Concertino

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Concertino (Italiensk: liten konsert) var i barokken en betegnelse på en instrumental solistgruppe. Begrepet ble framfor alt brukt i forbindelse med musikkformen concerto grosso hvor en concertino-gruppe spiller mot det fulle orkesteret (ripieno, dvs. tutti) og i den klassisistiske formen Sinfonia concertante.

I den opprinnelige italienske concerto grosso besto concertinoen vanligvis av strykere, i Tyskland ofte også blåsere.