten. Han observerte og fotograferte også spesialstyrkenes leger som foretok førstehjelp på skadde Taliban-soldater.

Pelton innrømmer at rundt 250 Taliban-soldater ble kvalt til døde men tror det var nødvendig å stenge soldatene inne fordi mange av Taliban-krigerne fremdeles var bevæpnede og at en ikke kunne stole på disse. Pelton argumenterer at lik utenfor disse 250 Taliban-krigerne som døde, er trolig noen av de rundt 2000 Talibanerne som skal ha blitt skutt av Taliban kommandøren Abdul Malik i 1997 og/eller de 10 000 menneskene av Hazara-stammen som ble drept under Taliban-styret.

Den Vermont-baserte Physicians for Human Rights har forsøkt å avdekke bevis på Dorans beskyldninger, men har ikke funnet noen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "U.S. Inaction Seen After Taliban P.O.W.’s Died "
  2. ^ "Study Hints at Mass Killing of the Taliban"
  3. ^ "The Truth About Dasht-i-Leili "
  4. ^ «Starved, hurt and buried alive in Afghanistan». Independent Online. 2. mai 2002. Arkivert fra originalen 7. august 2009. Besøkt 7. august 2009. 
  5. ^ Dasht-e-Leili Photos; Sheberghan Prison and Pit Locations at Dasht-e-Leili, Physicians for Human Rights, Hentet 2012-02-19
  6. ^ «The Death Convoy Of Afghanistan». Newsweek. 25. august 2002. Besøkt 8. november 2012. 
  7. ^ «Archived copy». Arkivert fra originalen 26. august 2004. Besøkt 26. august 2004. 
  8. ^ Herman, Edward S. (september 2009). «The Times Remembers the Dasht-e-Leili Massacre». Z Magazine. Besøkt 7. september 2009. [død lenke]