Common law

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Common Law)
Hopp til: navigasjon, søk
Kart som viser ulike rettssystemers utbredelse. Common law markert i rødt.

Common law (engelsk: «felles lov»)[1] er i utgangspunktet på midten av 1300-tallet «Englands uskrevne og sedvanlige lover som praktisert i kommentarer i gamle saker» i motsetningen til statute law, nedskrevet lov som vedtatt av parlamentet.[1]

I dag har common law to betydninger. I sin alminnelighet beskriver begrepet den engelske rettsordningen og de rettsordninger som bygger på denne, som den australske eller jamaicanske. I denne betydningen er common law en rettsfamilie som skiller seg fra begrepet civil law, som betegner de kontinentaleuropeiske rettsordningene og de rettsordninger som bygger på disse (for eksempel den japanske rettsordningen).

Innenfor denne rettsfamilien brukes begrepet om den del av rettsordningen som skapes gjennom domstolsavgjørelser. En domstolsavgjørelse er ifølge engelsk rett alltid et prejudikat, det vil si et utslag som innebærer at domstoler av samme og lavere rang er bundet av den prinsipielle regel som ligger til grunn for utslaget i dommen. I den rett som gjelder i England, Nord-Irland og Wales er den eneste domstol som ikke er bundet av sine egne prejudikat Overhuset. Før 1966 regnet man også Overhuset å være bundet av sine egne prejudikater.

Den prinsipielle regelen kan ha blitt skapt tidligere av en domstol av høyere eller samme rang, eller skapt av domstolen i det særskilte tilfellet. Denne delen av rettsordningen er altså skapt av dommerne, ikke av lovgiver. De domstolskapte reglene gjelder så lenge ikke lovgiver gir en fra domstolsavgjørelsene avvikende lov.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «common law (n.)», Online Etymology Dictionary


jusstubbDenne jusrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.