DTS

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

DTSDigital Theater Systems, er betegnelsen på et multikanal digitalt lydformat som brukes både i offentlige kinoer og private i hjemmekinoer. Systemet er utviklet av DTS Inc., som ble startet av blant annet filmregissør Steven Spielberg som i 1991 ikke var tilfreds[trenger referanse] med de lydsystemer som fantes i offentlige kinoer på den tiden, og utviklingen av DTS startet samme år.

DTS debuterte på kinoer i Steven Spielbergs egen film Jurassic Park i 1993, og kom for første gang til forbrukermarkedet i 1997 med Jurassic Parklaserdisk.

DTS vs Dolby Digital[rediger | rediger kilde]

DTS' nærmeste mer utbredte «konkurrent» er Dolby Digital som debuterte i kinoer januar 1992 i filmen Batman Returns og til forbrukermarkedet i 1995 i filmen Overhengende fare.

Nye dvd-utgivelser kommer gjerne med både Dolby Digital og DTS lydspor, men det mest utbredte[trenger referanse] er likevel Dolby Digital. DTS skal være et bedre system[trenger referanse] enn Dolby Digital, da DTS har en bitrate på 768 eller 1536 kbit/s mot Dolby Digital som bruker 384 eller 448 kbit/s. Den mer enn doble bitraten på DTS-sporet skal visst nok gi et mer troverdig lydbilde med større dynamisk omfang og mindre støy.

5.1[rediger | rediger kilde]

DTS leverer som oftest 5.1-lyd, noe som betyr separate lydspor til 6 separate høyttalere, 2 front-høyttalere, 1 sentrert høyttaler i front, 2 surround-høyttalere bak og et separat lydspor for subwoofer som kalles LFE - Low Frequency Effects (lav-frekvens-effekter) og er som navnet tilsier dedikert til de laveste frekvensene i lydbildet.

Det finnes også 7.1-lyd. Dette betyr at lydbildet er delt opp i 8 separate lydspor som sendes til 8 separate høyttalere i hjemmekinosystemet. De to ekstra høytalerne er på hver side mellom front- og bakhøyttalere.