Danefæ

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Danefæ (fra norrønt, «død manns» eller «herreløst gods») er gjenstander fra fortiden, herunder mynter, som er funnet i Danmark, hvortil ingen kan godtgjøre sin rett som eier, og som er fremstilt av verdifullt materiale eller har særlig kulturhistorisk verdi. Slike gjenstander tilhører staten og skal avleveres til Nationalmuseet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bestemmelsene om danefæ kan følges tilbake til de middelalderske landskapslover, for eksempel Jyske Lov av 1241, som bestemmer at «hvad ingen ejer, det ejer kongen. Finder nogen mand guld eller sølv i høje eller efter plov eller på nogen anden måde, da skal kongen have det». Den første «moderne» riksloven, Christian Vs Danske Lov av 1683, har nogenlunde samme bestemmelse i 5. bok, 9. kapittel, artikkel 3.

I de følgende hundre år utvides bestemmelsene til også å gjelde andre gjenstander enn edelmetall, og i en kongelig forordning av 1737 og en såkalt Placat av 7. august 1752 innskjerpes igjen at: «Guld, sølv, metal og anden skat, som findes enten forborget i jord, mark eller hus eller andetsteds, og som ingen kender sig ved, det kaldes Danefæ, og hører kongen alene til og ingen anden.»

Særlig interessant er beslutningen om å honorere finneren: «Hvo, som måtte finde gamle mønter og andet, som formeldelst det ælde og særdeles beskaffenhed af nogen rarhed kan anses, skal imod at samme til Vores rentekammer behørigen indsendes, derfor af Vores kasse nyde, efter dets værd fuldkommen betaling.».

På dette tidspunkt endres Danefæ-begrepet altså til også å gjelde «rare» saker generelt, altså funn med historisk verdi, liksom finneren for sin uleilighet kan forvente belønning, og i motsatt tilfelle forvente straff hvis funnet ikke innleveres, eller behandles utilbørlig (for eksempel ødelegges).

Da Kunstkammeret ble nedlagt i begynnelsen av 1800-tallet, overgikk samlingene, som jo opprinnelig hadde vært kongens eiendom, til staten. I 1807 ble Den Kongelige Kommission til Oldsagers Opbevaring nedsatt, hvilket var begynnelsen på Nationalmuseet. Danefæ-bestemmelsene er siden, stort sett uendret, blitt ivaretatt av denne institusjonen.

Det er Nationalmuseets direktør, Rigsantikvaren, som på vegne av samfunnet og kongemakten håndhever bestemmelsene.

Ved revisjon av naturfredningsloven i 1969, ble det i kapittel 7 tilføyet følgende bestemmelse: «Findes der under et jordarbejde grave, gravpladser, bopladser, ruiner eller andre jordfaste fortidsminder, skal arbejdet standses i det omfang, det berører fortidsmindet. Fundet skal straks anmeldes til rigsantikvaren, og de fundne genstande skal efter anmodning afleveres til samme.»

Klassifisering av danefæ[rediger | rediger kilde]

Danefæ omfatter tre grupper eller klasser:

  1. Eksklusivt danefæ. Funn av gull og sølv, og funn hvor disse inngår. Likeledes forarbeidet rav, elfenben og edle stener, mynter av enhver art og hvilket som helst materiale.
  2. Funn av annet slags metall, kobber, tinn, bronse, jern m.v. Dessuten glass. Det er avhengig av karakter og omstendigheter om funn av denne klassen ubetinget er danefæ.
  3. Funn av organisk materiale såsom ben, tre, skinn, etc. eller uorganiske som flint, sten, ler m.v.

Hertil er i de senere år blitt tilføyet bestemmelser om danekræ, som dekker over zoologiske og naturhistoriske sjeldenheder.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]