Croque-mort
Le croque-mort er et fransk begrep for en begravelsesagent som var ansvarlig for plassering av lik i kister samt transport av disse til kirkegården.
Opprinnelse[rediger | rediger kilde]
En forklaring på begrepets opphav er at likbæreren, på fransk le croque-mort, var en person som skulle bite kadavrene i (stor)tåen for å forsikre seg om at de var døde (av verbet croquer som betyr å knase/bite i). Denne forklaringen har likevel ikke støtte i kildene, og tilhører derfor mest sannsynlig (by)legendene.
En annen forklaring kommer fra de store pestepidemiene som herjet Europa i det 14. århundre. De døde var så mange (og smittsomme, fryktet man) at de ansvarlige brukte likbærere, kallet crocs (av det franske substantivet hake eller krok), for å samle sammen likene før de ble brent. Som følge av forskjellige regionale språkvarianter i skrift og tale, ble ordet croc etterhvert uttalt croque, og begrepet gikk over til å bli brukt i betydningen den som «knaste» (croquait) de døde.
Le dictionnaire de l'Académie française bruker om verbet croquer den gammelfranske betydningen å «trylle bort» eller «å la forsvinne».