DJF3
| DJF3 | |||
|---|---|---|---|
 DJF3 | |||
| Informasjon | |||
| Sporvidde | 1 435 mm | ||
| Produsent | CRRC Changchun Railway Vehicles Co., Ltd | ||
| Byggeår | 2004 | ||
| Antall bygget | 2 | ||
| Tjenesteår | 2007–2010 | ||
| Passasjerer | 634 | ||
| Tekniske spesifikasjoner | |||
| Lengde (o.b.) | 237,324 mm | ||
| Vognlengde | 26212 mm | ||
| Bredde | 3300 mm | ||
| Høyde | 3840 mm | ||
| Drivkraftoverføring | AC-DC-AC | ||
| Strømsystem | 25 kV 50 Hz | ||
| Topphastighet | 210 km/t | ||
| Ytelse | 6,360 kW | ||
DJF3 er litt uvanlig ettersom dette motortogsettet ved det første inntrykket minner om en klone av det tyske høyhastighetstoget ICE 3. To eksempler var bygd og levert av den kinesiske fabrikken i Changchun hvor man hadde tatt til seg mye lærdom fra tidlige prosjekter som DJJ1-togsettet for Guangzhou-Shenzhen jernbanen. De er også kjent under sitt navn «Changbaishan», ordet «shan» mente fjell på norsk.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
Utseendet minnet sterkt om ICE 3-toget fra Siemens i Tyskland medregnet førerposisjonen med det usedvanlige frontvinduet. Mye av de tekniske komponentene i byggingen av de to togsettene hadde sitt opphav i Adtranz togsprodusentkonsernet som hadde leid ut et X2000 krengetog til Kina, innledet en involvering som kulminerte i egne fabrikk i fremtiden, Bombardier Sifang Transportation Ltd. Det første høyhastighetstoget i Kina (CRH1) som settes i masseproduksjon, kom derfra.
Det var dyrt for kineserne å kjøpe til seg utenlandsk jernbanemateriell ved århundreskiftet, og dermed ønsket man å produsere egne togsett uten å involvere utlendingene dypere inn i det innenlandske markedet. Det var også i ledd med ambisjonene om å ha egne innfødte jernbanemateriellproduksjon ved århundreskiftet. Prosjektet som produserte DJF3-togsettet, demonstrerte allikevel at man fremdeles hadde et stykke igjen for å være på det samme nivået som de utenlandske produsentene. Lisensproduksjon og åpning av markedet for større komponentimport ble den meste foretrukne strategien for jernbaneopprustningen i Kina.[2]
Byggingen av DJF3 togsettet ble avsluttet i 2003, men leveringen fant ikke sted før i det neste året, da et testprogram startet. Man hadde blant annet brukt toget på eldre og mindre utbygde traseer i tillegg til nybygde traseer mer beregnet for høyere hastighet, for å skaffe inn kunnskap om trafikk på gjennomsnittlig 200 km/t. Under testkjøringene nådde toget sin maksimal hastighet på 254.5 km/t i oktober 2004.[3] Testprogrammet ble avsluttet i sommeren 2005, og toget var satt i opplag fram til det var besluttet å sette det i kommersiell drift fra 10. februar 2007.
Som med forgjengerne hadde de to togsettene hver på ni vogner - seks motorvogn med motoriserte aksler og tre passasjervogn - også alvorlige pålitelighetsproblemer med sine komponenter i løpet av den intensive virksomheten som passasjertog. Teknisk svikt var ikke uvanlig, og det hadde vært alvorlige episoder som fulgt til halt for togsettene på jernbanen mellom Shenyang og Dalian ut på halvøya Liaodong. I februar 2010 ble de to DJF3 togene tatt av skinnene og satt i opplag på ubestemt tid etter man hadde fått nyere og mer påliteligere togmateriell på plass. De var i 2012 overført til et depotområde sammen med et DJJ2-tog.
Navnet «Changbaishan» henvist til et fjell som het Changbai, i Jilin-provinsen ikke langt fra grensen mot Nord-Korea, noe som reflekterte opprinnelsen av byggestedet i Changchun i den samme provins.[4]
Utseendet på DJF3-togsettene hadde vekte oppsikt for jernbanekjennere etter offentliggjørelsen i 2004, ikke minst da de var presentert fra fabrikken i hvite farger med en rød stripe akkurat som på det tyske ICE 3-toget. Med denne fargesettingen var det nesten ikke mulig å skille det kinesiske motortogsettet fra det tyske. Dette var senere rettet på ved å skifte ut rødfargen med blåfargen på stripen.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «长春轨道客车股份有限公司2004 年大事记». 长春轨道客车股份有限公司. Arkivert fra originalen 15. desember 2007. Besøkt 15. oktober 2012. «Arkivert kopi». Archived from the original on 15. desember 2007. Besøkt 28. juli 2017.
- ^ Murray Hughes, s. 126
- ^ «国产首列子弹头高速列车“长白山”号露脸». 新浪新闻. 16. september 2004. Besøkt 15. oktober 2012.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. juli 2016. Besøkt 22. juli 2017.
- ^ Murray Hughes, s. 124
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Murray Hughes, The Second Age of Rail - a History of High-speed Trains 2015 utgitt av The History Press ISBN 978-0-7509-6145-5