Dark Souls

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dark Souls
Utvikler From Software
Utgiver From Software

Namco Bandai Games

Regissør Hidetaka Miyazaki
Komponist Motoi Sakuraba [1]
Spillmotor PhyreEngine [2]
Plattform Playstation 3, Xbox 360, PC
Sjanger Action-rollespill
Aldersgrense PEGI: 16

Dark Souls er et action-rollespill satt i en åpen verden, og ble utviklet og utgitt til Playstation 3 og Xbox 360 av det japanske spillselskapet From Software i Japan. Det ble utgitt til Playstation 3 og Xbox 360 av Namco Bandai Games internasjonalt. Dark Souls er den åndelige oppfølgeren til det Playstation 3-eksklusive spillet Demon's Souls. Dark Souls ble lansert i Japan den 22. september 2011, i Nord-Amerika den 4. oktober, 6. oktober i Australia og 7. oktober i Europa det samme året. En PC-versjon av spillet ble utgitt 24. august 2012 som kom med ekstra innhold og gikk under navnet «Prepare to Die-edition». Ekstrainnholdet som kom til PC-utgaven ble i oktober 2012 tilgjengelig som nedlastbart innhold til Playstation 3 og Xbox 360 under navnet «Artorias of the Abyss». [3]

Spillets historie er satt til kongeriket Lordran, og blir i liten grad formidlet til spilleren. Man må selv oppsøke og tolke informasjonen man får.

Spillbarhet[rediger | rediger kilde]

Lordran er en åpen verden, og man kan reise mellom de ulike områdene uten noen form for lastetid. Spilleren er i stand til å reise til og fra områder og utforske ulike deler av spillet sømløst, dog enkelte områder krever at man gjennomfører en spesifikk handling før det blir tilgjengelig. Når man starter spillet, etter å ha gjennomgått en kort opplæringsdel, blir man kastet ut i verdenen uten noen hint om hvilken vei man skal gå. For nye spillere kan dette gjøre at spillets vanskelighetsgrad blir verre og læringskurven enda brattere, da man risikerer å gå mot et av de vanskeligere områdene i spillet uten å bli fortalt om det. Trofaste Dark Souls-spillere mener at dette er et pluss, at spillet ikke holder spilleren i hånden og forteller en om hvor man skal gå og hvordan man skal komme seg videre. Poenget med Dark Souls er at man skal ta lærdom gjennom å prøve og feile - å dø er helt vanlig. Leirbål er spredd rundt om i Lordran, og fungerer som en rasteplass og et sjekkpunkt for spilleren. Å hvile ved et leirbål fører til at alle vanlige fiender gjenoppstår, mens spillerens helsemeter og helbredende flasker fylles opp sammen med eventuelle magiske formler man har brukt.

Spilleren kan enten være i vandød eller menneskelig form, og forskjellene er markante. Ved å være vandød kan man ikke tenne flammen ytterligere og dermed motta flere helbredende flasker, og man kan heller ikke tilkalle hjelp fra andre spillere, men man kan heller ikke bli invadert. Hvis man derimot er i menneskelig form, kan man tenne flammene, tilkalle hjelp, men også bli invadert av fiendtlige spillere. Hvis man dør mister man sin menneskelige form, alle sjelene man har oppsamlet. Det sistnevnte fungerer som valuta i spillet. Hvis man vil få tilbake sjelene man mistet, blir man nødt til å kjempe seg tilbake til dit man døde og plukke det opp uten at man dør en gang til. Dør man før man får plukket dem opp, blir de borte permanent. Hver gang man dreper en fiende blir man tildelt en viss sum sjeler, hvor mengden sjeler avhenger av hvor sterk fienden er. Tøffere og større fiender gir flere sjeler enn mindre og svakere fiender. Dark Souls har en flerspillermodus som er aktiv når spillet er koblet til internett. Online-funksjonen supplerer spillet med mange former for interaksjon mellom spillere som er koblet til internett. Man kan tilkalle hverandre for å få hjelp til å slå bosser, man kan invadere og drepe hverandre for å få sjeler, og i «Artorias of the Abyss» får man mulighet til å kjempe mot hverandre under kontrollerte forhold i en arena. Å invadere har blitt så populært at mange spillere lager nye karakterer og skreddersyr dem for å oppnå maksimal effekt av enkelte våpen og rustninger for å stille sterkere i kamper. Man kan finne mange oppskrifter på gode duellkarakterer på internett.

Handling[rediger | rediger kilde]

Man blir i liten grad eksponert for noen form for historie. Hendelser og deres betydning er ofte presentert slik at spilleren selv må tolke fremfor å bli vist frem og forklart skikkelig. Store deler av spillets historie og mystikken rundt verdenen blir formidlet til spilleren gjennom samtaler med karakterer rundt om i Lordran, beskrivelser av gjenstander eller korte mellomsekvenser. For det meste må spilleren selv sette bitene sammen.

I spillets første epoke, «Age of the Ancients», hersket eviglevende drager over verden. Så ble en flamme tent, og fra mørket som nå ble en motsetning til lyset som ble kastet fra flammen, kom fire sterke karakterer som fant hver sin Sjel. Nito, den første av de døde, ble med sin nylig ervervede sjel hersker over underverdenen. Han ble siden kjent som «Gravelord Nito». Heksen av Izalith fant en annen av de fire Sjelene, og hun og hennes døtre av kaos tok kontroll over de dype huler ved Izalith. Gwyn, Lord of Sunlight og hans trofaste riddere fant en Sjel, og den siste Sjelen, «the Dark Soul», ble funnet av en fordekt pygmé, et lite menneske. Disse utnyttet Sjelene for å bekjempe dragene, og sende menneskeheten og de nye gudene inn i en ny æra, kjent som «Age of Fire». Mange, mange år senere begynte flammene å falme, og Lord Gwyn, Solguden, ofrer seg for å holde liv i flammen. Samtidig rammes menneskeheten av et merke kjent som «Darksign», et merke som gjør mennesket udødelige, men for hver død, for hver gang sjelene forsvinner og poenget med livet forsvinner, blir disse vandøde sinnssyke, voldelige og blir kalt ”hul”.

Spillerens karakter er en vandød som ikke enda har blitt «hul». Man rømmer fra et område kalt Northern Undead Asylum, spillets opplæringsdel, og får høre profetien om «den Utvalgte vandøde» som flykter fra Northern Undead Asylum og som må gjennom en pilegrimsferd for å ringe de to «Bells of Awakening» i Lordran. Etter man har ringt i begge bjellene, én på toppen av en kirke i Undead Parish og en annen i dypet av den giftige sumpen i Blighttown, åpnes en port til et nytt område kalt Sen’s Fortress. Dette vekker også en slange fra verdens opprinnelse, «Kingseeker Frampt». Han forteller spilleren at han eller hun er den Utvalgte som må etterfølge Lord Gwyn og få flammen til å brenne enda lenger. For å gjøre dette må spilleren dra til den guddommelige byen Anor Londo og få tak i en gjenstand ved navn «Lordvessel», som de fire Sjelene må ofres til for å kunne reise videre til den første flammen. Spilleren må så få tak i de fire Sjelene. Lord Gwyns Sjel har blitt delt opp og gitt til både dragen Seath the Scaleless, den stolte dragen som forrådte sitt eget slag i sinne over sin egen mangel på udødelighet, og til monsteret «Four Kings», som tidligere var de fire herskerne over byen New Londo, som ble korrumperte og forvist til dypet, avgrunnen. For å få tak i den tredje Sjelen må spilleren ned i dypet for å komme til Gravelord Nito, den første av de døde, og bekjempe ham og en horde av skjeletter. Den fjerde Sjelen finner man i dypet av Izalith , hvor heksen og hennes døtre av kaos har blitt transformert til digre demoner på grunn av et mislykket forsøk på å gjenskape den første flammen.

Etter å ha ofret de fire Sjelene til «Lordvessel», kan man endelig nå den første flammen. Der må man bekjempe Lord Gwyn. Når spilleren har beseiret Gwyn, den siste bossen, kan man velge å forlenge flammen eller å la verden gå inn i en ny æra, «Age of Dark», hvor spilleren blir Herren av mørket.

Referanser[rediger | rediger kilde]